Regjeringen satser på breddeuniversiteter

La det være helt klart at Høyre har ambisjoner om flere verdensledende forskningsmiljøer. Det er fordi vi mener at vi både må bidra til utvikling og gjennombrudd der vi selv er gode, samtidig som vi må kunne samarbeide med de beste og hente hjem og utnytte banebrytende forskningsresultater fra verdensledende fagmiljøer i andre land.

Velferdsstaten avhenger av at vi øker vår produktivitet, og det kan vi kun gjøre hvis vi satser på høyere utdanning og forskning, og vi trenger å styrke kvaliteten i både topp og bredde. Derfor er forskningspolitikken helt sentral for vår fremtidige velferd.

Samtidig er det ingen tvil om at de såkalt nye universitetene har hatt en prosentvis større vekst i sine bevilgninger, som rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO) skriver i Khrono.

Det er imidlertid heller ingen tvil om at det de siste fire årene har vært en sterk vekst i FoU-bevilgningene, der en stor andel av midlene har gått til kvalitetsfremmende programmer. Det også verdt å fremheve at UiO tross alt får en realvekst i bevilgningen fra 2016 til 2017, selv om det i 2017 er en beskjeden vekst, cirka 30 mill kroner.

Det er jo også slik at regjeringen jobber med å fremme nytt livsvitenskapsbygg ved UiO. Når byggingen av det settes i gang, så vil UiO få meget sterk vekst i bevilgningene i noen år. Regjeringen har også prioritert å bevilge midler til å videreføre redningsaksjonen Saving Oseberg ved Vikingtidsmuseet, som utfører banebrytende forskning og som ligger under UiO. De fikk i 2016 beskjed om at det er satt av 30 millioner over en treårsperiode for å videreføre redningsaksjonen av de verdifulle vikingtidssamlingene.

Det har også vært en betydelig vekst til FRIPRO, som er et program i Forskningsrådet som utelukkende har kvalitet som kriterium, og en stor andel av disse midlene tilfaller UiO. UiO har også de beste forutsetninger for å dra nytte av økningen i infrastrukturmidler.

Når vi legger flere av midlene til nasjonale konkurransearenaer, er det åpenbart at konkurransesituasjonen blant annet er avhengig av noenlunde samme utgangspunkt, og det er nok ikke helt tilfelle i dag. UiO har for eksempel 940 stipendiatstillinger i basis, mens neste på listen, NTNU, har under 800 (774). Til sammenligning har Universitetet i Stavanger 167. UiO er vårt fremste universitet, og da må vi kunne forvente at UiO også er godt rustet for å hente midler på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer.                               

Forøvrig bør de som er interessert i å løfte forskningsinvesteringene, både kvalitativt og kvantitativt merke seg at det de siste fire årene har vært en sterk vekst i FoU-bevilgningene, der en stor andel av midlene har gått til kvalitetsfremmende programmer. Samtidig har det skjedd en rekke strukturelle endringer som nettopp dreier seg om å vri midlene over i retning av å belønne kvalitet i langt sterkere grad enn tidligere.

Vi har lagt frem en langtidsplan for høyere utdanning og forskning, og den er systematisk blitt fulgt opp hvert år, der fremragende miljøer er en av hovedprioriteringene. Bevilgningene styrkes med 580 millioner kroner i 2017, og til sammen har vi fulgt opp planen med totalt 2,2 milliarder kroner i perioden 2015-2017. Forskningsmiljøene har aldri opplevd en lignende forutsigbarhet i forskningsbevilgningene, og studentene har fått et historisk løft gjennom 11 måneders studiestøtte og rekordstor satsing på studentboliger.

Vi gjennomfører en strukturendring i universitets- og høyskolesektoren for å få mer robuste fagmiljøer og bedre undervisning for studentene. Vi gjør endringer av finansieringssystemet, som også vil komme fremragende miljøer tilgode på sikt. Om kort tid legger regjeringen frem en kvalitetsmelding i høyere utdanning, som også går i retning av å styrke høy kvalitet, spesielt i undervisningssammenheng.

I de siste fire budsjettene har bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid økt med til sammen 5,1 mrd. kroner utover prisveksten. Til sammen har vi trappet opp veksten med en reell økning på rundt 4 prosent hvert år, fra en gjennomsnittlig vekst på 2,4 prosent i forrige periode. Det kan man trygt kalle et taktskifte! I tillegg ligger det an til at Skattefunn-ordningen for forskning og utviklingsarbeid i næringslivet øker med godt og vel 1,4 mrd. kroner i perioden, blant annet som følge av utvidelser regjeringen har gjort i ordningen.

Norge står overfor store utfordringer når det gjelder omstilling, det visste vi da vi tok over regjeringsmakten. Derfor har vi hele tiden jobbet systematisk med å investere i utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Det gjør vi fordi vi vet at det er det som skal til for å skape vekst, det er kunnskap og kompetanse som er grunnlaget for vår fremtidige velferd. Norge har hatt sammenhengende vekst i bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid gjennom 30 år. Men, i en tid hvor mange land nå kutter i FoU-bevilgningene satser vi enda mer offensivt enn før, noe som vil styrke vår konkurranseevne på sikt.

Mens den rødgrønne regjeringen satset mest på FoU i sitt aller første år i regjering, som for øvrig var et nedjustert forskningsbudsjett i forhold til det Bondevik II-regjeringen leverte fra seg før den gikk av, har regjeringen Solberg styrket investeringene jevnt og trutt. I tillegg har vi klare ambisjoner for forskningspolitikken, der flere fremragende forskningsmiljøer er en klar målsetting. Det er nye takter i forskningspolitikken. Den rødgrønne forskningsinnsatsen varierte fra år til år – som en jo-jo – og alle husker hvileskjæret i 2007.

I motsetning til den rødgrønne regjeringen har det ikke-sosialistiske flertallet sammen sørget for å øke FoU-bevilgningene hvert eneste år, både som andel av statsbudsjettet og som andel av BNP. Samtidig har vi gjort strukturelle endringer som kommer til å bidra til flere fremragende miljøer i fremtiden. Det er fordi vi prioriterer kunnskap, vi prioriterer kvalitet og vi holder stødig kurs.

Selv om UiO hadde ønsket flere midler kan jeg ikke se noen grunn til at jeg ikke skal kunne uttrykke glede over at en stor andel av de stipendiatstillingene og studieplassene som vi ble enige om i budsjettforliket tilfaller Oslo. Det er jo tross alt positivt.