Forskning
Disse 78 fagmiljøene ønsker å forske på korona
Flere norske fagmiljøer kniver om midler for å forske på koronaviruset. Nå har beløpet i utlysningen økt.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Se listen over alle søkerne nederst i saken)
Over 100 fagmiljøer meldte sin interesse, men 78 fagmiljøer endte til slutt opp med å sende inn søknad til Forskningsrådets hasteutlysning på koronaviruset.
Samtidig har Forskningsrådet og Utenriksdepartementet gjort omprioriteringer av midler for å øke beløpet i utlysningen, og Trond Mohn-stiftelse og Kreftforeningen bidrar også med henholdsvis 30 og 10 millioner kroner, melder Forskningsrådet i en pressemelding.
Potten er økt
Totalt er det nå inntil 130 millioner kroner som lyses ut til forskning på spørsmål som er relevante for å håndtere koronavirusutbruddet.
— Det betyr mye at vi nå kan finansiere viktig og spennende forskning takket være felles dugnadsånd fra private aktører, interesseorganisasjoner og det offentlige. Det er fantastisk å se den massive mobiliseringen fra norske fagmiljøer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen.
Prosjektsøknadene er nå sendt til vurdering av internasjonale fageksperter. Planen er at tildelingene kan skje innen utgangen av april.
Flest søknader fra universitetene
Søknadene kommer fra en rekke institusjoner over hele landet og er innenfor mange ulike fagdisipliner, opplyser Forskningsrådet.
38 av søknadene kommer fra universitetene, 19 fra helseforetakene og 18 kommer fra forskningsinstituttene. Næringslivet er også koblet på omkring 20 av søknadene.
Flest søknader kommer fra Oslo med 31. Men de fleste fylker er representert og blant annet kommer 14 søknader fra Vestland, 12 fra Trøndelag og 11 fra Viken. Agder har seks søknader, mens Troms og Finnmark, Innland og Rogaland har alle to søknader.
— Viktig å komme i gang
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er positiv.
— Forskning er nøkkelen til å møte mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor, og dette er et utmerket eksempel på dette. Norge har svært gode forskningsmiljøer, og vi venter at det vil komme mange gode prosjekter ut av disse pengene, sier han i meldingen.
Han får støtte fra administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
– Vi trenger forskning som kan hjelpe oss å forstå viruset og sykdommen og å evaluere effektene av ulike behandlingstiltak. Mye av dette bør vi også gjøre i internasjonalt samarbeid. Men vi ønsker også forskning på bredere samfunnsaspekter. Det er viktig å komme i gang med intervjuer og datainnsamling mens krisen pågår. Det er mye vi kan lære nå slik at vi er bedre rustet neste gang et virus bryter ut, sier Røttingen.
Nylige artikler
Plagiat-felt stipendiat tvunget til å slutte. Vant ikke fram med klage
QR-kode i kantine-kampanje ledet til helseopplysninger
Et stjerneeksempel på hvorfor forskere ikke orker å delta i samfunnsdebatten
Flest mener Ap er best på utdanning og forskning: — Motiverende
Omorganisering ga overskudd tross sviktende omsetning og svak krone
Mest leste artikler
Beata krevde overtidsbetalt — tapte i retten
79 sluttavtaler er signert. Benedicte (48) tok en for laget
NTNU-professor gir Høyre-topp delvis rett om «tullestudier»
Mener Norge bør overta Harvard
Mener studenters krav og rettigheter går på bekostning av forskning