Fagligheten som forsvant i Resett

Faglighet. NTNU-forsker Eikrem har ingen generelle faglige grunner for sine påstander om at disse unge mennene er farlige på grunn av sine kulturelle bakgrunner. Sammenhengene han trekker er ikke holdbare. Tvert i mot; de er faglig suspekte.

Publisert   Sist oppdatert

I et intervju med nettstedet Resett den 18.september uttaler sosialantropolog og psykolog Øyvind Eikrem seg i generelle vendinger om unge enslige mannlige asylsøkere. Bakteppet er drapene i Trondheim og Eikrems hovedbudskap, slik det er gjengitt av Resett, er at disse unge mennene er farlige pga. sin bakgrunn og kultur. Etterpå fikk han refs av sin instituttleder som mener uttalelsene setter arbeidsplassen hans, Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, i et dårlig lys.

Debatten etter intervjuet og refsen har handlet om to ting: Eikrems ytringsfrihet, og hans etiske vurderingsevne. Jeg skal ikke bidra i de to retningene. For ordens skyld vil jeg likevel poengtere: Jeg vil ikke nekte ham å uttale seg, men jeg vil holde ham ansvarlig for det han sier.

I etterkant av intervjuet har Eikrem forsvart seg med at han kun har uttalt seg faglig «ut fra det han kan noe om» (Khrono 28.september). Spørsmålet jeg stiller er om det stemmer, er uttalelsene til Resett faglig holdbare?

Men først et overordnet spørsmål: I hvilken kapasitet uttaler Eikrem seg om temaet mindreårige, enslige, mannlige asylsøkere? Har han forsket på det? Har han større kunnskaper om dette enn en hvilken som helst annen person? Eller bedriver han kun generell synsing? Med andre ord, hva slags type faglighet er det Eikrem legger til grunn for sine uttalelser? Jeg har sett gjennom hans akademiske produksjon slik den er dokumentert på Cristin, oppførelser i Norske bibliotek, på Google Scholar, samt det som står om ham på Wikipedia. Jeg finner ingen tegn til at han vet mer om dette temaet enn hvem som helst.

Det finnes altså ingen dokumentasjon på at Eikrem uttaler seg som forsker på temaet. Hvis han har slik kunnskap er den godt skjult, og han burde gitt klar beskjed om det i intervjuet.

I og med at han ikke dokumenterer spesifikke kunnskaper om unge asylsøkere, eller om drapssaken, må det være hans generelle fagkunnskaper han legger til grunn. Dermed er det disse, og det han bruker dem til, som må utforskes.

Slik jeg oppfatter Eikrem har han følgende overordnede budskap:

  • Norske sosiale myndigheter er naive i sin tilnærmelse til unge enslige asylsøkere fordi de ikke tar i betraktning konteksten for den typen hendelser som drapene i Trondheim er et eksempel på.
  • Konteksten som myndighetene ikke er villig til å forstå, eller si noe om er at unge enslige asylsøkere er potensielt farlige pga. sine erfaringer fra før de kom til Norge.

Disse erfaringene er:

A) at de har opplevd kriger, som er konsekvenser av kulturene de vokste opp i.

B) at de kommer fra «kulturer med et helt annet syn på vold, straff og disiplin».

Selvsagt er det mulig at jeg har misforstått Eikrem, og at han egentlig mener noe annet. Men hvis det er dette han mener, så er det faglig uholdbart av følgende grunner.

For det første - er det korrekt at de sosiale myndighetene ikke kjenner til den større konteksten, og at de er naive i forhold til den? Eikrem legger ikke fram noe belegg for påstanden. Det er ingenting som tyder på at han kjenner dem. På faglig grunnlag finnes ikke holdepunkter for å si at de er naive. Påstanden framstår dermed som overfladisk synsing uten faglig holdbarhet.

For det andre - er det korrekt at de unge, enslige asylsøkerne er farligere enn alle andre? Eikrem presenterer ingen informasjon som støtter opp under dette. Jeg er heller ingen ekspert på temaet, men ved overfladiske google-søk finner jeg ingen rapporter om at de har vært involvert i andre voldssaker. Det umiddelbare inntrykket er at de utsettes for vold mer enn de utøver den. Det er ingen generelle antropologiske eller psykologiske grunnkunnskaper som tilsier at de er farligere enn andre. Således er det grunn til å tro at Eikrems budskap ikke er faglig holdbart.

For det tredje, dersom man ønsker å forstå den større konteksten til enslige, unge, mannlige asylsøkere må man ta med hele konteksten, og ikke bare den delen som Resett ønsker å høre. Eikrem trekker kun fram én side av konteksten; den som handler om opplevelser de unge mennene har hatt før de kom til Norge. Han unnlater å nevne de påkjenningene som de lever med mens de er her – særlig den konstante trusselen om å bli kastet ut den dagen de fyller 18 år, samt at de lever utenfor det vanlige samfunnet osv. Altså forhold som Pål Kraft trekker fram i sin epost til Universitetsavisa. At denne konteksten har disse to sidene er så kjent at det er vanskelig å forstå hvorfor Eikrem ikke tar med begge sider. All faglig, antropologisk og psykologisk, forståelse av hva en kontekst er tilsier at man ikke utelater et så sentralt aspekt av den. Eikrem sin utelukkelse av den ene siden av konteksten er altså direkte faglig uholdbar. Det er faktisk faglig uredelig.

