Det satses på forskning og utdanning som aldri før
Budsjett. Forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen prioriterer høyere utdanning høyt, og at sektoren sett under ett aldri har hatt bedre rammer og mer penger enn nå, svarer statsråd Iselin Nybø på Khrono-redaktørens kommentar.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I budsjettet for 2020 utvider vi studiestøtten til 11 måneder, vi starter arbeidet med nytt vikingtidsmuseum, vi satser på desentraliserte studieplasser og for femte året på rad bruker vi mer enn 1 prosent av bruttonasjonalproduktet vårt på forskning.
Vi er langt fra ferdige, men faktum er at vi bruker mer penger enn noen gang på våre universiteter og høgskoler.
Iselin Nybø
Målet for regjeringen er å skape et grønnere, mer moderne og tryggere Norge. Da er forskning og høyere utdanning helt avgjørende. I Khrono-redaktør Lie sin kommentar om budsjettet kan man få inntrykk av at det kuttes mer enn det satses. Hun påstår blant annet at regjeringen har kuttet historisk mye i bevilgningen til forskning, universiteter og høgskoler. Det er feil, og er en urimelig påstand.
Universiteter og høgskoler har hatt en realvekst på 16,8 prosent siden 2013 til gjeldende forslag, det vil si at de til sammen har fått tildelt 5,6 milliarder kroner mer. Det viser at regjeringen prioriterer høyere utdanning høyt, og at sektoren sett under ett aldri har hatt bedre rammer og mer penger enn nå.
For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, må vi fortsette moderniseringen og effektiviseringen i offentlig sektor. Selv om det er krevende å effektivisere, så må alle som forvalter fellesskapets midler hele tiden spørre: Kan vi jobbe smartere? Universitets- og høgskolesektorens bidrag gjennom ABE-reformen fordelt over seks år består av om lag 1,4 milliarder kroner. Det høres kanskje mye ut, men i samme periode har sektoren fått om lag 225 milliarder kroner i samlede overføringer. Det er en sum som fortjener å bli gjentatt: 225 milliarder kroner. Det setter effektiviseringskuttet i perspektiv.
Det har også vært en stor økning i satsingen på forskning under denne regjeringen. Vi foreslår å bruke 12,5 milliarder mer i 2020 enn i 2013. Så har Lie rett i at vi i budsjettet reduserer bevilgningene til Forskningsrådet med til sammen 484,3 millioner kroner. Dette er et ettårig kutt, og tas av midler som Forskningsrådet har på bok og som har samlet seg opp over flere år. Reduksjonen vil ikke påvirke forskningsaktiviteten neste år og Forskningsrådet skal opprettholde nivået på sine planlagte utlysninger. Realnedgangen i forskning er mindre enn dette ettårige kuttet.
Lie stiller spørsmål om hva som blir stående igjen etter Erna Solbergs firepartiregjering innen forskning og høyere utdanning.
Vi er langt fra ferdige, men faktum er at vi bruker mer penger enn noen gang på våre universiteter og høgskoler. Vi har en langtidsplan for forskning og høyere utdanningen som sikrer langsiktighet og opptrappingsplaner. Den norske returandelen fra Horisont 2020 er rekordhøy. Vi har løftet satsingen på forskning til over en prosent av BNP. Vi har mer enn doblet satsingen på studentboliger og studentene får nå en måned mer i studiestøtte enn tidligere. Vi har startet byggingen av Livsvitenskapsbygget på Universitetet i Oslo. Nå starter vi byggingen av nytt vikingtidsmuseum. Vi har gitt klarsignal til oppstart av forprosjektet ved nye campus NTNU i Trondheim. Og vi fullfører byggingen av Campus Ås.
Det er noe av det som vil bli stående igjen Erna Solbergs firepartiregjering. Vi skal fortsette satsingen på studentene, på universitetene og høgskolene og på forskningen så lenge velgerne gir oss lov.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!