Debatt

Bruk psykologstudentene under koronakrisen!

Vi trenger å arbeide sammen for å møte de psykososiale følgene av Covid-19-pandemien. Psykologstudenter som har fått avbrutt sin praksis, sitter nå med kompetanse som ikke blir utnyttet.

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.
Publisert

For å møte de psykiske påkjenningene det norske samfunnet nå er rammet av, vil man trenge psykologkompetanse i det offentlige helsevesenet i tiden fremover. Derfor må det på plass løsninger som effektivt utnytter den kompetansen og arbeidskraften samfunnet har til rådighet.

Mange psykologstudenter som i dag helt eller delvis ikke får ta del i praksis på grunn av Covid-19-pandemien, kan etter hvert som behovet for psykisk helsehjelp øker, ansettes for å bidra til psykologfaglig arbeid i rammede tjenester.

Studentpolitisk utvalg i Norsk psykologforening berømmer arbeidet universitetene har gjort for å få på plass alternative digitale løsninger til undervisning og praksis. Vi synes også at det er bra, og ønskelig, at regjeringen tar grep som legger til rette for studieprogresjon til tross for unntakstilstand. Tiden vi nå befinner oss i gjør at det er viktig at studenter uteksamineres til normert tid.

Vi har likevel lyst til å fremheve at det er viktig at institusjonene tar ansvar for at studiekvaliteten opprettholdes, og at det gode arbeidet med alternative arbeidsmetoder fortsetter. Det har vært positive erfaringer med digitale forelesninger flere steder, og mange universiteter er i gang med digitale løsninger for terapi og veiledning. Psykologforeningen tilbyr rådgivning og veiledning til dem som har behov for støtte i utviklingen av digitale tilbud.

Det vil i tiden fremover være økt behov for psykologkompetanse i den offentlige helsetjenesten, og da kan det være aktuelt at studenter i slutten av studiet ansettes i mer arbeidsintensive stillinger enn det rammene av praksis tilbyr.

Guro Holte Igesund og Viljar Moretrø

Videre forstår vi at det kan være store lokale forskjeller i hvordan krisen rammer, og hvilke løsninger som vinner gehør. For å ivareta psykologprofesjonen er det viktig at godkjenningsgrunnlaget er så likt som mulig på tvers av studiestedene. Dette gjelder spesielt godkjenning av praksis der det er en komplisert vurdering av når ønsket kompetanse er oppnådd.

Når regjeringen har gitt universitetene større autonomi for godkjenning av praksis, ligger et større ansvar hos nettopp dem for å ivareta utdanningskvaliteten for alle sine studenter. I de tilfellene der praksis må avbrytes, vil det være behov for at kompenserende tiltak kontinuerlig utvikles, utprøves og evalueres. Arbeidet bør sikte mot at kompetansekravene skal være oppfylt i størst mulig grad.

Det bør også vurderes om arbeid i helsetjenesten som tilfredsstiller kravene til relevans i arbeidsmetoder kan godkjennes som praksis. Det vil i tiden fremover være økt behov for psykologkompetanse i den offentlige helsetjenesten, og da kan det være aktuelt at studenter i slutten av studiet ansettes i mer arbeidsintensive stillinger enn det rammene av praksis tilbyr.

En slik løsning vil kunne bidra til at samfunnet som helhet kan komme ut av denne krisen på best mulig vis. En avklart ordning for arbeid som praksis i perioden med unntakstilstand vil hjelpe studenter til å ta informerte valg med hensyn både til sin studieprogresjon, og til sitt samfunnsoppdrag i forbindelse med den ekstraordinære situasjonen vi er i.

Vi trenger å arbeide sammen for å møte de psykososiale følgene av Covid-19-pandemien. Psykologstudenter som har fått avbrutt sin praksis, sitter nå med kompetanse som ikke blir utnyttet. Med tydelige rammer for godkjenning av praksis, vil både utdanningskvaliteten ivaretas og studentkompetansen kunne nyttiggjøres!