Forskningsrådet

— Forskningsrådet skal ikke bare tjene interessene til ett departement

Flere reagerer på at Kunnskapsdepartementet vil stramme grepet om Forskningsrådet. — Lite ryddig og kritikkverdig, sier NHOs Rebekka Borsch.

— NHO mener at Forskningsrådets arbeid skal speile – og tjene – hele samfunnet, ikke kun interessene til ett departement, sier Rebekka Borsch. Her fra et arrangement i 2019 da hun var statssekretær. Bak henne står Mari Sundli Tveit, som nå er administrerende direktør i Forskningsrådet. Foto:
— NHO mener at Forskningsrådets arbeid skal speile – og tjene – hele samfunnet, ikke kun interessene til ett departement, sier Rebekka Borsch. Her fra et arrangement i 2019 da hun var statssekretær. Bak henne står Mari Sundli Tveit, som nå er administrerende direktør i Forskningsrådet. Foto:
Publisert

Khrono fortalte torsdag at Espen Solberg og Per Koch i forskningsinstituttet Nifu reagerer på at Kunnskapsdepartementet vil endre måten de styrer Forskningsrådet på.

For mens departementet mener endringene er av «begrenset karakter», ser de to det i en større sammenheng der Forskningsrådet blir mindre viktig, og departementet får større makt over Forskningsrådet.

— Min mistanke har hele tiden vært at man er i ferd med å kveste Forskningsrådet, sa Per Koch, som er redaktør for Forskningspolitikk.

NHO: — Vil innskrenke faglig uavhengighet

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er også bekymret. De mener, i likhet med Koch og Solberg, at det uheldig at departementet gjør dette nå, og viser til at det kommer en stortingsmelding om forskningssystemet i 2025. Der skal også Forskningsrådets rolle gjennomgås.

— I NHO deler vi Nifus bekymring for at Kunnskapsdepartementet i praksis vil innskrenke Forskningsrådets faglige uavhengighet og den brede representasjonen i styret før arbeidet med gjennomgangen av forskningssystemet er startet opp. Det er i så fall lite ryddig og kritikkverdig, sier Rebekka Borsch, som er avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon.

— NHO mener at Forskningsrådets arbeid skal speile — og tjene — hele samfunnet, ikke kun interessene til ett departement, fortsetter Borsch, som var statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i den forrige regjeringen.

Det Kunnskapsdepartementet konkret foreslår å gjøre, er at Forskningsrådet ikke lenger skal egne vedtekter. Dagens vedtekter skal flyttes over i en ny virksomhets- og økonominstruks. Departementet ønsker også å oppnevne styret selv. I dag oppnevnes styret av Kongen i statsråd. De vurderer også å krympe Forskningsrådets styre.

Dessuten har det kommet flere signaler om at regjeringen ønsker å endre Forskningsrådets rolle som rådgiver i spørsmål om forskning og innovasjon.

Borsch minner om at Forskningsrådet ikke bare er rådgiver for regjeringen og departementene, men også for arbeids- og næringslivet.

— Næringslivet har en sentral rolle i omstillingen til et grønt og digitalt samfunn. Tett dialog og samspill mellom bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer er viktigere enn noen gang, sier hun.

UiB-rektor: — Det virker forhastet

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen reagerer også på at departementet vil fjerne vedtektene før gjennomgangen av forskningssystemet og Forskningsrådet har kommet.

— Det er jo litt rart. Det virker forhastet. Det ligger en risiko i dette. Hva er formålet med å gjøre det i den rekkefølgen, spør hun.

Forskningsrådets styre har normalt hatt 11 medlemmer, men det midlertidige som sitter nå har bare fem. Kunnskapsdepartementet sier at de vurderer å fortsette med et redusert styre.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

Margareth Hagen er skeptisk.

— Hvis de for eksempel går fra 11 til fem medlemmer, tror jeg ikke de klarer å få den faglige kompetansen, som man må ha, inn i styret. Jeg er redd for at det blir for teknisk, og ikke faglig, sier hun.

Hagen tolker også endringene Kunnskapsdepartementet foreslår som et ønske om større kontroll.

— Ikke til forskningens beste

Miljøpartiet De Grønne reagerer også på Khronos oppslag.

— Jeg mener at dette føyer seg inn i et mønster der departementet, under Borten Moe, gått i en retning der det blir mindre autonomi i forskningssektoren, sier partiets nestleder Ingrid Liland.

Ingrid Liland
Ingrid Liland

Hun viser blant annet til at Forskningsrådet har fått budsjettkutt, og til Borten Moes kasting av styret.

— Han har vist en iver etter å gjøre store endringer i sektoren, uten å bygge opp den nødvendige dialogen og tilliten til sektoren. Han burde fokusere på å bygge opp tilliten til sektoren, framfor å iverksette enda flere endringer, og fortsetter:

— Kombinert med den manglende dialogen som Borten Moe har med sektoren sin, tyder dette på en detaljstyring og handlingsiver som ikke er til forskningens beste.

Powered by Labrador CMS