For det fjerde, det er liten tvil om at mange enslige, mindreårige, mannlige asylsøkere både har, og har hatt, en livssituasjon som er svært belastende. Generelt sett vil mennesker som har vært utsatt for slike belastninger være mer sårbare for å få psykiske og atferdsmessige problemer; bli deprimerte, få angst, bli suicidale, bli anti-sosiale osv. At Pål Kraft bekrefter disse generelle faglige innsiktene i sin e-post er helt uproblematisk. Problemet er at både Kraft og Eikrem knytter denne bakgrunnen direkte til drapene uten å ha detaljerte kjennskaper til forløpet. Eikrem sine uttalelser er imidlertid verre enn Kraft sine fordi han kun trekker fram faktorer fra tiden før de kom til Norge, og påstår at det er disse forholdene som utgjør konteksten som myndighetene må forstå for å forstå dobbelt-drapet i Trondheim. Jeg finner imidlertid ingen beviser på at Eikrem har satt seg spesielt godt inn i denne spesifikke voldssaken. Det foreligger ingen indikasjoner på at Eikrem har kunnskaper om at disse drapene har noe med guttenes bakgrunner og opplevelser fra før de kom til Norge å gjøre. Han dokumenterer altså ikke hvordan den konteksten som han trekker fram er relevant for å forstå denne spesifikke hendelsen. Han synser, helt uten grunnlag. Insinuasjonen er ikke holdbar.

Han synser, helt uten grunnlag. Insinuasjonen er ikke holdbar.
Bjarne Vanderskog
Førsteamanuensis, HVL

For det femte, i og med at han kun vektlegger en side av konteksten trekker han konklusjonen at man må forvente at slike drap skjer «med den innvandringspolitikken som føres». Denne uttalelsen er faglig uholdbar av to grunner: For det første så handler ikke dette om innvandringspolitikk, men om asyl-politikk. For det andre er det, faglig sett, mer sannsynlig at mennesker utøver vold som en konsekvens av den umiddelbare konteksten de står i, enn forhold som ligger lengre tilbake i tid. Dersom dette handler om politikk er det således mer sannsynlig at det handler om politikken som styrer ivaretagelsen og omsorgen som guttene skulle ha fått, men ikke får, etter at de kommer hit, enn hendelser før de kom hit.

For det sjette, når Eikrem gjør rede for den siden av konteksten som handler om de unge mennenes erfaringer fra før de kom til Norge så sier han blant annet : «...en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen» og «dette handler om menn fra kulturer med et helt annet syn på vold, straff og disiplin». Med disse, og liknende, uttalelser konstruerer han følgende sammenhenger: De kommer fra krig - disse krigene er utslag av deres kulturer - deres kulturer er stamme-kulturer - stammekulturer i det midtre Asia er patriarkalske og strenge volds-kulturer – derfor er guttene grunnleggende voldelige.

Det tendensiøse bildet som Eikrem tegner er at disse ungene mennene er iboende farlige fordi krigen og volden ligger i deres kultur - i deres identitet, i hvem de «egentlig» er. Eikrem uttaler at: «det bare er å forvente at slike ting (dvs drap. Forfatters anm.) vil skje, med den innvandringspolitikken som føres. Vi forstår ikke konsekvensene av å åpne vårt land for mange unge menn fra mer brutale, patriarkalske kulturer.» Med denne uttalelsen påstår han kulturen deres er slik og derfor er det uunngåelig at de unge mennene også er slik og derfor er de farlige.

Problemet med denne fremstillingen er det finnes ikke snev av faglige begrunnelser som støtter den.

i) Det stemmer at landene de kommer fra er i krig, men det er ikke som et resultat av indre «kulturelle» årsaker. Det skyldes primært ytre hendelser og agenter: USSR og USA sin aggresjon, vår egen bombing av Libya osv.

ii) Alle kulturer inneholder mye ulikt – noe som går i en fredelig retning, og annet som kan gå i en voldelig. Innholdet av voldelige forestillinger er ikke synonymt med at det utøves mye vold i samfunnet. Dessuten, kulturen er ikke et diktat som personer er nødt til å følge. Mennesker er ikke hjelpeløse offer for de kulturelle forestillingene de vokser opp med. Dette er antropologisk barnelærdom.

iii) Stamme-kulturer er ikke i seg selv mer voldelige enn andre kulturer. Sannsynligvis stikk motsatt. Ingen kulturer har hittil vært mer voldelig enn den industri-kulturen som eksisterte i de «moderne» landene i årene 1930-45. Dette er også antropologisk barnelærdom.

iv) Meg bekjent eksisterer det intet belegg for at det er noen sammenhenger mellom patriarkalske og strenge oppdragelsesforhold og de dysfunksjonelle relasjonene som oppstår som en konsekvens av krigene i disse landene.

Eikrem har altså ingen generelle faglige grunner for sine påstander om at disse ungene mennene er farlige på grunn av sine kulturelle bakgrunner. Sammenhengene han trekker er ikke holdbare. Tvert i mot; de er faglig suspekte.

Oppsummert: Det ser ut til at Eikrem ikke har faglig belegg for de fleste av sine uttalelser til Resett. Det ser ut til at han synser, og lar synsingen på i en retning som støtter Resett sin agenda om at myndighetene er naive, og at innvandringspolitikken fører til mer vold i Norge. Eikrem må gjerne synse i veg så mye han vil, men dette er ikke faglig. Dessuten, hvis han velger å synse på denne måten må han også ta ansvar for at han uttaler seg politisk, og lar seg bruke av høyre-ekstreme.

Så er det selvsagt også mulig at det hele kun er en arbeidsulykke. At Øyvind Eikrems intensjon var å være den provoserende antropologen som sa fra om noe han trodde var et tabu? Kanskje han var lett ironisk og spissformulerte for å vekke debatt? Kanskje han nå ikke orker å gå ut og gi en fremstilling av saken som er faglig holdbar. Hvis det er tilfelle bør han komme raskt på banen.

Les også: Alle saker og innlegg i denne debatten i Khrono