Debatt

Noen hjertesukk på veien mot en søknad 20. mai

Gapet mellom hva Forskningsrådet krever og ønsker, og hva som realistisk lar seg gjennomføre innenfor de økonomiske rammene som gis, er i år større enn ellers, skriver Per Jørgen Ystehede.

Forskningsrådet, her representert ved administrerende direktør John Arne Røttingen, har fått for lite ros for endringene fra UH-sektoren, for mye har blitt bedre, skriver innleggsforfatteren.
Forskningsrådet, her representert ved administrerende direktør John Arne Røttingen, har fått for lite ros for endringene fra UH-sektoren, for mye har blitt bedre, skriver innleggsforfatteren.
Publisert

Nå er det bare noen få uker igjen til årets søknadsfrist om forskningsmidler hos Norges Forskningsråd. Den store endringen av fjoråret, med felles søknadsfrist og større grad av standardisering mellom ulike programmer, begynner å bli en del av den nye normalen selv om forskere og forskerstøtte fortsatt sliter med å knekke koden og hva som menes med ulike typer impact, banner over GANTT-skjemaer som ikke gjør som en vil og Forskningsrådets nettsider som fortsatt tidvis føles som en reise ned gjennom kaninhullet.

Forskningsrådet har fått for lite ros for endringene fra UH-sektoren, for mye har blitt bedre. Da er det enklere å klage på det som ikke fungerer - som lenker til brutte nettsider og at mye utdatert informasjon fortsatt ligger på nett. Det er også kanskje litt for tidlig å konkludere hva erfaringene er med årets søknadsrunde, men det er noen en hovedutfordringer en allerede ser.

For det første at gapet mellom hva Forskningsrådet krever og ønsker, og hva som realistisk lar seg gjennomføre innenfor de økonomiske rammene som gis, er i år større enn ellers. For det andre, at for knappe økonomiske rammer i større grad enn tidligere for noen utlysninger skaper en usosial profil hva gjelder midlertidig ansatte i UH-sektoren.

Det er heller ikke den mest originale øvelsen om dagen å klage på at det er lyses ut for lite penger. Koronapandemien har også slått inn i forskningssektoren ikke kun ved at det lyses ut ekstraordinære midler til områder der en sårt trenger svar fort. Den setter også noen økonomiske begrensninger en får håpe Forskningsrådet vil be bedømmelseskomiteene ta hensyn til i årets evaluering.

Den svake kronekursen gjør at summer fra fjorårets søknader med midler satt av til internasjonale samarbeidspartnere i årets reviderte søknader ikke lenger strekker til, og tar en betydelig større del av søknadssummen. Det er i og for seg ikke noe nytt at det i løpet av et år skjer prisstigning, men det som er nytt er for eksempel at med en nordisk samarbeidspartner blir dette 15-20% dyrere enn året før.

Å fremme internasjonalt forskningssamarbeid er del av Forskningsrådets vedtekter og mandat. Dette er også en sentral del i vurderingen av prosjekters kvalitet. Prislappen for denne kvalitetsmarkøren har endret seg drastisk og et spørsmål som bør reises er hvorvidt internasjonalt samarbeid bør vektes i like stor grad som tidligere i evalueringsprosessen før tilsvarende ressurser og rammer gis

Lukkingen er meget kritisk for dem som skal søke Forskningsrådet om midler innen 20. mai.

Per Jørgen Ystehede, forskningsrådgiver, UiO

Professor Nils Chr. Stenseth skriver i en kronikk i Aftenposten, som ikke handler om Forskningsrådet, men frustrasjon over den akademiske diasporaen i kjølvannet av COVID19, at han er spesielt bekymret for yngre forskere. Stenseth skriver:

Lukkingen er også meget kritisk for dem som skal søke Forskningsrådet om midler innen 20. mai. I mange tilfeller gjelder dette lønn til unge, talentfulle og midlertidig ansatte forskere – eller til viktige karrierebyggende arbeider for nytilsatte i fast stilling. Unge folk kan gå glipp av et helt år og kanskje måtte oppgi en forskerkarriere. Skal man få til gode søknader som gir uttelling, kreves det mer enn tilgang på PC på et hjemmekontor. Det krever dynamisk interaksjon innen forskningsgruppen.

Der UH-sektoren har vært flinke i det digitale arbeidet med undervisning og formidling – har forskning og prosjektutvikling ikke blitt gitt samme oppmerksomhet og krisestøtte fra ledere i sektoren. Og en kan legge til: finansieringsrammene for utlysningen fremfor noen for unge akademikere - «Forskerprogram for unge talenter» - enda mer enn tidligere år viser sin usosiale finansieringsprofil.

Selv om totalrammen for programmet har økt, har dette i liten grad gitt seg utslag i rammene for individuelle bevilgninger. 8 millioner er mye penger, men alle som har vært med på å lage en prosjektsøknad vet at mesteparten av midlene fort bindes opp i lønnsmidler. For å kunne oppnå formalkrav til et godt prosjektdesign og standarder om excellence vil dette i realiteten tilsi at midlertidige som søker, for å få «råd til» å krysse av alle sjangerkravene for hva som er excellent og fremdragene, må i realiteten gå ned i stillingsprosent.

I motsetning til de som er fast ansatt, der arbeidsgiver betaler lønn prosjektet ikke dekker, må ikke midlertidige kun bekymre seg for hvor de skal tjene resten av lønna – de stiller også med et strukturelt handicap i konkurransen understøttet av Forskningsrådet. Det er også betimelig å stille spørsmålet hvordan dette strukturelt egentlig gir seg utslag. Hvem – bortsett fra allerede faste ansatte – er disse som har råd til å sitte i for eksempel en 50 eller 70% stilling? Det er jo ikke slik at forskerstillinger er veldig godt lønnet i utgangspunktet.

Det er også å håpe at dette ikke er med på å ytterligere forsterke allerede eksisterende uheldige seleksjonsprosesser til akademia. Norsk akademia lider nok under borgerskapelig blindhet for egne (klasse-) privilegier som det er, noe Forskningsrådet ikke bør være med på å subsidiere videre.

Det er fortsatt noen uker, mer enn 500 timer og mindre enn 600 timer igjen, til søknadsfristen utløper kl. 13:00 den 20 mai. Som del av den digitale undervisningen har en del forskere tatt til orde for at nå er ikke det viktigste å yte like godt som en gjør når verden er mer det en er vant til. Dette er noe som for mange «lugger» litt mer når en snakker om forskning, men kanskje en erkjennelse både forskere og Forskningsråd i år bør ta konsekvensene av.