Søknadsfrist hos forskningsrådet

Bruker timevis på å tilpasse CV og søknad: — Kaster bort skattebetalernes penger

Det er lite som tilsier at dette skal ta flere timer, svarer Forskningsrådet.

Professor ved Universitetet i Oslo, Tore Wig, er frustrert over at han og andre forskerkollegaer i en kaotisk og tidspresset periode må bruke mye tid på å tilpasse CV-ene og søknadene sine til Forskningsrådets nye maler.
Professor ved Universitetet i Oslo, Tore Wig, er frustrert over at han og andre forskerkollegaer i en kaotisk og tidspresset periode må bruke mye tid på å tilpasse CV-ene og søknadene sine til Forskningsrådets nye maler.
Publisert

Du sitter konsentrert på hjemmekontoret, på kjøkkenbordet eller i stua, og har god tro på forskingsprosjektet du skal søke om midler for til Forskningsrådets frist den 20. mai.

Så piper vaskemaskinen, eller så kommer skrikende unger og skjærer gjennom konsentrasjonen. Eller så må kanskje hunden ut en tur.

Så kommer du på det: Du må fortsatt bruke massevis av tid til å tilpasse søknaden og CV-en din og alle andre deltakere i prosjektet til Forskningsrådets nye maler.

Dit kom statsviter og professor Tore Wig, ved Universitetet i Oslo, og skrev i frustrasjon dette på Twitter:

«Takk til @forskningsradet som ikke lar muligheten til å skape nye transaksjonskostnader gå til spille. Hvert år en ny mal (for cv, søknad e.l.). Godt at tidspressede norske forskere med skattebetalt lønn bruker tiden sin på å tilpasse cvene sine hvert år til ny mal!»

Tweet-meldingen har til nå høstet 50 likerklikk.

— Obskure retningslinjer

Med transaksjonskostnader mener Wig alle merkostnadene som kan knyttes til selve prosessen med å søke, som ikke har med innholdet i forskningsprosjektet å gjøre.

— Jeg synes jo at Forskningsrådet skaper en del unødvendige transaksjonskostnader for oss som skal søke. Både knyttet til hva som skal stå i søknaden, men også andre obskure retningslinjer (som malene, journ. anm.), som forskere og forskningsadministrasjoner rundt omkring bruker flere årsverk på å tolke, utdyper Wig til Khrono.

Forskningsrådet opplyser at de forventer rundt 2000 søknader til fristen 20. mai, og hver enkelt søknad har anslagsvis mellom 5 og 15 deltakere. Så det er mange søknadsskrivere og CV-tilpassere dette potensielt angår.

To ukers arbeid

Wig opplever at det brukes mye tid ved norske institusjoner på å tolke Forskningsådets søknadsmaler, men at ingen egentlig har noe klart svar på hva Forskningsrådet vil ha i dem.

Det er både nye maler for CV-er, søknader og spesiell språkbruk som Wig trekker fram som han mener er problematisk.

— Det sitter hundrevis av mennesker, med høye lønninger, som altså bruker tid på å tilpasse søknadene og CV-ene sine til nye maler. Det er frustrerende og har ikke noe med primærvirksomheten å gjøre, sier Wig.

I hans eget tilfelle sitter han nå med et forskningsprosjekt som han har skrevet inn i en annen mal.

— Det å endre den prosjektbeskrivelsen til årets mal tar meg to ukers arbeid. Man vil naturligvis gjøre så godt arbeid som mulig og maksimere sannsynligheten for å få tilslag, så man bruker jo tiden også på å pusse på formuleringer og tolke hva de vil ha i den nye malen. Og det tar lang tid, sier Wig.

Wig har forstått det slik at Forskningsrådet har endret malene for å gjøre de likere de fra det europeiske forskningsrådet (ERC).

— Men den er ikke veldig lik ERC sin mal. Så hvis man skal søke samme prosjekt to steder, så må man gjøre veldig mye jobb med å oversette, sier Wig.

— Det blir en slags teologi

Professoren mener at transaksjonskostnadene blir forsterket av at malene må skrives i et språk som forskere til vanlig ikke bruker.

Han trekker frem ord som novelty, excellence, objectives og ambitions.

