KRONIKK ● Hans Egil Offerdal
Blodbad på et heltemodig universitet
Universitetet i Bergen setter opp høydramatisk spillefilm fra nær latinamerikansk historie.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Et universitet som kjemper for sannheten, for rettferdigheten og for
friheten kan ikke vente annet enn å bli forfulgt i en verden hvor
urettferdigheten råder» sa universitetsrektor og jesuittpresten Ignacio
Ellacuría.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hans ord var forutseende. Sammen med fem andre jesuittprester, en husholderske og hennes tenåringsdatter, ble han selv målrettet likvidert. Nedslaktingen fant sted på Det sentralamerikanske universitet UCA, i det borgerkrigsherjede El Salvador i 1989.
Fredag 24. mars vises spillefilmen om denne grufulle hendelsen ved Universitetet i Bergen. Filmen What Lucia Saw har Norgespremiere i Bergen, og tilbys gratis til universitetssamfunnet og andre interesserte, gjennom et samarbeid mellom UiB og Cine Latino.
Fremstillingen fokuserer også på det uvirkelige som skjedde med rengjøringshjelpen Lucía i etterkant av tragedien. Hun ble oversett av regjeringssoldatene under massakren, og ble således et sentralt øyenvitne i den påfølgende debatten om hvem som stod bak ugjerningen.
Med ordre om å drepe universitetets rektor, stormet USA-trente elitesoldater universitetsområdet i månenatten 16. november 1989. Rett bak universitetets kapell fant de akademiker-prestenes bolig. Der samlet regjeringssoldatene rektor, fire andre jesuittprester og tvang dem til å legge seg med ansiktet ned på gressplenen utenfor soverommene. Så ble de fem intellektuelle kaldblodig massakrert på kloss hold.
De fem var Ignacio Martín-Baró (47), psykolog og viserektor ved UCA; Segundo Montes Mozo (56), sosiolog og direktør for UCAs menneskerettighetsinstitutt; Juan Ramón Moreno (56), predikant og universitetsbibliotekar; Amando López Quintana (50), teolog og tidligere rektor ved jesuittuniversitetet i Nicaragua; samt Ignacio Ellacuría (59), filosof og rektoren ved UCA i El Salvador.
En eldre jesuittprest, og en av grunnleggerne av UCA, Joaquín López y López (71), ble funnet av noen andre soldater inne i huset rett etter likvideringen på gressplenen. I det han forsøkte å komme i sikkerhet ble han skutt av soldatene.
Samme natt hadde prestenes husholderske Julia Elba Ramos (42) og hennes datter Celina Maricent Ramos (16) søkt tilflukt i boligkomplekset til prestene, siden de var engstelige for å være i sin egen bolig i utkanten av campus. Her på prestenes bosted trodde de at de var trygge for krigens kuler. Det skulle vise seg å være feil. Under streng ordre om ikke å etterlate noen øyenvitner drepte soldatene de to kvinnene, raserte deler av det teologiske biblioteket og forlot så universitetsområdet.
I perioden 1989—1994 var Alfredo Cristiani fra det høyreekstreme partiet ARENA president i El Salvador. Han var raskt ute med å legge skylden for massakren på geriljaen. Da FNs sannhetskommisjon, knapt fire år etter forbrytelsen, skulle publisere en detaljert rapport om borgerkrigen i El Salvador, argumenterte president Cristiani sterkt for at man måtte unngå å navngi gjerningsmennene. FN lyttet ikke. I en detaljert gjennomgang av hendelsene publiserte FN navnene på regjeringssoldatene som utførte ordren om å likvidere UCAs rektor Ellacuría.
Rektor og hans medarbeidere ble myrdet fordi de mente at universitetet hadde en rolle å spille i oppbyggingen og utviklingen av samfunnet. De trodde at universitetets akademiske innsikt var nødvendig for å kunne «løse komplekse sosiale problemer» i landet. De ønsket å bidra med sin kunnskap midt i den historiske virkeligheten El Salvador befant seg i.
UCA ble opprettet som et privat katolsk universitet 15. september 1965. Det skulle være en motvekt mot det offentlige universitetet i El Salvador, som ble oppfattet som et arnested for radikale og opprørere. De første utdanningstilbudene på UCA var innenfor økonomi, ingeniørstudier, og business.
Grunnet den enorme konsentrasjonen av rikdom på noen få hender i landet, tok det ikke lang tid før akademikerne på det nyopprettede UCA kom med sosiale analyser og forskning som sterkt utfordret de rike elitene. Filosofen Ellacuría var en av de refsende stemmene og rettferdiggjorde at universitetet skulle utruste studentene med en kritisk og skapende bevissthet. På lengre sikt skulle en utdannelse fra UCA sette studentene i stand til å bidra til frigjøring fra undertrykkelse og bli en drivkraft for nødvendig sosial endring.
Da borgerkrigen brøt ut i El Salvador i 1980, ble frontene i konflikten mellom de styrende og opprørerne skjerpet. Erkebiskop Romero ble myrdet 24. mars 1980, og tre amerikanske nonner og en lekmisjonær ble voldtatt og drept i desember samme år.
Etter hvert ble UCA, og særlig Ellacuría som ble universitetets rektor i 1979, beskyldt for å være part i konflikten. Det gikk så langt at jesuittprestene på UCA ble oppfattet å være geriljaledere. I den blodige konflikten mellom regjeringshæren og geriljaen, og i den ideologiske konflikten mellom elitene og opprørere, fikk soldatene i militæret beskjed om at «det er dem eller oss». Med dette bakteppet rykket de inn på UCA for å drepe en antatt Che Guevara.
Ellacurías idé om et universitet i samfunnet var at universitetet skulle «gjøre alt det kunne for at det gode seirer over de onde, frihet over undertrykkelse, rettferdighet over urett, sannhet over løgn, kjærlighet over hat. Uten denne forpliktelsen og avgjørelsen, forstår vi ikke berettigelsen av et universitet, og langt mindre berettigelsen av et kristent inspirert universitet.» Denne overbevisningen skulle koste både rektor Ellacuría, hans medarbeidere og to kvinner livet.
For et øyeblikk kunne det virke som om løgnen ville vinne over sannheten. Takket være at det forbløffende modige vitnet Lucía hardnakket sto på hva hun hadde sett, fikk verden imidlertid vite sannheten om blodbadet på UCA.