Årets navn i akademia

Inga Strümke er årets navn i akademia: — Utrolig stas

Forfatter og NTNU-forsker Inga Strümke er årets navn. — For meg veier denne prisen tungt, sier den glade vinneren. 

Inga Strümke mottar diplom og gratulasjon fra Khronos redaktør Tove Lie, og er Årets navn i akademia
Inga Strümke mottar diplom og gratulasjon fra Khronos redaktør Tove Lie.

Det har ikke manglet på heder for førsteamanuensis Inga Strümke ved NTNU dette året. Hun har fått Forskningsrådets formidlingspris og sikret seg en Bragepris for boka «Maskiner som tenker», med undertittelen «Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens».

FAKTA

Årets navn i akademia

Hvert år kårer Khrono Årets navn i akademia. Formålet er å gjøre stas på noen som har gjort seg bemerket i året som gikk.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2023.»

Disse sitter i juryen:

  • Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
  • Minda Holm, forsker Nupi
  • Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

Tidligere vinnere:

  • 2020: Nesnastudentene
  • 2021: Cecilie Hellestveit
  • 2022: Kierulf-utvalget
  • 2023: Inga Strümke

Nå hedres hun på nytt. Strümke ble torsdag kåret til Årets navn i akademia for 2023. Det ble klart under et direktesendt arrangement i Khronos lokaler.

Se opptak av sendingen her (starter 1.20 minutter ut i opptaket):

— Strümke har gjort en imponerende jobb som premiss- og kunnskapsleverandør i en debatt som har preget akademia og resten av samfunnet det siste året og kommer til å prege oss i lang tid. Hun har dessuten satt fingeren på manglende lederskap i møte med kunstig intelligens, sier Khrono-redaktør og juryleder Tove Lie.

— En bekreftelse

— Så hyggelig, sa Inga Strümke da hun mottok et diplom og en blomsterbukett fra Tove Lie torsdag ettermiddag.

— For meg veier denne prisen tungt. Jeg har tenkt mye på om jeg som offentlig person og formidler også klarer å være en god akademiker. Jeg tolker prisen som en bekreftelse på at jeg klarer balansen mellom det å forenkle og samtidig være faglig, sa hun i et intervju da seansen var over. 

Prorektor for forskning ved NTNU Tor Grande gratulerer hjerteligst med hedersbetegnelsen. 

— Det er fullt fortjent. Hun er en fantastisk rollemodell og representant for NTNU, sier han i en pressemelding fra NTNU

— Inga formidler kunnskap på en måte som engasjerer alle, fra skoleelever til toppolitikere. Arbeidet hennes bidrar til å løfte forståelsen for et forskningsfelt som i stor grad kommer til å prege og forme samfunnet vårt i årene som kommer, sier Grande. 

Diplomet var en spesiallaget illustrasjon av den prisbelønnede illustratøren Øivind Hovland.

Foruten Tove Lie består juryen av professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge, daglig leder Karianne Bjellås Gilje i Bergesenstilftelsen, Nupi-forsker Minda Holm og førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet. 

— Må holde avstand

Før selve offentliggjøringen av hvem som blir Årets navn i akademia, ble det en samtale mellom rektor Svein Stølen og NTNU-forsker Inga Strümke. Stølen var en av finalistene. 

Uunngåelig kom de begge inn på den store saken ved NTNU nå: Rektor Anne Borg som blir kritisert for å motarbeide akademisk ytringsfrihet etter et avisinnlegg med refs av to unge forskere ved NTNU. 

Møteleder Espen Løkeland Stai spurte om denne saken viser at den akademiske ytringsfriheten står under press. 

FAKTA

Juryens begrunnelse

  • «Hun blir karakterisert som "2023s desidert heteste tech-hode".
  • Få dager før den kunstige intelligens-boten Chat GPT ble lansert i Norge, etterlyste Inga Strümke et etisk regelverk for jobb med kunstig intelligens. Nå, kort tid etter at Norge har markert ett år med Chat GPT, er det fortsatt ikke noen etiske retningslinjer på plass. I mellomtiden har hun levert en bestselgende bok om temaet og etablert seg som en av de mest sentrale stemmene på et viktig globalt samfunnsområde med implikasjoner for mange fagområder. 
  • På faglig fundert vis har hun satt akademia i sentrum for den viktige debatten om kunstig intelligens. Hun har både i kraft av sine meninger og med viljen til å delta på en rekke arenaer gjort seg bemerket og formet KI-debatten både i og utenfor akademia. 
  • Strümke har i tillegg vært åpen og ærlig om utfordringene hun har møtt som ung kvinne på et mannsdominert område i akademia. Hun har varslet om at hun selv er blitt utsatt for seksuell trakassering ved et dansk universitet, og det siste året på masteren strevde hun, var "intellektuelt utslitt, frynsete og hadde lav akademisk selvtillit". Med full tyngde har hun også pekt på manglende nasjonale føringer for undervisning og høyere utdanning i møte med kunstig intelligens, selv etter ett år med Chat GPT.»

