Ønsker seg at flere skoler sier ja til å bli praksisskoler

I forrige uke hadde jeg gleden av å ønske trettito nye lærere velkommen til kurs for å bli praksislærer ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen.

Det debatteres i det ganske land om det er riktig at vi starter med femårig lærerutdanning og om det virkelig er dette vi trenger for å forberede studenter til å bli dyktige lærere. Jeg er helt enig med Knut Patrick Hanevik (Khrono 30. august), fra Høgskolen i Oslo og Akershus, som fremhever at den nye utdanningen er både viktig og positiv for skolen og ikke minst at vi har mye å hente ved at lærerne til de yngste barna er blant de best kvalifiserte.

Den nye utdanningen er et stort løft for norsk skole og som jeg har skrevet om tidligere, går vi en spennende tid i møte. Vi utdanner nå forskende lærere med solid fagkompetanse som vil komme elevene til gode, men for å lykkes med dette, vil jeg fremheve betydningen av praksislærerne og praksisstudiet i den nye lærerutdanningen. Praksis er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen. Den skal gi en nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. 

Praksislærere er sentrale lærerutdannere i dagens lærerutdanning, men ved omleggingen er praksislærernes kompetanse enda viktigere. Ettersom det nå stilles høyere krav til forskningskompetanse for fagansatte i lærerutdanningen, er det færre i lærerutdanningen som har undervisningserfaring fra grunnskolen. Praksislærerne blir derfor enda viktigere i lærerutdanningen de kan formidle en erfaringsbasert kunnskap til studentene som er viktig for deres profesjonsutvikling. 

I den nye lærerutdanningen legger vi også opp til profesjonsdager hvor vi blant annet inviterer inn praksislærere til å forelese for studenter. Vi må gi praktikerne større plass som min kollega Erik Bulie på Stord skriver (B.T. 3 sept.), men da må vi også ha flere praksislærere med i vårt lærerutdanningsteam. I Bergen har vi strevd i flere år med å ha nok praksislærere til våre studenter. For å sikre god praksisopplæring til studentene våre er vi prisgitt at vi får nok praksisplasser. Dessverre er det flere skoler som ikke ønsker å være praksisskoler. Jeg håper flere skoler vil åpne øynene for at et samarbeid med oss er en vinn-vinn situasjon både for elever og studenter.

Jeg vet at det finnes flere supre praksislærere der ute som studentene våre har mye å lære av – vi trenger dere som lærerutdannere!

(Innlegget er først publisert på bloggen til Bodil Kjesbo Risøy.)