NTNU

Ber studentene fylle ut «selvangivelse» for bruk av kunstig intelligens

Fagmiljø ved NTNU ber nå studenter fylle ut et skjema der de oppgir hvordan de har brukt kunstig intelligens. En arbeidsgruppe skal vurdere om hele NTNU skal ta det i bruk. 

Lennart Jølle og Rune Hjelsvold står sammen i et auditoriet.
De arbeider med å finne ut hvordan NTNU skal håndtere kunstig intelligens: Prodekan Lennart Jølle (til venstre) og professor Rune Hjelsvold.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

— Vi ønsker å gjøre studentene bevisste på hvordan de bruker kunstig intelligens og gi sensorer informasjon om bruken. Vi har foreslått at fagmiljøene bruker et skjema hvor studentene erklærer sin bruk av verktøyet, sier professor Rune Hjelsvold ved Institutt for datateknologi og informatikk. 

Studentene skal ikke underskrive «på ære og samvittighet», som i de gamle selvangivelsene, men altså undertegne et deklarasjonsskjema. Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk skal ta det i bruk i vårsemesteret, men noen faglærere har prøvd det ut i høst. 

En midlertidig løsning

Hjelsvold har vært med og skrevet en rapport for Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), der arbeidsgruppa blant annet foreslår at studenter som skriver store oppgaver, for eksempel bachelor- og masteroppgaver, skal undertegne et slikt skjema. 

Da kan de for eksempel krysse av for om de har brukt KI-baserte hjelpemidler og spesifisere på hvilken måte. 

I rapporten står det at arbeidsgruppa betrakter skjemaet som en midlertidig løsning før et mer komplett rammeverk for bruk og sitering av KI-verktøy kommer på plass. Skjemaet de forslår, er et slags førsteutkast som kan tilpasses behovene ved de ulike instituttene og fakultetene. 

Også Fakultet for ingeniørvitenskap ber studentene i enkelte emner levere en KI-deklarasjon. 

— Bruk må opplyses om

Nylig deltok Hjelsvold på et arrangement om kunstig intelligens i regi av IE-fakultetet. Der deltok han i en panelsamtale om hvordan denne teknologien vil innvirke på NTNUs studieprogram. 

— Vi trenger en diskusjon om hva som er lov og hva som ikke er lov. Ved å ha en deklarasjon blir arbeidsbetingelsene kjent for begge parter, sier han.

I et slikt skjema kan studentene for eksempel fylle ut hvordan kunstig intelligens har skaffet dem en oversikt som de har jobbet videre med, generert ideer og til å gjøre tekstlige endringer. 

— Når kunstig intelligens er brukt til metodisk arbeid for å analysere data, så er det rimelig at bruken av det metodiske også skrives inn. Skjemaet er ikke noe som dekker alle behov, men har studenter brukt kunstig intelligens forventer vi at de opplyser om det i skjemaet. 

—Ikke ute etter restriksjoner

Nå har IE-fakultetet altså skjemaet klart. NTNUs prorektor for utdanning, Marit Reitan, ønsker å utrede om en slik erklæring skal gjelde for alle studenter, og har satt ned ei arbeidsgruppe. Den leder Lennart Jølle, og gruppa skal se på hvilke konsekvenser KI får for utdanning. 

Dette er skjemaet ved IE-fakultetet

Jølle er prodekan for utdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU. 

— På oppdrag fra prorektor skal vi komme med ei tilråding om bruk av egenerklæring ved hjemmeeksamener og større oppgaver som bacheloroppgaver og masteroppgaver. Med en slik erklæring vil studentene måtte gjøre rede for om de har brukt teknologien og på hvilke måter. Det er en positiv inngang til bruken, vi er ikke ute etter restriksjoner. 

— Dette blir veldig tillitsbasert, og studenter kan jo skrive under på en slik erklæring uten å være ærlige?

— Slik kan det være i dag også. Når vi har eksamen uten tilsyn, kan vi heller ikke i dag stole på at studentene ikke jukser. Dette handler om tillit. Vi kan leke med analogier. For eksempel har vi fartsgrenser, men ikke kontroll hele tida. Bilistene kan kjøre fort når som helst, men vi lar dem ikke gjøre det. 

— Akkurat nå er det teknologiutvikleren som bestemmer bruken. Her må vi få kontrollen. 

— Må se på hva vi lærer bort

Hvis NTNU bestemmer seg for å be studenter utfylle et slikt skjema, vil det mest sannsynlig være en midlertidig løsning. Ifølge Jølle blir det viktige arbeidet å invitere vitenskapelig ansatte ved NTNU til å se på sine studieprogram på nytt som følge av den teknologiske revolusjonen. 

— Vi må være sikre på at studentene har den kompetansen vi har gitt dem diplom for. Alle studieprogram er bygd opp med formuleringer om læringsutbytte. Vil disse se veldig annerledes ut i 2025 enn de gjorde i 2022, som en følge av tilgjengeligheten til KI-verktøy? Jeg håper studieprogrammiljøene framover engasjerer seg i diskusjoner om studentenes kompetansekrav vil være de samme framover, eller om noe bør justeres, legges til eller til og med tas bort. Vi må altså se på innholdet i studieprogrammene på nytt. 

Trenger ny kompetanse

Da ChatGPT kom på banen, ønsket mange faglærere å ha skoleeksamen, eller eksamen med tilsyn, som det formelt kalles. Tanket var at en slik eksamen er den eneste måten å kontrollere samtaleroboten på. 

— Dette er ikke framtida. Mitt forslag er at vi begynner å stille spørsmål om læringsutbytteformuleringene. Hva blir innholdet i studieprogrammene gitt den nye teknologien? spør Jølle. 

I et langsiktig perspektiv ser også Rune Hjelsvold for seg at studentene trenger ny kompetanse i ulike situasjoner. 

— Studentene må vite når det er forsvarlig å bruke KI-verktøy og vi må avdekke hvilken ny kompetanse studentene trenger å tilegne seg i ulike fagfelt. Og så må vi finne ut hvordan vi som undervisere bruker kunstig intelligens slik at studentene lærer å dra nytte av KI i sin læring, sier Hjelsvold. 

rune hjelsvold lennart jølle kunstig intelligens ki-skjema nyheter ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS