Bergenser med milliardbedrift på campus

— Vi tenker på campus som en fabrikk. Vi har et morgenskift, et ettermiddagsskift, et kveldsskift og et helgeskift. 

Eilif Serck-Hanssen smiler. Hørte vi riktig? Som en fabrikk?

Det er ikke et ord vi er vant til å få servert om campus, så er heller ikke Serck-Hanssen en typisk norsk universitetsleder. Han er øverste sjef for universiteter med 423.000 studenter, flere enn alle norske universiteter og høgskoler samlet. 

Vi skal komme tilbake til hva han mener med ordet.

Serck-Hanssen er CEO, administrerende direktør, for Laureate Education Inc., et selskap med base i Miami, i den amerikanske solskinnsstaten Florida. Siden starten for 25 år siden har de vokst seg til et av verdens største profittdrevne utdanningsfirmaer, i en verden der antallet studenter har eksplodert. 

Det har ikke skjedd uten kritikk. 

— De har gjort utdanning til en vare som fokuserer mer på profitt enn kunnskap, sa brasilianske Robson Leite etter å ha ledet en gransking av profittbasert utdanning i Rio for snart ti år siden.

PÅret etter blåste det rundt selskapet da det ble kjent at tidligere president Bill Clinton hadde mottatt millioner som «honorary chancellor» for Laureate, samtidig som Hillary Clinton kritiserte selskaper som solgte utdanningstjenester for profitt som ledd i sin presidentvalgkamp. 

Over femti millioner kroner

Snart ti år senere møter vi Serck-Hanssen på en kafe i den gamle Østbanehallen i Oslo, der han er på gjennomreise. 

Han kan ikke bare vise til flere studenter, men også en inntekt langt over norske rektorlønninger. Serck-Hanssen er den best betalte norske universitetslederen du aldri har hørt om. Lønn, bonus og andre kompensasjoner var i fjor på nær fem millioner dollar, over femti millioner norske kroner. Året før lå det på over 75 millioner norske kroner, med dagens kurs. 

Så hvordan havnet en bergenser i denne posisjonen? Og hva vil han med universitetene?

— Vi har gått gjennom litt av en historie, fra å være mye på førstesidene til å gå tilbake til røttene våre, sier Serck-Hanssen og setter seg til rette, før han går i gang med å fortelle sin versjon av en historie som starter i 1998, da Serck-Hanssens forgjenger i direktørstolen, Doug Becker, starter selskapet.

— Tesen hans var at det er nok universiteter i den vestlige verden, det er flere universiteter og studieplasser i USA og Europa enn en egentlig trenger, men det er altfor få plasser i framvoksende markeder.

Det startet med oppkjøp av Universidad Europea de Madrid i den spanske hovedstaden, i 1999, men det stanset på ingen måte i Spania, det ble starten på en drøm om å erobre et voksende globalt utdanningsmarked. 

Hadde en million studenter

Serck-Hanssen kom til Laureate i 2008, like før veksten for alvor skulle skyte fart. Mens andre utdanningsfirmaer siktet seg inn på USA, la Laureate en plan om å vokse i Latin-Amerika, Asia, Midtøsten og Afrika. De kjøpte opp universiteter over hele verden, på seks kontinenter, alt fra kokkeskoler til fagskoler og fullverdige universiteter. Knyttet til seg politikere som Tony Blair som ble sendt rundt til campuser, og investorer som milliardæren George Soros. 

I 2017 hadde de én million studenter fordelt på over 200 campuser i 28 land. De var nå verdens største utdanningsfirma. Samtidig varslet selskapet at Becker trakk seg som direktør og at Serck-Hanssen skulle overta. 

Det ble starten på en snuoperasjon.

— Problemet var at firmaet var tatt av børs i 2007 og hadde tatt opp mye gjeld for å kjøpe ut investorer. Så når vi ville ekspandere i Midtøsten, Afrika og Asia hadde vi ikke en kapitalstruktur til å gjøre det i stor skala, vi endte opp med veldig mange små universiteter. 

Strategien virket ikke, sier Serck-Hanssen.

— I 2017 og 2018 hadde vi en million studenter, vi hadde 4,2 milliarder dollar i omsetning, men vi tapte 150 millioner dollar i cash hvert år. Det var dels fordi universitetene var så små at vi ikke fikk stordriftsfordeler og dels fordi vi hadde enormt store gjeldsforpliktelser.

Solgte seg ut i flere land

Da han overtok ved nyttår i 2018 ville han prioritere det han mente de var gode på. De hadde ikke «historien, merkevaren eller troverdigheten til å gå fra 1000 studenter til 50.000» i et land som Marokko, sier han og legger til at universiteter er en «lokal business».

— Tenk på Norge, du kjenner Handelshøyskolen, du kjenner BI, du kjenner de store universitetene i Trondheim og Oslo. Men folk er skeptiske til nye universiteter, sier han.

Svaret ble å kvitte seg med universiteter i land der de ikke så for seg at de kunne bli store de neste tre til ti årene. De ble lagt ut for salg. Laureate gikk fra 4,2 milliarder dollar i omsetning til 1,4 milliarder, i tillegg doblet de ifølge Serck-Hanssen fortjenestemarginen.

I dag er de på plass i bare to land, Peru og Mexico.

— Vi er ikke lenger størst i verden, men vi er to ganger så store som noen andre i både Mexico og Peru, vi har over 200.000 studenter i hvert marked, sier Serck-Hanssen.

I Peru har de femten prosent av markedet, i Mexico driver de landets største private universitet, Universidad del Valle de México, med 120.000 studenter og campuser spredt ut over hele landet. Universitetet er inne på QS-rangeringen over de beste universitetene i verden, riktignok sist blant 32 meksikanske universitetene på lista. Serck-Hanssen mener det ikke gir et rettferdig bilde og viser til at universitetet har få internasjonale studenter, men gjør det bedre på andre områder.

Åpnet brusbutikk i Vietnam

Serck-Hanssen veksler mellom norsk og engelsk underveis i intervjuet. Det er fire tiår siden han reiste til London med en grad i baklomma fra Bergen Ingeniørhøgskole, i dag en del av Høgskulen på Vestlandet. 

Han forteller at han vokste opp i et hjem der utdanning var viktig. På farsiden hadde flere høy utdanning, for moren var oppveksten tøffere. Hun var tysk jøde, foreldrene ble drept under andre verdenskrig og hun kom til Sverige som tiåring, sammen med broren. 

— For henne ble utdanning enormt viktig og det er en stor grunn til at det har vært så viktig for meg, sier han. 

Serck-Hanssen studerte økonomi i London, endte opp i et revisjonsfirma, før han ble headhuntet til PepsiCo i New York. Dagen etter at USA avsluttet handelsembargoen mot Vietnam i 1994, reiste Serck-Hanssen til Ho Chi Minh-byen og åpnet en brusbutikk for Pepsi, før han bygde ut fabrikker og salg over hele Vietnam.

Etter tre år reiste han tilbake til USA, jobbet i flybransjen, startet med venner et lite flyselskap som fløy første klasse mellom London og New York. 

Han mener det er likheter mellom flybransjen og høyere utdanning.

— Det er kapitalintensivt, svært regulert, arbeidsintensivt og forgjengelig. Du kan ikke selge gårsdagens tomme klasserom. Flybransjen er veldig lik, du kan ikke selge gårsdagens tomme fly på nytt, sier han og legger til at forskjellen ligger i  universitetenes samfunnsmessige betydning.

— Vi er veldig gode til å industrialisere utdanning

Ifølge Serck-Hanssen sikter de seg ikke inn mot alle.

— Jeg liker å si at «we are in the business of expanding middle classes. We happen to be in education doing it».

Ifølge Serck-Hanssen er 57 prosent av studentene første generasjon på universitetet i egen familie. 

— Vi fokuserer på de underprivilegerte. Vi vil gjøre utdanning rimelig, det skal være kvalitet og rimelig, vi har en «access mission», vi brukte i fjor 324 millioner dollar i stipender og reduserte skolepenger på studenter som ikke hadde klart å få en høyere utdanning uten denne støtten fra Laureate, sier han og legger til at de ikke prøver å nå toppen av den sosioøkonomiske pyramiden, de som har penger til å komme seg inn på eliteuniversitetene eller til å reise ut av landet for å studere.

Ifølge Serck-Hanssen bor alle studentene deres hjemme hos foreldrene. Det eneste du trenger for å komme inn er vitnemål fra videregående og penger til å betale skolepengene, sier han. 

— Vi er et åpent universitet. Det er lettere å være selektiv og ta en av hundre søkere, de menneskene kommer til å være suksess uansett. Våre studenter kommer fra helt vanlige kår, de er ikke født med en sølvskje i munnen. 

Skolepengene ligger på 3500 dollar i året, men spenner ifølge Serck-Hanssen fra 2000 til 4500 dollar. 

— Det er mye penger i Latin-Amerika, men det er jo ingenting sammenlignet med hva det koster å ta en utdanning i USA og på privatskoler i Europa. 

— Dere har høy fortjenestene, du sitter selv med en lønn på over 50 millioner kroner. Så hvordan tjener tjener dere penger?

— Vi er veldig gode til å industrialisere utdanning. Jeg liker å si at vi jobber med både hjertet og hjernen. Vår misjon er å utvide middelklasser, det gjør at vi må levere god utdanning til en rimelig penge. Hvis vi ikke leverer fra vår side, så vil studentene skifte skole. Vi må levere på kvalitet og være rimelig. Det gjør at vi fokuserer på kvalitet og på innovasjon, men også på produktivitet.

Det er her Serck-Hanssen forteller at de tenker på campus som en fabrikk, med ulike skift. Han sier han bruker ordet for å understreke at de er fokusert på å utnytte ressursene effektivt.

— Bygging av nye campuser tar mye kapital, vi utnytter derfor disse bygningene både morgen, ettermiddag og kveld, sju dager i uka, akkurat som en fabrikk blir utnyttet maksimalt for å redusere produksjonskostnadene. Vi utvider også campusene med digitale klasser for å få videre produktivitet, slik at vi kan levere universitetsutdanning med høy kvalitet til lave priser, sier han. 

Nesten halvparten på nett

I snitt er 45 prosent av undervisningen for studenter på bachelor-nivå på nett, men det varierer fra student til student, det tilpasses ifølge Serck-Hanssen den enkelte studenten. Han sier det gjorde at de var godt forberedt da pandemien stengte ned campuser over hele verden. 

— I begynnelsen av pandemien eide vi fremdeles et universitet i USA som var fullt online. Vi hadde spredt mye av teknologien og innovasjonen rundt online undervisning til resten av nettverket. Det tok oss ti dager å gå fullt online for en million studenter, sier han.

Det handler forøvrig om utdanning på universitetene til Laureate, det som skjer av forskning er anvendt forskning.

— Vi er studentsentrert, sier Serck-Hanssen før han legger til:

— Mange offentlige og private universiteter måler suksess i siteringer og nobelpriser, sånn tenker ikke vi i det hele tatt. Vi definerer suksess ut fra om studentene får jobb på sitt felt. 

Kritikk i flere land

Den voldsomme veksten på 2010-tallet kom som sagt ikke uten kritikk.

I 2014, i en periode da Laureate vokste raskt, slo Washington Post fast at selskapet hadde vakt kontroverser over hele Latin-Amerika. De viste til Brasil, der det altså var gjennomført av gransking av profittbasert høyere utdanning i delstaten Rio og mannen som ledet granskingen mente Laureate hadde gjort utdanning til «en vare som fokuserer mer på profitt enn kunnskap».

Avisa pekte på at et universitet i Brasil hadde falt kraftig på en kvalitetsrangering av mindre colleger, etter å ha blitt kjøpt opp av Laureate. Selskapet svarte på sin side at flere av skolene deres i Brasil hadde klatret på rangeringene.

Washington Post viste også til at chilenske akkrediteringsmyndigheter hadde fjernet akkrediteringen for et universitet drevet av Laureate. I beslutningen skrev de at de akademiske standardene hadde lidd siden 2010, mens universitetet hadde fått nesten 10.000 flere studenter og antallet hel- og deltidslærere var noe redusert, fra 408 til 399. De viste også til at andelen som ble uteksaminert i enkelte fag var nede på 15 prosent.

Da Washington Post skrev dette var Michele Bachelet fra det chilenske sosialistpartiet nylig gjenvalgt som president, med løfter om gratis collegeutdanning for fattige og strengere regulering av skolepenger og profitt på private skoler. 

Teknisk sett var det dessuten ikke lov med profittbasert utdanning i landet, men avisa viste til hvordan Laureate hadde klart å omgått forbudet. De skriver at selskapet gjorde det samme da de gikk inn i Tyrkia og tok styringen over et universitet i Istanbul. De beskriver hvordan antallet studenter ved det tyrkiske universitetet gikk opp med 44 prosent, skolepengene med mer enn 50 prosent, et kutt i stillinger skal også ha utløst protester blant ansatte som uten suksess forsøkte å etablere en fagforening. 

I den samme perioden fikk selskapet søksmål mot seg hjemme i USA, der to studenter ved Walden University, et college i Minnesota, som ble kjøpt av Laureate i 2001 og gikk fra 2000 studenter til 50.000 ti år senere, gikk til sak mot universitetet. De hevdet blant annet at utilgjengelige lærere og stadige forsinkelser gjorde at ting tok lenger tid og utdanningen ble dyrere. De ba om refusjon av skolepenger og betaling av gjeld fra lån de hadde tatt opp. Saken ble senere avvist. Serck-Hanssen fastholder i dag at både Walden og selskapet er etisk og følger alle lokale lover og normer.

Kritisert industri

I dag har de altså solgt seg ut av de fleste landene, Chile solgte de seg ut av da Bachelet ble gjenvalgt som president. Når det gjelder de ulike sakene sier Serck-Hanssen at det var ulike situasjoner i hvert marked.

Men hva med den generelle kritikken? Profittbasert utdanning er kontroversielt, flere land har forbud mot det. Så hva tenker Serck-Hanssen?

— Å tjene penger på utdanning har jeg ikke problemer med i det hele tatt. Det viktige for meg er at det blir billigere for samfunnet at private aktører gjør det, enn skattebetalerne. Hvis skattebetalende kan gjøre det billigere for samfunnet, så burde de gjøre det, sier han.

Ifølge Serck-Hanssen er kostnadene de har per grad ved sine universiteter i Peru og Mexico lavere enn det andre private og offentlige har.

— Det henger sammen med at vi er dobbelt så stor som nærmeste konkurrent, vi driver universitetene våre med en kommersiell holdning. Vi vil ikke sløse, vi er veldig fokusert på produktivitet og effektivitet, men vi er like fokusert på studieadgang. Jeg vil aldri spare ti dollar for å redusere kvaliteten. Men jeg vil gjerne spare ti dollar hvis jeg kan spare ti dollar og holde kvaliteten konstant, eller gjøre den bedre.

70 prosent deltid

Serck-Hanssen stanser opp et øyeblikk.

— Jeg skal gi deg et eksempel, sier han og fortsetter:

— 70 prosent av lærerne våre jobber deltid. Tradisjonell tenking sier at lærere på deltid aldri kan være like gode som lærere på heltid. Det er jeg helt uenig i. De 70 prosent av lærerne våre som jobber deltid er folk som har lyst til å gi noe tilbake til samfunnet. Lærerne på arkitektskolene våre er for eksempel seniorpartnere i arkitektfirmaer i Mexico og Peru, det gjør at de vet akkurat hva markedet trenger.

Serck-Hanssen argumenterer for at det vil kunne gjøre dem til bedre lærere og at båndene deres til industrien dessuten kan gjøre det lettere å sikre studentene jobber.

— Husk på hva vår mission er, det er ikke å få flest nobelpriser men å gjøre at våre studenter får bedre jobber og høyere betalt. Dette er et eksempel på at kostnadene blir mye lavere, fordi du har deltidsansatte, mens produktiviteten blir mye høyere, sier han.

På universiteter med over 400.000 studenter har de altså bare 30 prosent fast ansatte, resten kommer ifølge Serck-Hanssen stort sett inn for å ha forelesninger.

Hva med Norge?

I 2015 havnet altså selskapet i sentrum for presidentvalgkampen i USA. På fem år var den tidligere presidenten blitt betalt 17,5 millioner dollar fra Laureate som «honorary chancellor», rollen hans skal hovedsaklig ha bestått av å rådgi selskapet i utdanningsspørsmål og reise til campuser rundt om i verden for å snakke for studentene. 

Laureate International Universities hadde også donert millioner til Clinton Foundation.

Bill Clinton avsluttet rollen for Laureate bare uker etter at kona Hillary Clinton startet sin presidentvalgkamp, der hun rettet kritikk nettopp mot den industrien Laureate er en del av. 

— 17,5 millioner dollar på fem år, det er en ganske heftig sum?

— Ja, man kan jo spørre om det var den lureste strategien. Det er et fair spørsmål. I dag har vi ingenting av det. 

Men Clinton var altså ikke den eneste politikeren som ble knyttet til selskapet.

— Det var den tiden vi trodde vi kunne gjøre utdanning transnasjonalt, vi ville at Laureate skulle være et nettverk. Vi hadde for eksempel en kokkeskole i Sveits hvor ideen var at våre studenter i andre land skulle ta et semester i Sveits og med det få et diploma fra vår sveitsiske skole. Vi brukte også Tony Blair til å forelese over hele nettverket. Men da jeg tok over følte jeg ikke at det ga oss verdi for pengene, så jeg avviklet disse nettverksinvesteringene. 

Kokkeskolen i Sveits var det lett å selge for å fokusere virksomheten og redusere gjelden, sier han, for selv om de tjente penger på skolen var det ingen av studentene deres i Latin-Amerika som kunne betale 50.000 i skolepenger for å dra til Sveits.

— Jeg ville fokusere på vår «bread and butter», sier Serck-Hanssen.

— Kunne du hatt et marked i Norge?

— Norge er veldig heldig, for vi har veldig gode universiteter. Vi har en offentlig økonomi som gjør at alle kan ha råd til å gå på skole i Norge. Men i Mexico og Peru kommer all veksten i markedet fra privat sektor, fordi offentlig sektor trenger å bruke sine utdanningsressurser på å få barn og ungdom gjennom barne- og ungdomsskoler og gymnasier.

Vil vokse videre

Serck-Hanssen tror de vil fortsette å vokse, etter snuoperasjonen de siste årene. Han vil konsentrere seg om de to landene der de er i dag, og sier det fortsatt er byer de ikke er til stede i.

Han utelukker likevel ikke at de kan sikte seg inn mot nye land i framtida.

Men når Khrono møter Serck-Hanssen i Oslo er han ikke i gamlelandet for å jakte på universiteter. Han er på ferie, med gjennomreise i Oslo, på vei fra Lofoten i nord, til Sørlandet.