Bekymret over hvordan «big-tech» støvsuger  sentrale forskningsmiljø

Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) var nylig på et besøk i San Francisco for å lære mer om kunstig intelligens (KI). Der besøkte delegasjonen fra Kunnskapsdepartementet blant annet Stanford Institute for Human-Centered AI, foretok et bedriftsbesøk hos OpenAI (som utviklet ChatGPT), konkurrentene Anthropic og Nvidia og norske KI-tek-selskap hos Innovasjon Norge. 

Hoel understreker at kunstig intelligens er noe regjeringa har jobbet med ei god stund allerede. Turen var et resultat av det arbeidet departementet har gjort over tid. 

For halvannet år siden signerte Kunnskapsdepartementet en avtale om et samarbeid om KI med Department of Energy (DoE) i USA. Initiativet kom fra DoE, som ønsket å styrke innsatsen på kunstig intelligens sammen med viktige samarbeidsland. 

— Det viktigste med besøket for oss, var å få taket på hvordan vi kan drive ei ansvarlig utvikling på kunstig intelligens-feltet. Det var nyttig å få innsikt i teknologisk utvikling, men det viktigste var det som gikk på utvikling av politikk for KI. Det var også en oppfølging av KI-milliarden vi har vedtatt for sektoren. 

JUBILEUM

Et år med ChatGPT i akademia: Slik svarer ekspertene nå

— Støvsuger forskningsmiljøene

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel sier at det som er bekymringsfullt på dette området, er at all forskning og utvikling i Bay Area i San Francisco foregår i industrilaboratorier. Andelen forskning og utvikling innenfor KI i uavhengige forskningsinstitusjoner er svært lav. 

— Dette er drevet av de teknologiske gigantene som støvsuger forskningsmiljøene fra Stanford og Berkeley for fagfolk. Da blir spørsmålet: Hva skal til for at vi skal ha den offentlige motkompetansen i de offentlige forskningsinstitusjonene — som kan være en støtte for styresmaktene og være med på et utviklingsarbeid som sikrer at dette ikke bare blir arenaen til big-tech. 

Underveis i USA-besøket framsto det som tydelig for Hoel og delegasjonen hvor viktig det er med en offentlig forskningsinnsats. 

— Det visste vi fra før, men sammenhengen mellom offentlig drevet forskning og regulering står fram som svært tydelig. 

Hoel sier at mye har skjedd i Norge allerede. 

— Vi har utviklet en tung forskningsinnsats som kommer i tillegg til innsatsen fra før. Mye penger er brukt på KI fra Forskningsrådets side. Den styrker vi betydelig. 

Debatt ● Pinar Heggernes

Ett år med ChatGPT har gitt et nasjonalt løft for kunstig intelligens

— Historisk avtale

På Facebook oppsummerer Hoel USA-turen slik: 

«Tida er definitivt inne for politisk styring, regulering, brei satsing på forsking og innovasjon, internasjonalt samarbeid og nasjonal kontroll om dette skal gå bra.» 

— Når det gjelder regulering, er vi helt avhengige av et internasjonalt samarbeid om kunstig intelligens. Det er ikke Kunnskapsdepartementets ansvar, men planen er å få implementert EU-regelverket, sier statssekretæren til Khrono. 

Sist uke ble EU-landene og EU-parlamentet enige om verdens første omfattende lov om regulering av kunstig intelligens (KI). 

— Jeg ønsker denne historiske avtalen velkommen. EU blir det første kontinentet som nå regulerer bruken av kunstig intelligens, skriver EU-kommissær Thierry Breton i ei pressemelding fra EU-kommisjonen. 

En lov vil tre i kraft tidligst i 2025. De vanskeligste punktene skal ha vært bruken av generativ KI, som skaper nytt digitalt innhold, som tekst og bilder. I tillegg skal politiets bruk av ansiktsgjenkjenning i overvåking også vært omdiskutert, melder NTB. 

— Et viktig steg i riktig retning, kommenterer Oddmund Løkensgard Hoel. 

Khrono helg

Hun får Forskningsrådets formidlingspris. Men i løpet av noen år tror hun hun må bremse

Må avmystifisere KI

Det blir mye snakk om ChatGPT når kunstig intelligens er temaet. Hoel vil ha fram at KI er så mye mer enn samtaleroboter. Det er en lang rekke av ulike teknologier som utnytter maskinlæring. Og mye er i bruk i ulike sektorer allerede. 

— Jeg er også opptatt av at vi må forholde oss til de ulike teknologiene og bli mer konkret når vi snakker om KI. Hvilke muligheter og trusler innebærer bruk av KI innenfor for eksempel helsesektoren og samferdselssektoren. Vi må få det ned på jorda. Helt overordnet må vi avmystifisere kunstig intelligens og forstå det som ulike teknologier som man på ulikt vis kan forholde seg til.

For universiteter og høgskoler mener Hoel at dette er en teknologi som er kommet for å bli og som vil bli videreutviklet. Mye er på gang også her, sier han, blant annet hva det betyr for vurdering og hvordan studenter skal bruke kunstig intelligens. Dette er noe UH-sektoren forholder seg til hele tida, sier han. 

— Dagens studenter går ut i et arbeidsliv der ChatGPT er en del av arbeidshverdagen. Da må UH-sektoren finne måter det er relevant å ta dette i bruk på en fornuftig måte.