LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Jobbreise
Brukte fire dager på tog gjennom Europa for å komme på et møte
Unni Eikeseth og Annette Lykknes ved NTNU foretrakk tog framfor fly da de skulle delta på et møte og undervise på en sommerskole i Lisboa i sommer.
Publisert
Sist oppdatert
«Klart ein kan vere akademikarar utan å fly!» erklærte førstelektor Unni Eikeseth på Twitter i slutten av juni. Responsen var laber: Er det dette skattepengene går til, ble det spurt i kommentarfeltet.
Fra Trondheim sentralstasjon startet den møysommelige togturen til Portugals hovedstad. 4,5 dager tok det før Annette Lykknes og Unni Eikeseth var framme.
Målet for turen var å delta på et avsluttende prosjektmøte i regi av et Erasmus-prosjekt og en sommerskole, der også fem NTNU-studenter deltok.
— Jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte å fly, slår Unni Eikeseth fast.
— Alle må ta ansvar
Den siste flyturen hun tok i jobbsammenheng var i januar 2019. Deretter har hun tatt noen private flyreiser, men har prøvd å la være. Argumentasjonen er at det er skadelig å fly. Da Erasmus-prosjektet skulle avsluttes med en sommerskole i Lisboa, var verken Eikeseth eller Lykknes i tvil: Ok, da må vi reise dit med tog.
For Unni Eikeseth er dette alvor. Hun kan ikke få understreket nok hvor alvorlig klimakrisa er, og viser til blant annet de varmerekordene som har vært i verden, fire dager på rad. Forskeren har også denne sommeren slått alarm om uvanlig høye temperaturer i Nord-Atlanteren og om uvanlig stor smelting av is i Antarktis. For å nevne noe.
— I denne situasjonen må vi alle ta ansvar og gjøre alt vi kan for å unngå utslipp av CO₂, som kan bidra til skadelige klimaendringer. Vi som jobber ved NTNU og har «Kunnskap for en bedre verden» som slagord, må særlige vise dette med handling.
— Jobber mer effektivt
Professor Annette Lykknes reiser veldig mye i forbindelse med jobben.
I årene før pandemien har hun hatt dårlig samvittighet fordi hun flyr så mye. Hun har alltid reist til Oslo med tog, men bestemte seg så for å forsøke å reise med tog også på lengre jobbreiser utenlands.
Rett før pandemien tok hun toget til Tyskland, men fløy tilbake. Etter dette forsøket bestemte hun seg for å reise med tog begge veier på neste reise.
Første forsøk etter pandemien ble en reise Trondheim-Nantes (Frankrike) og tilbake i mars i fjor. I høst reiste hun med tog til Brussel, London og Slovenia, i vår til Leiden og Vilnius, der hun også måtte ty til buss og ferje på grunn av manglende togtilbud.
I høst skal hun reise med fly for første gang på 3,5 år, men kan hun ta toget, og det er mulig, så er hun fast bestemt på å gjøre det.
— Først var det at jeg ville fly mindre av miljøhensyn, men jeg har alltid likt å reise med tog. Jeg liker roen og at det er lite stress. Jeg jobber utrolig bra på toget og opplever at jeg jobber mer effektivt der.
— Bare å trekke opp PC-en
Unni Eikeseth sier det gikk fint å være på toget i alle disse dagene. De hadde rabatt på interrailbilletter og reiste på første klasse. De satt godt og jobbet kontinuerlig underveis.
— Vi fikk gjort unna ting vi ellers gjør på kontoret. Jeg sensurerte masteroppgaver, planla neste års semester og svarte på e-poster. Det fungerte veldig godt. Det var bare å trekke PC-en opp av sekken og begynne å jobbe.
For Annette Lykknes er det perfekt å reise med tog. Da kan hun forberede seg mentalt også til den konferansen eller møtet hun er på vei til. På turen til Lisboa hadde hun utskrift av tekster fra ph.d.-studenter og leste bokmanus.
— For meg er det mye mer stressende å reise med fly.
Speider kastet opp
Alt gikk ikke helt på skinner underveis. Eikseth var litt seint ute og fikk ikke sovekupé fra Hamburg til Basel. Det så hun først ikke så mørkt på, det gikk sikkert an å legge setene bakover slik det er på norske tog. Men på det østerrikske toget gikk det ikke.
— Det var ganske ubehagelig. Og så kom det en hel gruppe med speidere, der én var dårlig. Han kastet opp mye. Det var ei slitsom natt. Men så var det å gå på toalettet, skvette vann i ansiktet og så følte jeg meg kvikk igjen. Det gikk fint.
Ellers framhever Eikeseth alt det fine landskapet som passerer forbi. På turen fra Madrid til byen Badajoz ved grensa til Portugal, så de blant annet en borg og en akvedukt, og i tillegg traff de mange hyggelige folk underveis.
— Jeg fikk møtte igjen en gammel studievenninne i Basel da vi hadde et par timers stopp der. Det var veldig hyggelig.
— Ressurssløsing!
Noen av reaksjonene som kom på Twitter da Eikeseth fortalte om den lange togturen, handlet om at dette må være gigantisk ressurssløsing, at det ikke kan være store krav til produktivitet i akademia og at det er misbruk av skattepenger.
— Jeg skjønner at det kan virke ekstremt å reise så langt med tog. Det er ikke noe jeg vil gjøre hvert år, og det blir lenge til neste gang. Jeg forstår også at det ikke bare er for folk med familie å gjøre dette så ofte. Men for meg var det viktig å vise at det går an å gjøre dette og at det er fullt mulig på kortere turer. Helt til Lisboa er nok ganske ekstremt, men også det går an, sier Eikeseth.
