Debatt ● Kaia Bergeland Kjos
Blind klagesensur går på bekostning av studenters rettssikkerhet
Mangel på reell klageadgang er mangel på rettssikkerhet, skriver Kaia Bergeland Kjos i Høyres Studenter.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den seneste diskusjonen om sensurordningen for høyere utdanning aktualiserer et annet problem med sensurordningen som Aune-utvalget i NOU 2020:3 trakk frem. Dette problemet omtales i utredningen som «blind sensur».
Blind sensur medfører at klager på karakterfastsetting skal behandles av sensorer som verken får vite hvilken karakter som opprinnelig ble satt eller hvorfor studenten klager. Omsensur er følgelig et unntak fra den forvaltningsrettslige hovedregelen om at en klage skal avgjøres på bakgrunn av en så godt opplyst sak som mulig.
Dette betyr at studenter mangler en reell klageadgang, slik en ellers har i forvaltningssystemet. Karakterer fra studiene har ofte stor, og av og til avgjørende, betydning for fremtidig karriere. Derfor er det nødvendig med tillit til at karakterer fastsettes på en så pålitelig og betryggende måte som mulig.
Ellers i forvaltningen gir klageadgang en rett til å begrunne klagen, og instansen som behandler klagen får tilgang til det opprinnelige vedtaket og klagerens begrunnelse. I domstolssystemet skal lagmannsretten ta stilling til hvorvidt tingrettens dom var riktig eller gal. Det er neppe noen som mener at tingrettens dom skal holdes hemmelig for lagmannsretten når saken behandles i andre instans.
Ved å gjennomgå den første vurderingen og ta eventuelle svakheter ved denne i betraktning, ivaretas rettssikkerheten gjennom en andreinstansbehandling. Dette er grunnen for at en klage i forvaltningssystemet skal inneholde den endring som ønskes i det vedtak det klages over og når klagen behandles skal klageinstansen vurdere de synspunkter som klageren kommer med.
Aune-utvalget oppfordret til at den samme regelen skulle gjeninnføres for klager på karakterfastsetting i høyere utdanning. Utredningen fant at dagens ordning med blind sensur har bidratt til dårligere klagebehandling og en svekket sensurordning. En av grunnene til dette er at det oftere er studenter i det lavere sjiktet av karakterskalaen som klager. Det kan føre til at klagesensorene kan få et skjevt bilde av det helhetlige faglige nivået blant kandidatene som avla eksamen i emnet, som igjen fører til uforutsigbare utslag av omsensuren.
Det kan ikke være tvil om at en bedre opplyst klagebehandling gir en mer pålitelig sensur, og ikke minst at den vil være mer faglig betryggende. Jeg vil faktisk påstå at dagens ordning med «blind» klagesensur ikke i det hele tatt er en reell klagebehandling. Mangel på reell klageadgang er mangel på rettssikkerhet.
Dessverre var det en samstemt utdannings- og forskningskomite som i 2021 glattet over hele problemstillingen og vedtok en ny lov som lot ordningen med blind sensur bli stående.
Nå har Ola Borten Moe på grunn av kritikk fra sektoren utsatt ikrafttredelsen av kravet til to sensorer ved ordinær sensur. Sektoren har også kritisert ordningen med blind sensur i årevis og etterspurt en ny vurdering av dette. Høyres Studenter krever at Borten Moe nå tar stilling til hvorvidt dagens urimelige ordning med blind sensur skal erstattes med reell og opplyst klagebehandling.
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet