Akademikerne vil stramme inn muligheten til å ansette midlertidig
Midlertidige stillinger. Hvis man både tar hensyn til departementet og Forskerforbundets tall har midlertidigheten økt på 8 av 21 statlige universiteter og høgskoler. Akademikerne vil ha lovendring.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert.)
Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at andelen midlertidig ansatte ved landets universiteter og høgskoler samlet har gått ned med 1,2 prosentpoeng sist år. Også Forskerforbundets tall viser en nedgang totalt sett, men samlet midlertidig-tall er fremdeles 18 prosent, viser fagforeningens tall.
Khrono har sett på tallene til både Kunnskapsdepartementet og Forskerforbundet. Vi har sett på midlertidighet og økning og nedgang prosentvis fra 2018 til 2019.
Vi finner at åtte høgskoler og universiteter har større andel midlertidighet i 2019 sammenlignet med 2018, på begge statistikker. Dette på tross av refs og hjemmelekser fra statsråd Iselin Nybø.
Åtte andre høgskoler og universiteter har lavere andel midlertidighet, mens fem øker på den ene statistikken og går ned på den andre.
Vil stramme inn
— Én prosent nedgang er ikke noe å skryte av, sier Kari Sollien.
Hun er leder for Akademikerne. Fagforeningen består av 13 medlemsforeninger, blant annet Den norske legeforening, Samfunnsviterne og Norsk psykologforening.
Sollien sier at statsråd Nybø har vært tydelig når hun har snakket med forventninger om reduksjon i midlertidighet. Hun mener derfor at nedgangen burde vært større. Hun sier også at Akademikerne er mest enig i Forskerforbundets tall.
Det er ingen i næringslivet som har en ordrebok som varer i all fremtid, men de ansatte har fast stilling.
Kari Sollien
— Ja, det har vært en liten nedgang, men midlertidigheten er dobbelt så stor i akademia som i resten av arbeidslivet, sier Sollien.
Nå vil hun ha endring:
— Vi mener at muligheten til å ansette midlertidig bør strammes inn, og at man bør gå til lovverket. Det er ingen i næringslivet som har en ordrebok som varer i all fremtid, men de ansatte har fast stilling, sier Sollien.
Disse har økt midlertidighet
De universiteter som øker hvis man legger både Kunnskapsdepartementets og Forskerforbundets tall til grunn er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), UiT Norges arktiske universitet (UiT), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og OsloMet.
Blant de vitenskaplige høgskolene ser vi økning hos Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo og Norges idrettshøgskole.
Blant de statlige høgskolene er det økning hos Høgskulen i Volda og Høgskolen i Østfold.
Lenge midlertidig
I Arbeidsmiljøloven heter det at arbeidstaker skal ansettes fast, men at man kan ansettes midlertidig når «arbeidet er av midlertidig karakter».
I Statsansattloven heter det at:
(1) Statsansatte skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås
- a) når arbeidet er av midlertidig karakter
- b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)
- c) for praksisarbeid
- d) for utdanningsstillinger,
- eller e) for en periode på inntil seks måneder når det har oppstått et uforutsett behov.
Leder for Akademikerne, Kari Sollien, sier at noen stillinger er midlertidige i sin natur, slik som stipendiatstillinger.
— Men det finnes eksempler på at forskere har vært midlertidig ansatt i både tjue og tretti år.
Forskerforbundet og Kunnskapsdepartementet har ulike tall
Ifølge Kunnskapsdepartementet ligger midlertidigheten i universitets- og høgskolesektoren på 13,7 prosent, mens Forskerforbundet mener den er på 18,1 i 2019. Begge tallsettene viser en liten nedgang fra i fjor.
Andelen midlertidig ansatte ved landets universitet og høgskoler ligger fortsatt høyt over arbeidslivet forøvrig, som ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) nå er nede i 8,7 prosent.
Både Forskerforbundet og statsråd Iselin Nybø mener imidlertid at nedgangen går for sakte i sektoren.
— Vi har en ukultur. Man er gode til å se etter smutthull, unntak og unnskyldninger. Mange peker på ekstern finansiering som kilde til midlertidighet, og flere rektorer har vært flinke til å si at slik finansiering ikke skal tillegges så stor vekt. Generelt er ikke sektoren vår god nok til å forsone seg med at det er faste stillinger som gjelder i Norge, sa Forskerforbundets leder Guro Lind til Khrono da tallene ble kjent mandag.
Størst forskjell hos kunstfagene
I tillegg er det for de enkelte institusjoner stor variasjon i tallene, noen av tallene er ganske like, for andre spriker tallene med mange prosentpoeng. Størst er forskjellene for institusjonene innen kunst, musikk og design, slik som Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. Forskerforbundet mener at ansatte som har åremålsstillinger ved disse institusjonene skal regnes som midlertidig ansatte.
Forskerforbundet skriver også et notat om forskjellene blant annet:
Kunnskapsdepartementet har fra og med 2015 instruert DBH (Databaser for høgre utdanning. red.mrk) om å rapportere noe annerledes, med egne kategorier for åremål – som ikke registreres som midlertidige i Kunnskapsdepartementets statistikk. I tillegg viser det seg at institusjonene rapportere bistillinger og åremål forskjellig.
Forskerforbundet forteller at at de har henvendt seg til departementet om disse forskjellene, uten at de har fått svar.
De skriver derfor at sett med Forskerforbundets øyne kan man derfor ikke lenger regne med at man har en omforent forståelse for hvordan midlertidighet skal eller bør beregnes.
(I en tidligere versjon av denne saken henviste vi til Tjenestemannsloven, men denne gjelder ikke lenger. Vi har derfor 26.11.2019 kl 21.55 oppdatert saken med ordlyden fra gjeldende Statsansattloven).
Midlertidig 2019 vs 2018 (alle tall i prosent, forskjell 2019 - 2018 i parentes)
Institusjon | NSD/DBH-tall | Forskerforbundet-tall | |
Universiteter | |||
Øker på begge statistikker | |||
NMBU | 18,6 (+0,9) | 20,3 (+2,2) | |
UiT Norges arktiske universitet | 20 (+0,4) | 24,5 (+1,7) | |
Universitetet i Sørøst-Norge | 13,9 (+0,6) | 16 (+1,2) | |
OsloMet | 11,2 (+0,4) | 12,5 (+1,3) | |
Øker på en statistikk, minsker på den andre | |||
Nord universitet | 12,3 (-1,1) | 14,2 (+0,3) | |
Universitetet i Agder | 11,6 (-0,5) | 12,8 (+1,5) | |
Minsker på begge statistikker | |||
Universitetet i Oslo | 15,5 (-2,2) | 19,9 (-2,7) | |
Universitetet i Stavanger | 14,6 (-0,6) | 17,4 (-2) | |
NTNU | 11,6 (-2,9) | 16,7 (-1,3) | |
Universitetet i Bergen | 10,9 (-2,1) | 21,8 (-1,5) | |
Statlige vitenskaplige høgskoler | |||
Øker på begge statistikker | |||
*Arkitektur- og designhøgskolen | 15,3 (+5,5) | 44,3 (+7,7) | |
Norges idrettshøgskole | 13,8 (+1,4) | 17,9 (+2,7) | |
Øker på en statistikk, minsker på den andre | |||
*Norges musikkhøgskole | 7,8 (-2,3) | 29,4 (+0,1) | |
Minsker på begge statistikker | |||
Høgskolen i Molde | 9,9 (-2,7) | 15,2 (-2,1) | |
*Kunsthøgskolen i Oslo | 7 (-1) | 54,6 (-1,7) | |
Norges handelshøyskole | 9,8 (-1,6) | 11,6 (-0,6) | |
Delsum statlige vitenskapelige høyskoler | 10,2 (-0,6) | 25,5 (+4,4) | |
Statlige høgskoler | |||
Øker på begge statistikker | |||
Høgskulen i Volda | 16,3 (+2,6) | 18,7 (+1,2) | |
Høgskolen i Østfold | 10,8 (+0,7) | 15,3 (+1,2) | |
Øker på en statistikk, minsker på den andre | |||
Samisk høgskole | 29,7 (+2) | 26,3 (-2,7) | |
Høgskulen på Vestlandet | 12,3 (+3) | 13,6 (-0,1) | |
Minsker på begge statistikker | |||
Høgskolen i Innlandet | 12,6 (-0,9) | 18,5 (-1,1) | |
Delsum statlige høyskoler | 13 (-1,1) | 15,8 (0) | |
Totalt alle høgskoler og universiteter | 13,7 (-1,2) | 18,1 (-0,6) |
Kilder: Kunnskapsdepartementet, NSD/DBH og Forskerforbundet. *Om de store forskjellene ved typiske kunstneriske høgskoler spesielt: Forskerforbundet regner med som midlertidig ansatte de som er ansatt i kunstneriske stillinger på åremål, mens departementet holder disse utenfor.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!