Enda lettere hadde det vært å ta slike reiser hvis det var flere nattog som gikk. Før var det et nattog fra grensa til Frankrike til Lisboa, det ville spart dem for mye tid.
Annette Lykknes forstår også at det kommer reaksjoner når folk kan se dem foran en fin bygning i en fin by i Europa.
— Inntrykket av at det ikke kan jobbes effektivt på tog er helt feil. Jeg jobber så mye at det nesten blir for mye. Jeg kan sitte pal i 10 timer, og så kjenner jeg at nå trenger hodet hvile. Og om det er lørdag, søndag eller kveld, så er det jobbing.
Reiste så billig som mulig
Det viser seg under intervjuet at Lykknes er en skikkelig togentusiast.
— Det er en kjempeverdifull tid på toget, som jeg elsker å ha. Den gir meg en ro som jeg mange ganger ikke får på kontoret.
Eikeseth sier folk selvfølgelig skal stille spørsmål om hvordan pengene blir brukt i akademia. Hun tror folk kanskje ikke er klar over hvor mye gratis akademikere jobber. Lykknes viser til at man i akademia ikke får ekstra betalt for å være på reise, heller ikke for arbeid man gjør på kveld eller i helg generelt.
Eikseth understreker at hun har erfaring fra andre bransjer hvor hele reisen er ekstra betalt arbeidstid. Slik er det ikke i akademia.
De prøvde også å bo veldig billig når de kunne. Det var ikke så lett i Paris og Barcelona. I Madrid delte de rom og hadde et bad på gangen, da betalte de under 500 kroner hver for overnatting. De har prøvd å holde utgiftene nede. Eikeseth påpeker at det er ganske dyrt å fly også, de måtte fort ha punget ut med totalt 8-9000 kroner til Lisboa og tilbake.
— Det er helt ok å stille spørsmål om pengebruk, men jeg synes det er en diskusjon vi må ta. Skal vi bruke mer klimavennlige alternativ, så koster det ofte litt mer, sier hun.
Ikke lett å planlegge
Annette Lykknes sier det har vært en terske å reise med tog gjennom Europa. I motsetning til fly, er det ikke like enkel tilgang på søkemotorer som hjelper dem å legge opp reisa. Hun har fått mye hjelp fra Facebook-gruppa som heter Togferie. Der deler folk tips og kunnskap. Men det er ikke en enkelt sak å reise utenfor Norges grenser med tog og legge opp ei rute.
-- Selv om det er mange muligheter for reisesøk i en app, kan vi ikke betale alle reiser på ett sted. Jeg har brukt mange timer på å legge opp reiser. Jeg har erfart at jeg vil ha et par timer mellom togene, for å unngå stress og at jeg mister neste tog. Jeg har også lært meg at vi ikke bør komme fram seinere enn klokka 22 om kvelden for å få hvilt hodet.
Mye kan skje underveis under planlegging av turen. Plutselig er det banearbeid og toget går ikke likevel. For eksempel ønsket de å reise til Storlien med nattog og ta et tidlig tog derfra. Men så var det røddag i Sverige og ikke mulig likevel. Da var de nødt til å tenke nytt.
— Det er gøy å sette opp ruta, men også slitsomt.
Når du endelig tror du har ei rute, så går det ikke likevel.
Lykknes vil understreke at dette skjer under planlegging av turen. Hun har aldri opplevd banearbeid og avlyst tog etter at turen er bestilt.
— Bør ha tog som spesialitet
Ved NTNU er de forpliktet til å bruke reisebyrået Berg-Hansen. Lykknes sier det går veldig greit å bruke selskapet når de skal fly. Men de tilbyr ikke hjelp når tog skal benyttes utenfor Norge.
— Vi må gjøre mye selv og det krever litt erfaring. Det har vært en terskel for meg også, men jeg har hatt såpass stor motivasjon for å gjøre det, jeg har starte i det små og utvidet gradvis. Det er sikkert flere som vil prøve, men som gir opp. Hvis NTNU hadde hatt avtale med et reiseselskap som har tog som spesialitet i tillegg, S så kunne det hjulpet mange.
— I tråd med retningslinjene
Ingfrid Thowsen er instituttleder for Institutt for lærerutdanning ved NTNU, hvor Eikeseth og Lykknes jobber.
— Det er positivt at noen finner en slik løsning på jobbreise. Det er i tråd med retningslinjene for NTNU. Vi oppfordrer til å vurdere miljøalternativer ved reise, bruke tog mer enn det vi har gjort og ellers få ned antallet reiser.
Thowsen viser blant annet til at de oppfordrer til å kombinere flere ting på samme tid, for eksempel forskningssamarbeid og ulike konferanser som kan foregå samtidig.
— Det å ta tog koster mer og tar lengre tid, men noen ganger kan det være hensiktsmessig ved at du kan bruke for eksempel kupéen som kontor.
— Nå er det ikke så lett å planlegge turer med tog i utlandet, i motsetning til flyreiser. Er det noe du mener NTNU bør jobbe for å få til?
— Det er Berg-Hansen som er operatøren, men oppfordringa fra NTNU er at når man søker om alternativer, så skal tog også komme opp som et naturlig alternativ i vår rammeavtale.
-- En egen ro
Vel tilbake i Trondheim tar Annette Lykknes til orde for verdien ved å reise sakte.
— Den roen som en sakte reise gir, er veldig verdifull for meg. Jeg får tid til å tenke kreative og lange tanker. Jeg har funnet en fin rytme, spesielt på lange strekninger som Trondheim til Oslo. Av og til har jeg tatt nattog, men foretrekker dagtog. Det å sitte helt rolig i de 6-7 timene det tar til Oslo, gir en egen ro, som ikke noen annen reisemåte kan gi meg.
