Birk (21) er en av 1000 studenter som får ha mer fravær enn andre

— Jeg har alltid likt å gå på skole, og jeg trives svært godt som student, sier lærerstudenten Birk Finnstø Refsaas til Khrono.

Lærerstudenten – og skøyteløperen. For i tillegg til å utdanne seg som lærer, satser Refsaas knallhardt for å bli en best mulig skøyteløper.

Å trene to ganger til dagen samtidig som man studerer, kan være krevende. 

Men dersom man har toppidrettsstatus, får man lagt forholdene til rette.

Fravær

Birk Finnstø Refsaas er en av 1010 studenter i Norge som har fått innvilget søknad om toppidrettsstatus, viser en kartlegging Khrono har foretatt.

Den viktigste fordelen med ordningen er at man i utgangspunktet kan ha mer fravær enn en vanlig student.

— Dersom jeg ikke hadde hatt toppidrettsstatus, måtte jeg i prinsippet ha valgt mellom å studere og å satse for fullt på skøyter. Det valget slipper jeg nå å ta, sier Refsaas.

I høst har han tatt fatt på det tredje året av grunnskolelærerutdanningen 5-10 ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Samtidig satser han videre på skøytebanen. I januar deltok han i Student-OL i Lake Placid i USA, der han kom på 6. plass på 5000 meter. Forrige sesong fikk han sølv på lagtempo og 5. plass på fellesstart under Student-VM. I tillegg har han utmerket seg i en rekke nasjonale løp, og kjemper om å være med på internasjonale løp på seniornivå.

Oppmøtekravet på lærerutdanningen er 80 prosent. Refsaas forteller at avtalen han har gjør at han «slipper unna» med 50 prosent. 

Hvordan prosentsatsen settes, er individuelt fra toppidrettsstudent til toppidrettsstudent.

— Det blir gjort individuelle tilpasninger. Det er ingen toppidrettshverdager som er like. Selv må jeg for eksempel være veldig mye borte i høst fordi vi ikke får is i Vikingskipet før midten av november, forteller Refsaas.

Flest ved NTNU

Etter planen skal han være ferdig utdannet lærer sommeren 2026. Dersom han plutselig skulle bli veldig god på skøyter, og aktuell for å satse mot for eksempel OL i Italia i 2026, er han innstilt på at han kanskje må redusere studiemengden og forskyve utdanningen.

— Det er jeg villig til å gjøre. Det er skøyting som er førsteprioritet for meg. Samtidig ville det vært helt uaktuelt å ta et helt friår fra utdanningen. Jeg liker å ha noe å sysle med utenom idretten. Det tror jeg også er viktig, sier Refsaas.

Ifølge tallene Khrono har innhentet er det NTNU som i skrivende stund har flest studenter med toppidrettsstatus. Antallet der er 278, mens Høgskolen i Innlandet ligger på 2. plass med 162 like foran Handelshøyskolen BI som har 155.

NMBU-student ble verdensmester

— Noen dager hater jeg meg selv for å ha valgt denne livsstilen

«Morgendagens toppidretts­utøvere»

Studenter som skal få innfridd søknaden om toppidrettsstatus må tilfredsstille ordningens kvalitetskrav.

I Olympiatoppens informasjonsdokument om ordningen står det at Olympiatoppen legger til grunn at de utøverne som søker om spesiell tilrettelegging skal kunne defineres som «toppidrettsutøvere».

Som referanse for hva en «toppidrettsutøver» er, benyttes de definisjonene som er bestemt av idretten selv:

Toppidrett defineres som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse.

Tar man det ovennevnte i betraktning, er det gjerne noen som stusser over at over 1000 studenter i Norge har denne statusen. Men i tillegg til det som kalles «dagens toppidrettsutøvere», kan også «morgendagens toppidrettsutøvere» få innvilget toppidrettsstatus.

Sistnevnte defineres som de som på varierende alders- og prestasjonsnivåer driver omfattende kvalitetsutvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan, og som har oppnådd resultater på nasjonalt toppnivå innen sitt alderssegment.

Jevn økning

Olympiatoppen har hatt avtaler som tilsvarer toppidrettsstatus-avtalen med universiteter og høgskoler siden midten av 2000-tallet.

Det er karriererådgiver i Olympiatoppen, Tonje Hinze, som har det overordnede ansvaret for toppidrettsstatus-ordningen fra Olympiatoppens side.

Hun forteller til Khrono at det ikke er noe maks antall for hvor mange som kan få innvilget toppidrettsstatus, men at det ikke må bli så mange at det blir for ressurskrevende for de ulike institusjonene.

— Antall søkere til ordningen har økt jevnt de siste årene. Det skyldes nok først og fremst at flere utøvere kjenner til avtalene og mulighetene for tilrettelegging, sier Hinze.

UiA snudde

Ordningen med toppidrettsstatus var i vinden sist i 2021, da Universitetet i Agder (UiA) ble anklaget for å praktisere reglene for toppidrettsstatus på en «gubbete» måte.

Khrono omtalte saken, som handlet om at kvinnelige fotballspillere som spilte i 1. divisjon hadde fått avslått sine søknader om toppidrettsstatus, mens mannlige spillere på det samme nivået hadde fått godkjent sine søknader.

Etter at saken var oppe i media, snudde UiA og innvilget også de kvinnelige fotballspillerne toppidrettsstatus.

Saken ble oppdatert 18. september 2023 med tall fra NMBU.

Toppidrettsstatus

Universitetet i Agder snur etter anklager om «gubbete» regler