— Ja, her er det noen som har ytret seg og som ikke fikk støtte og er under press. Det er det absolutt. Jeg er glad for at saken nådde offentligheten, sa Inga Strümke. 

Rektor ved Universitetet Svein Stølen pekte på en rapport som EU-parlamentet har bestilt, som viser at akademisk frihet er under press i mange land. 

— Det er ekstremt viktig at vi holder avstand, vi som er universitetsledere. Vi må absolutt forsvare den akademiske ytringsfriheten og jobbe hele tida med kultur, ledelse og forventning fra lederlinja om at dette framelsker vi. Det er soleklart et institusjonelt ansvar å bidra til en kultur der forskere tør å ytre seg. 

Varslet om trakassering

For svært mange er Inga Strümke forbundet med kunstig intelligens. Samtidig får hun også prisen for å ha markert seg mot seksuell trakassering. Det ble hun selv utsatt for som doktorgradsstudent ved et universitet i Danmark. Da meldte hun fra om trakasseringen. 

— For meg føltes det ikke som om systemet var rigget til å håndtere dette. Jeg gjorde ikke personlig en stor sak ut av det som skjedde, jeg ble ikke traumatisert og det skjedde ikke et overgrep. Men strukturelt er det krise. Jeg ville bare melde fra om det. 

Strümke fortalte at hun opplevde en enorm berøringsangst. 

— De var ikke der for å beskytte meg, eller et offer, de ble veldig overrasket da jeg sa fra. 

Svein Stølen sa at han tok tak i problemet første dag på jobb som rektor. Da inviterte han til et faglig møte om hvordan håndtere seksuell trakassering. 

— Det var verre før, men jeg skal ikke bagatellisere det som er nå. Det er en stor utfordring som vi må jobbe systematisk med. Vi har hatt kurs for ledere, endret retningslinjer og Si fra-systemet fungerer i en viss grad. Men det er ubehagelig å varsle. En slik ordning har en tendens til å bli misbrukt. De som varsler reelt har et problem med at mange varsler ikke er reelle. 

En finalist og en vinner: Rektor Svein Stølen trådde til med en selfie for å markere begivenheten.
En finalist og en vinner: Rektor Svein Stølen trådde til med en selfie for å markere begivenheten.

Juryens begrunnelse

I kriteriene for årets navn heter det at prisen skal gis til noen som «i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet».

Det gjelder definitivt Inga Strümke.

Det siste året har NTNU-forskeren blitt intervjuet utallige ganger av norske medier. Redaksjonssjef Hanna Thorsen i NRK Dagsrevyen kalte henne nylig «2023s desidert heteste tech-hode».

Juryleder Tove Lie understreker samtidig at Strümkes innsats i KI-debatten ikke er den eneste begrunnelsen fra juryen.

— Strümke har også vårt åpen rundt hvordan du kan bli møtt og behandlet som ung kvinne i mannsdominerte miljøer i akademia, slik har hun bidratt til en svært viktig debatt om arbeidsforholdene i akademia, sier Lie.

I begrunnelsen for å kåre Strümke til årets navn i akademia, skriver juryen blant annet at hun har «etablert seg som en av de mest sentrale stemmene på et viktig globalt samfunnsområde med implikasjoner for mange fagområder» og at hun «på faglig fundert vis» har «satt akademia i sentrum for den viktige debatten om kunstig intelligens». (Les faktaboks for hele begrunnelsen).

— Jeg setter pris på at det her understrekes at min formidling er faglig fundert. Formidling har ikke alltid så stor status i akademia, men det ligger mye forskning og hardt arbeid bak den jobben jeg gjør som formidler, sa Strümke til Khrono da det ble kjent at hun var en av tre finalister til årets navn. 

Dundrende, gigantisk bekymret

I begrunnelsen vises det også til at Strümke med full tyngde har «pekt på manglende nasjonale føringer for undervisning og høyere utdanning i møte med kunstig intelligens, selv etter ett år med Chast GPT».

I et intervju med Khrono har NTNU-forskeren sagt at hun var «helt dundrende, gigantisk bekymret for Norge sin posisjon i det globale markedet for kunstig intelligens».

Hun pekte blant annet på Chat GPT og akademia.

— ChatGPT har ettårsjubileum, og fremdeles er det ingen nasjonale føringer for hvordan vi skal tilpasse undervisning og høyere utdanning. Det er helt krise, slo Strümke fast.

En av flere finalister

Dette er fjerde gang Khrono deler ut Årets navn i akademia. 

Første gang ble prisen gitt til Nesnastudentene. Året etter ble den tildelt Cecilie Hellestveit og i fjor ble den gitt til Kierulf-utvalget.

Inga Strümke var en av tre finalister i årets kåring. De andre var:

Oppdatert 19.15; Gratulasjon fra prorektor Tor Grande ved NTNU. 

Powered by Labrador CMS