NTNU svarer: Å utfordre er å forsvare demokratiet

Kampanjen «Challenge everything» fra NTNU har høstet en del reaksjoner. Vår hensikt er å oppfordre til kritisk refleksjon og nysgjerrighet hos de unge.

Vi har for eksempel valgt å vise plakater med budskapet «Challenge democracy» på Stortinget T-banestasjon. Vi oppfordrer også til å «Challenge waste» ved avfallsstasjoner. Til sammen har vi over 100 ulike budskap som brukes i denne rekrutteringskampanjen, formidlet via ulike kanaler.

Les også: Kritikk av pr-kampanje: «Hårreisende uakademisk»

Hvordan inngår budskapet «Challenge democracy» her?

Selv lar jeg meg for eksempel bekymre av at kun seks av ti stemmeberettigede valgte å stemme ved forrige kommune og fylkestingsvalg, i 2015. Blant unge var valgdeltakelsen enda lavere. EU-kommisjonær Jyrki Katainen advarer om at grunnleggende demokratiske spilleregler står på spill i enkelte europeiske land. Manipulasjon av fakta, muliggjort av for eksempel Cambridge Analytica, har blitt et virkemiddel som har ødeleggende effekt på demokratiet. Det er nok av bekymringsfulle trender som signaliserer at en offentlig demokratisamtale er viktig.

Cambrigde Analytica-eksemplet er blant utfordringene forskere ved NTNU forsøker å løse. Prosjektet «Trondheim Analytica» skal bidra med kunnskap slik at vi bedre forstår hva sosiale medieprofiler avslører om våre politiske orienteringer, og hvordan denne informasjonen kan bli misbrukt. Denne kunnskapen motvirker skadeeffektene fra dem som bruker teknologi til å korrumpere informasjonen som vi baserer våre valg på. NTNU forsker også på hvordan stordata og kunstig intelligens kan brukes til å vurdere sannhetsgehalt og innhold i tekster. Dette er bidrag til å forsterke demokratiet og skape en opplyst samfunnsdebatt, helt i tråd med universitetenes samfunnsoppdrag.

Noe av det viktigste vi gjør ved universitetene er å utfordre og stille spørsmål ved etablerte sannheter. Det er dette som driver oss framover. Debatten omkring sannhet er viktig i vår tid. I dragkampen mellom fake news, konspirasjonsteorier, propaganda og alternative sannheter, spiller kunnskap og formidling av forskningsbasert kunnskap en grunnleggende rolle.

I kampanjen har vi valgt å bruke en blanding av engelsk og norsk. Engelsk brukes stadig mer som akademisk språk i Norge. Vi har mange studenter og ansatte ved NTNU som er engelskspråklige, og i flere faggrupper er engelsk arbeidsspråket. Nesten alle doktorgradsavhandlinger (ph.d.) skrives på engelsk, og i 68 av våre studieprogram på masternivå undervises det nå på engelsk. Valg av arbeidsspråk på universitetene er med andre ord et element i en pågående og levende språkdebatt. Ved å bruke engelsk som hovedspråk i denne kampanjen, tar vi denne debatten ut i det offentlige rom.

Universitetene skal delta i en kunnskapsbasert offentlig debatt. Noen mener at denne kampanjen er lite akademisk og for lite nyansert i formen. Kanskje det, men vårt mål er å nå ut til en ung generasjon. Da er ikke akademisk språk nødvendigvis det beste virkemiddelet. Vi har fått svært god respons fra de som er i målgruppen. Tilbakemeldingene vi får fra våre fagmiljøer har også i all hovedsak vært positive.

«Challenge»-videoen er ett av virkemidlene som inngår i kampanjen.

Vi ønsker at kampanjen skal bidra til at den kommende generasjonen reflekterer litt ekstra over viktige problemstillinger samtidig som de får et første møte med NTNU. Kanskje er det også slik at «Challenge»-kampanjen i seg selv utfordrer måten universitetene kommuniserer med folk flest?​