studentøkonomi
Krever en ny tiltakspakke for studenters økonomi
Flere krever at den økonomiske situasjonen for studenter blir adressert, og ANSA krever en nye tiltakspakke som de sier må treffe bedre enn den som ble presentert i våres.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
ANSA er foreningen for norske studenter i utlandet. President Morgan Alangeh etterlyser en nye krisepakke rettet mot studentenes økonomiske situasjon.
— Mange av våre medlemmer og studenter i utlandet sliter kraftig økonomisk. Mange færre fikk sommerjobb eller ekstravakter knyttet til sine jobber, grunnet redusert aktivitet i næringslivet. samtidig har vi en situasjon rundt kronekursen som gjør at husleien for endel av studentene har økt med 3000 kroner i måneden, bare grunnet valutasituasjonen. dette kommer fram i en undersøkelse vi har gjennomført blant våre medlemmer, forteller en engasjert Alangeh.
— Må ha bedre innretta krisepakke enn sist
Alangeh trekker fram at man hadde en krisepakke i våres, men der slett ikke alt ble tatt ut, og at de opplever at dette brukes mot studentene i dag.
— Problemet i våres var at kriteriene for å kunne søke økt støtte ikke var godt nok fundert i studentenes reelle situasjon. Det ser vi nå som vi kan dokumentere at studentene enda har store økonomiske vansker, samtidig som at regjeringen sitter igjen med flere hundre millioner kroner i ubrukte krisemidler. Vi trenger en krisepakke som er formulert slik at den faktisk møter og utbedrer situasjonen studentene nå står i, legger Alangeh til.
ANSA-presidenten trekker også fram Sentios undersøkelse som er utarbeidet i samarbeid med Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) som også viser at studentene står i en svært vanskelig økonomisk situasjon.
Alangeh mener undersøkelsen understreker alvoret i situasjonen.
— Løser ikke studentenes økonomi
I dag, mandag 23. november, kom rapporten til ekspertgruppen som har sett på studentenes situasjon.
ANSA-president Alangeh får støtte for sitt syn på studentenes økonomsike utfordringer fra Iril Myrvang Gjørv leder i Unio-studentene.
— Ekspertene har mange gode innspill, men jeg savner forslag som kan sikre studentenes økonomi, sier Gjørv, ifølge en pressemelding.
Gjørv representerer 40.000 studenter, hvorav de største gruppene er lærerstudenter, sykepleierstudenter og politistudenter.
Gjørv trekker fram at det kommer noen gode forslag rundt psykisk helse fra ekspertgruppen, men hun er skuffet over at den økonomiske situasjonen ikke er inkludert i rapporten.
— Den økonomiske situasjonen til studentene vil i aller høyeste grad påvirke studentenes psykiske helse, sier Gjørv.
Hun understreker at de fleste studentene er avhengig av ekstrainntekter i løpet av studietiden, og at de er avhengige av inntekt den måneden i året de ikke mottar utdanningsstøtte.
— Den mest sosiale løsningen for å ivareta studenter med inntektsbortfall vil være å kompensere dette gjennom sentrale ordninger ved bruk av lånekassen, understreker Gjørv i pressemeldingen.
1 av 3 med hjelp hjemmefra
Under koronapandemien har 30 prosent av norske studenter måttet ty til hjelp fra familien for å klare seg økonomisk. Like mange har måttet bruke av egne oppsparte midler for å komme seg gjennom pandemien, skriver Universitas.
Faktaene kommer frem i en undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO). Over 1000 norske studenter har svart på hvordan de har klart seg økonomisk under pandemien.
Vil også ha ny krisepakke
Også Norsk studentorganisasjon (NSO) etterlyser en ny krisepakke til studentene som har mistet inntekt.
Til Universitas forteller leder Anders Trohjell om daglige henvendelser fra studenter som står i en vanskelig økonomisk situasjon og som bekymrer seg for å kunne betale regninger, spesielt nå under en ny nedstenging.
— Studentene har stått i en økonomisk utsatt posisjon siden i våres. Vi ser på inntektsbortfall som et stort problem nå. En ny krisepakke må innebære støtte til de som kan dokumentere tap av inntekt, sier han, til studentavisa.
Trohjell understreker at det er viktig at en ny pakke også fanger opp de som hadde belaget seg på å jobbe masse sist sommer og spare opp penger til høst og vinter.
— Departementet må klare å lage ordninger som også dekker denne gruppen, utdyper han.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024