Frykter en mer polarisert sektor. Stusser over fokuset på desentralisering

I den politiske plattformen til den nye Arbeiderpartiet- og Senterparti-regjeringen, Hurdalsplattformen, er det mye fokus på distriktene.

Også under den delen av plattformen som handler om høyere utdanning har distriktene tilsynelatende endt opp som hovedrolleinnehavere.

— Det er jo nesten en ren distriktspolitisk plattform, som er veldig preget av Senterpartiets interesser, sier førsteamanuensis ved NTNU, Arve Hjelseth, til Khrono.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Regjeringen vil blant annet:

• Stille tydeligere nasjonale krav til universitet og høgskoler om regionalt nærvær for å styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetansebehov, gjennom oppdragsbrev og utviklingsavtaler.
• Gjennomgå finansieringssystemet slik at det fremmer det breie samfunnsoppdraget til lærestedene, ivaretar en desentralisert struktur og bidrar til bedre studiekvalitet og livslang læring.

Ap og Sp vil blant annet «bidra til å kompensere merkostnader for flercampus-institusjoner» og varsler en stortingsmelding om profesjonsutdanningene og en reform for desentralisert utdanning.

Savner fokus på det internasjonale

Nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, er også ny forsknings- og høyere utdanningsminister. Arve Hjelseth tror Senterpartiet prioriterer denne posten fordi distriktsopprøret har aktualisert seg også innen høyere innen utdanning.

— Det er dét som gjør dette feltet interessant for dem nå, sier han.

Han mener at skiftet i fokus fra forrige regjering kan bety at det er «business as usual», men at man samtidig ønsker å løfte fram distriktsaspektet.

— Men uansett er dette et skift i betoning. Det går nå i retning av distrikt og region. Det er klart det kan skape uro i andre deler av sektoren, sier han.

Svein Stølen, rektor ved Universitet i Oslo (UiO), savner et klarere fokus internasjonalt.

— Jeg syns den nye regjeringen bør sette som mål å ikke kun snakke om regionale målsetninger. Man bør ha ambisjon om å ha ett, to eller tre universiteter som gjør seg gjeldende internasjonalt, sier Stølen til Khrono.

UiO-rektoren er opptatt av at Norge må posisjonere seg for et samfunn der man er mindre avhengig av petroleum. Da nytter det ikke å tenke kun regionalt på utdanning og forskning, mener han.

— Man må gjennom forsknings- og utdanningspolitikk satse globalt. Det investeres i Kina, Europa og USA. Da må vi gjøre det i Norge også. Skal man satse regionalt må det altså bety friske penger. Så må man også satse slik at de store universitetene kan utvikle seg i knallhard konkurranse. Det er vårt klare budskap, slår Stølen fast.

les også om ola borten moe

— Ikke redd for konflikt

— God grunn til å stusse

De fleste er klar over at det er flere mål innenfor universitets- og høgskolesektoren, ifølge Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Stein er også nyvalgt leder i Akademiet for yngre forskere og var med i Demografituvalget.

— Det handler om både å få til forskning i verdensklasse, og kvalitet i utdanningen og om utdanning i hele landet. Jeg tror det er viktig at det i denne prosessen ikke glemmes at utdanning i hele landet også må bygges på et solid kunnskapsgrunnlag og kvalitet i forskningen. Det må ikke kastes ut med badevannet, sier han.

Den nye regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil gjennomgå «sentraliserende kvalitets- og akkrediteringskrav i høyere utdanning».

— Det er god grunn til å stusse over dette punktet, mener Arve Hjelseth.

— Noen vil vel frykte at dette handler om å vingeklippe Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). De vil gjennomgå akkrediteringskrav som virker sentraliserende. Det er vanskelig å tolke dette på en annen måte, sier han.

Jonas Stein mener det er viktig at de faglige kravene som Nokut kontrollerer opprettholdes.

— Det må stilles krav til kompetanse og kvalitet i alle utdanningstilbud, sier Stein.

Administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje, gratulerer Borten Moe med statsrådsutnevnelsen og sier til Khrono at hun har lest gjennom erklæringen med interesse.

— Det punktet har vi ikke gått inn og tolket foreløpig, men kvalitet og akkreditering er blant våre kjerneoppgaver, og vi ønsker å gå i dialog med departementet og politisk ledelse for å forstå hva regjeringen tenker på, sier hun.

Mer som er relevant

Profesjonsutdanningene nevnes spesifikt flere ganger i Hurdalsplattformen.
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har tidligere fått flertall for at «arbeidslivsrelevans» skal inn som en egen faktor i finansieringssystemet, og nå skal dette arbeidet videreføres.

Jonas Stein mener det er viktig at man nå klarer å vise at mye av det man gjør i disiplinutdanningene også er veldig relevant for arbeidslivet.

— Noe av det viktigste man lærer som student er hvordan man kan bruke teori og metoder for å tilegne seg ny kunnskap — hvordan systemer fungerer og hvordan man kan analysere fenomener. I andre land ansetter man filosofer som aksjemeglere. Generalister er faktisk veldig nyttige, sier Stein.

— Kan ende opp med en veldig polarisert sektor

Når det gjelder punktet i Hurdalsplattformen om å «greie ut lovfesting av om nedlegging av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning ikke kan avgjøres av styret ved institusjonen aleine, men må behandles politisk av Stortinget» er det flere som reagerer.

Senterpartiet mener at regjeringen burde grepet inn da styret ved Nord universitet vedtok å legge ned studiestedet Nesna. De fleste har vært enige om at det er viktig å bevare utdanningsinstitusjonenes selvstendighet og autonomi, og at dette derfor ville vært feil.

— Det åpner opp for definisjonsspørsmål om hva som er profesjon og hva er regionalt behov. Vi kan ende opp med en veldig polarisert sektor på utdanningsområde, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Han påpeker at Norge ofte hever stemmen når autonomien fjernes andre steder.

— Staten må ha forventninger til sektoren og legge rammer som sikrer dette. Så må det være opp til universiteter og høgskoler og utøve sitt ansvar. Vi trenger institusjoner som er uavhengig, sier han

Arve Hjelseth sier han tolker dette som et forsøk på å gjenvinne slike spørsmål som politiske felt — at myndighetene skal kunne legge ned veto mot styrebeslutninger om å legge ned studiesteder.

— Dette er en klassisk maktkamp mellom eiere og styrer, som også er gjeldende innen helsesektoren. Et typisk Senterparti-synspunkt er at styrene kan få for mye makt i slike spørsmål, sier han.