I søknadsmalen skal man skrive en del om «societal impact» og «academic impact», og så er det en tilleggsdel i selve skjemaet som heter «Outcomes and impacts», forklarer Wig.

— Man skal skrive disse delene med forskjellige ord. Det gir enda en ekstra transaksjonskostnad, sier Wig og legger til:

— Det blir en slags teologi, hvor man forsøker å tolke nyansen i hva disse begrepene betyr, det er såpass obskurt. Det er også preget av litt sånn konsulentaktig næringslivsspråk som forskere ellers ikke bruker. Derfor bruker man mye mer tid å tilpasse søknadene malen fordi man ikke formidler det på samme måte til vanlig, sier Wig, som mener dette er å kaste bort skattebetalernes penger.

Endret etter tilbakemelding fra søkerne

Det har vært flere diskusjoner mellom Forskningsrådet, Universitets-og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena om hvordan avhjelpe forskere i en kaotisk tid som følge av koronapandemien.

Man landet til slutt på at å skyve fristen for å levere forskerprosjekt-søknader fra den 6. mai til den 20. mai var et godt tiltak.

— Om forskere nå bruker timer på å tilpasse CV-ene og søknadene sine til en ny mal i år, hvorfor lar man dem ikke få levere CV-er etter fjorårets mal eller i den malen de selv ønsker, for å avhjelpe i denne situasjonen?

I 2019 endret Forskningsrådet mal for CV, slik at vår mal ble lik som malene som EU bruker. Dette ble gjort etter ønske fra søkerne våre, som vi jevnlig ber om tilbakemeldinger fra gjennom ulike brukerundersøkelser. Etter nye tilbakemeldinger fra brukerne våre om at den nye malen var for vanskelig å fylle ut, valgte vi å gjøre noen justeringer for å gjøre den enklere i 2020. Vi mener at det er lite som tilsier at man skal bruke flere timer på gjøre disse endringene, svarer administrerende direktør John-Arne Røttingen, i en e-post.

Malen i 2019 var, ifølge Forskningsrådet, lik den fra ERC, men tilbakemeldingene som kom inn gikk på at den var for spesifikk, og at flere ønsket en mer generell mal.

Han opplyser at de som søkte på hasteutlysningen for midler til forskning på spørsmål relaterte til koronapandemien, måtte bruke samme mal som de som søker midler den 20. mai.

På spørsmål om ordbruken i malene, svarer Røttingen følgende:

— Malen for prosjektbeskrivelse ble endret i 2019 for at prosjektbeskrivelsen skulle svare på de kriteriene som ekspertene vurderer søknadene på. Dette er kjent terminologi, og vi bruker den slik at vi ligger så tett opp til EU som mulig. Vi ber om at søknaden skrives på engelsk fordi vi bruker utenlandske eksperter, skriver Røttingen i e-posten.

John-Arne Røttingen, adm. dir. i Forskningsrådet, sier de har gjort endringer på malene etter ønsker fra søkerne.
John-Arne Røttingen, adm. dir. i Forskningsrådet, sier de har gjort endringer på malene etter ønsker fra søkerne.

Ønsker to-trinnsprosess

I hasteutlysningen, der prosjektene som fikk tildelt penger nylig ble annonsert, kjørte Forskningsrådet en to-trinnsprosess. Fagmiljøene leverte først skisser som de fikk uformelle tilbakemeldinger på, før noen gikk videre og leverte fullstendige søknader.

Det gjorde at Forskingsrådet fikk en del færre søknader på utlysningen. Der over 100 sendte inn skisser, endte de til slutt opp med 78 fullstendige søknader. Det opplyste Røttingen tidligere i uken. Da sa han også at Forskningsrådet skal bli mer effektive.

Det er nettopp dette to-trinnssystemet Wig mener Forskningsrådet burde ha også opp mot utlysningene den 20. mai. Wig tror det hadde spart mange for store transaksjonskostander.

— Ikke minst tror jeg det hadde spart den norske stat for mange mange millioner kroner, sier Wig.

Forskningsrådssjefen sier at de bruker den skisseløsningen for noen av utlysningene sine, men ikke alle.

— Vi har vurdert det for forskerprosjektutlysningen (som har frist 20. mai, journ. anm.), men har så langt kommet fram til at det vil være for tidkrevende for både søkere og oss, skriver Røttingen til Khrono.