Bør utdanningsinstitusjonene bidra til åpen tilgang gjennom egen forlagsvirksomhet?

I databasen DOAJ som inneholder register til åpne tidsskrifter, er det registrert rundt 100 norske open access-tidsskrift. Flertallet av disse utgis av norske universitets- og høgskole-institusjoner. Framveksten av åpne tidsskrifter har skjedd gjennom ildsjeler, uten store strategiske diskusjoner i institusjonene. Bør norske UH-institusjoner ta et mer planmessig ansvar for utgivelse av åpne tidsskrifter og bøker?

Dette var tema på et møte i arbeidsutvalget for Universitets og høgskolerådet Bibliotek (UHR) denne uka. Bakgrunnen var et initiativ fra universitetsbibliotekene ved Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og OsloMet. Initiativet går på å utrede behovet for publisering fra UH-institusjonene, hvordan det bør skje, forretningsmodeller mm. Bibliotekutvalget vedtok at de ønsket en slik utredning i samarbeid med UHR Forskning, UHR Utdanning og UHR Publisering.

5. og 6. mars er OsloMet vertskap for en internasjonal konferanse om bibliotek som publiserer, i regi av en spesialgruppe under IFLA som er verdensorganisasjonen for bibliotekforeninger. På konferansen blir det foredrag fra USA, Canada, Europa.

Internasjonalt er det store endringer. 110 amerikanske universitetsbiblioteker samarbeider gjennom Library Publishing Coalition, som også har medlemmer fra Australia og Storbritannia. Flertallet av medlemmene i den europeiske universitetsforlagsforeningen er nå biblioteker som opererer som forlag. De åpne tidsskriftene som utgis fra UH-institusjoner i Norge, er også stort sett utgitt av bibliotekene.

Det er ikke overraskende at bibliotekene får, eller har tatt på seg oppgaven som utgiver. De har utviklet seg fra å lagre kjøpte bøker, til å kjøpe digital tilgang for brukerne, til å arkivere åpne publikasjoner i såkalte institusjonelle arkiv. Nå er det flere som ikke går veien om etablerte forlag for å publisere, men publiserer direkte gjennom bibliotekene.

I forbindelse med de nye internasjonale avtalene om åpen publisering, har det også vært en del oppmerksomhet omkring «learned societies» som ofte er viktige utgivere, men som har vært avhengig av abonnementsinntekter for å kunne publisere. De har derfor ofte ikke stått i spissen for åpen tilgang. Kan UH-institusjonene bidra med noe her?

Mange biblioteker er altså i gang med å være utgivere av tidsskrifter, og diskuterer å utvide virksomheten til også å gjelde monografier – bøker. Den typiske modellen er at et bibliotek drifter en publiseringsplattform og tilbyr trening og teknisk støtte til redaksjonene, mens redaksjonene står for det faglige innholdet og arbeidsflyt assosiert med det. Tjenestene leveres gratis til redaksjonene, som en del av bibliotekenes tjenesteportefølje til sine institusjoner.

Publiseringsverktøy som Open Journal Systems (OJS) har gitt, ikke bare bibliotekene, men også forskere og redaktører en mulighet å erfare at de kan stå for en god del i publiseringsprosessen. Samtidig er det mange utfordringer.

Publiseringstjenestenes tidsskriftsporteføljer vokser: det er tidsskrift som ønsker å gå over til publisering i åpen tilgang, tidsskrift som ønsker å bytte utgiver og nye tidsskrift. Samtidig er det stadig høyere tekniske krav til digitale publikasjoner som følge av generell utvikling i publiseringslandskapet, krav som Plan S og redaksjonelle ønsker. Det er høyere forventninger til hva en publiseringstjeneste bør levere. Publiseringstjenester ved enkeltbibliotek kan vanskelig henge med i utviklingen med dagens driftsmodeller på egen hånd uten ekstra ressurser.

Derfor tas det nå initiativ til et samarbeid mellom bibliotekene der man først skal utrede ulike publiseringsmodeller, forretningsmodeller, tekniske standarder og ikke minst systemer for kvalitet. Dagen før konferansen om publisering på OsloMet, møtes over 40 norske deltakere for å diskutere praktisk, særlig med tanke på produksjon av åpne læringsressurser, slik som Bokskapet på OsloMet. I tillegg ønsker UHR Bibliotek altså å sette ned en arbeidsgruppe i samarbeid med UHR Forskning, Utdanning og Publisering. En sak som bør diskuteres er om man bør utvide et UH-samarbeid til å gjelde hele Norden.

At bibliotekene har fått oppgaven med å være utgiver, skyldes at de har kunnskap om lagring og tilgjengeliggjøring, indeksering og anvendt teknologi for publisering. Men skal de bli forlag, er vel ikke det nok? Da må det også sterk redaksjonell kompetanse inn.

Ved Lærerutdanningene ved OsloMet har de gjennomført en ekstern evaluering av sine tidsskrifter. Tidsskriftene utgjør 10 prosent av alle artikler fra OsloMets forfattere innen de aktuelle fagområdene. De er altså ikke uten betydning. Men kostnadene koplet til redaktører og redaksjonssekretærer er ofte store. Ved skifte av redaktør forsvinner mye kompetanse. Dette kan løses ved at biblioteket utvider sine tjenester til også å omfatte redaksjonell støtte, skriver evalueringsutvalget. Det vil delvis være ny kompetanse som bibliotekene må rekruttere.

Hvorfor skal UH-institusjonene ha forlag hvis det finnes private aktører? Forlag som Universitetsforlaget, Novus og Cappelen Damm er kommersielle forlag som forsøker å tjene penger på å gi ut også åpne utgivelser – både tidsskrifter og bøker. Er det en oppgave for uh-institusjonene å starte egne forlag hvis vi har et velfungerende marked? Skal de kommersielle utgiverne konkurreres ut av statssubsidierte forlag?

Dette er blant spørsmålene som må utredes. Hvis UH-institusjonene skal bruke de private forlagene for å utgi åpne publikasjoner, vil det ha en betydelig pris. Man kan overlate utgivelser til det private markedet, men må ikke ha noen illusjoner om at det er et marked som sjøl finansierer sine utgifter. UH-bibliotekene opplever en økt pågang internt og eksternt om å utgi tidsskrifter fordi de kommersielle utgiverne er for dyre.

Skal vi få et statssubsidiert forlag som utkonkurrerer private utgivere? Det finnes ingen gratis lunsj. Hvis UH-institusjonene mener at vi skal involvere oss i forlagsvirksomhet, vil det også koste penger. Risikerer vi da at vi utkonkurrerer private aktører ved hjelp av statlige midler? Dette må avklares.

Personlig er jeg ikke i tvil om at det i framtida vil være rom for både private aktører og publisering i regi av UH-institusjonene. Jeg tror de vil utfylle ulike oppgaver. Men jeg tror at publisering i UH-regi vil føre til at viktige forsknings- og læringsressurser som ellers ikke vil bli publisert, kan bli tilgjengelige. Samtidig har UH-institusjonene en utfordring i at open access ikke medfører en situasjon der alle kan starte tidsskrifter og få finansiering av oss. Men skal vi oppnå målet i Plan S er det helt nødvendig at UH-institusjonene diskuterer hvilket ansvar de skal ta for åpen publisering i egen regi.