Debatt Daniel Masvik

Ble korona-krisen spikeren i kista for skolepenger?

Hvorfor kreve mer penger av en allerede økonomisk vanskeligstilt gruppe når man kan bruke allerede anvendt innovasjon i UH-sektoren til å drifte mer effektivt både med tid og penger, spør Daniel Masvik.

Engasjementet mot skolepenger har vært stort blant studentene. Her fra en aksjon ved Universitetet i Oslo i 2014.
Engasjementet mot skolepenger har vært stort blant studentene. Her fra en aksjon ved Universitetet i Oslo i 2014.
Publisert

Det er knapt studenter på campus, de fleste er reist hjem til sitt hjemsted eller sitter på studentboligene sine og leser pensum og forbereder seg på eksamen, eller innlevering av bachelor og master. Mye er som vanlig, det er ikke unormalt at april og mai er måneder hvor mange studenter tar i et saftig skippertak for å gjøre opp for mindre gode prioriteringer tidligere på året, eneste forskjellen i år er at vi har ikke så mye valg. De fleste må sitte hjemme.

Jeg mistet personlig mange av mine oppsatte forelesninger når universitetene stengte i midten av mars. Disse forelesningene er nå spilt inn og lastet opp på Canvas, de kan jeg se på nytt igjen og igjen. Forelesningene som gikk som normalt er også spilt inn så studentene nå også kan se forelesningene som gikk som normalt, helt fantastisk! Foreleserne er tilgjengelige og setter til og med opp videomøter med kullene for å stille seg åpen for spørsmål fra studentene. Dette er effektiv og kostnadseffektiv drift av studieprogrammer, noe flere av de største forkjemperne for skolepenger lenge har vært opptatt av. Driftskostnader av studieprogrammer har vært sentral i mye av deres argumentasjon for hvorfor man vil trenge økt inntekt til universitetene og høyskolene gjennom skolepenger.

Så skal jeg være den første til å innrømme at det å være til stede i forelesningssalen, ha samtaler med og være med mine medstudenter er en sentral del av læringsmiljøet, men det minimumet som universitetene legger seg på nå, er slettes ikke dårlig! Som alle andre studenter merker jeg at studentene i Norge jobber på vilt forskjellige måter, men felles for alle er at de ville tjent på de ressursene som har på rekordfart blitt satt opp i UH-sektoren nå.

Mystisk nok forsvant store deler av den vanlige protesten om å ha eiendomsrett på egne powerpointer og nektelser om å dele på grunn av plagiat sammen med nedstengningen av UH-sektoren.

Det er på tide å legge debatten om skolepenger død, UH-sektoren har vist seg endringsvillig på en måte få anså som mulig før korona.

Daniel Masvik

Det vi ser er et akademia som er langt mer tilpasningsdyktig, kostnadseffektivt og rund i kantene enn veldig mange så for seg var mulig før vi kom inn i denne korona-krisen. Vi ser et grunnleggende rammeverk rundt emner basert på forhåndsinnspilte forelesninger, digitale læringsressurser understøttet av dialog mellom foreleser og studenter. Her kommer da forkjemperne av skolepenger inn og snakker om viktigheten av en studieavgift, som en løsning på at for mange utdanner seg og dette koster for mye. Istedenfor at man i deres verden må balansere låneaversjon mot motivasjon til å ta et studie så vil jeg heller bruke lærdommen av Korona-krisen! Her faller argumentet for skolepenger helt sammen. Hvorfor kreve mer penger av en allerede økonomisk vanskeligstilt gruppe når man kan bruke allerede anvendt innovasjon i UH-sektoren til å drifte mer effektivt både med tid og penger.

Det mange studenter i dag opplever er et generelt sett greit tilbud fra universitetene og høyskolene, det faglige er slettes ikke dumt, det er ikke i nærheten like bra som før korona-krisen men hva er egentlig det?

Så skal vi en gang tilbake igjen til hverdagen hvor kontoret er på arbeidsplassen og ikke hjemme i stua og vi har rom for debatt om skolepenger og annet. Da vil jeg følge spent med hvordan forkjemperne av skolepenger kommer til å forsøke å få frem viktigheten av å fortsette å flå studentene for å få bunnlinja til å bli bedre, når vi i samme slaget ser at studentene er en av de gruppene i samfunnet med dårligst vern i en ekstraordinær situasjon. Vi ser også internasjonale studenter som allerede hadde økonomiske krav til sitt studieforløp som da ble plassert i en umulig situasjon når deltidsjobbene forsvant.

Det er på tide å legge debatten om skolepenger død, UH-sektoren har vist seg endringsvillig på en måte få anså som mulig før korona. Det har vist seg å være et handlingsrom som bør ytterligere utforskes lenge før skolepenger kommer opp som et alternativ. Innovasjon og tilpasningsdyktighet har vist seg å være en retning verdt å utforske. Da forventer jeg at alle jager på sektoren for å videreutvikle denne innovasjonen og tilpasningsdyktigheten istedenfor å kreve skolepenger. Da ligger det på UH-sektoren å vise at de er villige til å fortsette å utvikle seg i denne retningen slik at høyere utdanning blir mer tilgjengelig, ikke mindre.