Åpen publisering
Kalddusj for norske forskere: Kvotene for åpen publisering hos storforlag er brukt opp
Før oktober er kvotene brukt opp for to forlagsgiganter. Også kvotene for et tredje kan snart være brukt opp.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sparte ikke på ordene da det for ett år siden ble kjent at Norge hadde signert en avtale med forlaget Taylor & Francis.
— Avtalene med de fire store betyr at vi gjør et kvantesprang når det gjelder åpen tilgang til offentlig finansiert forskning, het det i en pressemelding fra departementet.
— Det er en revolusjon, la hun til overfor Khrono.
Ett år etter Nybø feiret avtalene kommer følgende beskjed: Midt i september er kvoten for publisering brukt opp, ikke bare hos Taylor & Francis.
Brukt opp for to store forlag
Taylor & Francis var det siste forlaget som gjensto etter at Norge tidligere samme år hadde landet avtaler med både Wiley, Springer Nature og Elsevier. Med denne siste avtalen hadde man banket på plass avtaler med alle de fire største akademiske forlagene om åpen publisering.
De såkalte «publiser og les»-avtalene er overgangsavtaler på veien mot full åpen tilgang. De skal sikre at norske forskere kan publisere åpent i tidsskrifter som er utgitt av disse forlagene, i tråd med intensjonene i Plan S, som fra nyttår vil kreve åpen publisering fra finansiørene bak planen.
Flere av avtalene kommer med klare begrensninger. I avtalen med Taylor & Francis, som har en verdi på 20 millioner kroner og går fra 2020-2022, ligger det for eksempel en begrensning i form av kvoter på artikler.
Det er denne kvoten som nå er brukt opp. Og når den er brukt opp stanser all åpen publisering gjennom avtalen opp.
Det samme gjelder for kvoten i avtalen med Wiley. Dét for Khrono opplyst fra Unit, som har ledet forhandlingene med forlagene, i samarbeid med forskningsinstitusjonene.
— Dette gjelder for alle institusjonene som er med på disse avtalene, skriver seniorrådgiver Tore Nilsen i Unit i en mail.
Er i dialog med Wiley
Så hva med de andre forlagene? For Springer Nature antas det at kvoten er brukt i midten av oktober.
Hva skjedde? Hvordan kunne de forhandle fram en avtale der kvoten for to av forlagene var brukt opp allerede tre firedeler ut i året?
— Kvotene ble beregnet på grunnlag av en estimert publisering basert på siste 3 år før avtaleinngåelse, og det varierer litt for de ulike avtalene hvor stor andel av publiseringen kvoten er forventet å dekke hvert år, skriver Nilsen.
Han legger til at de er i dialog med Wiley om muligheten for å øke kvoten for både 2020 og 2021, slik at flere artikler kan publiseres åpent under avtalen.
Det varierer litt for de ulike avtalene hvor stor andel av publiseringen kvoten er forventet å dekke hvert år.
Tore Nilsen, Unit
Men, det er «uvisst nå hva resultatet av denne forhandlingen kan bli», skriver han.
I en melding NTNU har sendt til sine ansatte slås det ganske enkelt fast at «de nye overgangsavtalene blir mye brukt av våre forskere, noe som gjør at kvotene blir brukt opp tidligere enn forutsett».
De legger til at det er «en erfaring vi har tatt med oss inn i de nye forhandlingene, hvor vi vil kreve ubegrenset publisering».
— De må finansiere det selv
Det understrekes at det fortsatt er mulig å publisere hos disse forlagene. Så hva må forskerne gjøre om de vil publisere med åpen tilgang når kvotene er brukt opp?
— Det betyr at de må finansiere det selv, sier biblioteksjef Rune Brandshaug ved NTNU til Khrono.
Han viser til at det ikke finnes noen sentral finansiering ut over kvotene.
— Du kan si mye om avtalene, men det er slik de fungerer nå, det er tak på hvor mye avtalene dekker av åpen publisering på et år, sier han.
Ansvaret for å finne pengene ligger hos forskeren, og hos de enkelte instituttene og fakultetene, understreker han. Alternativt kan artikkelen publiseres lukket, mens den versjonen forlaget aksepterer egenarkiveres i institusjonsarkivet for åpen publisering.
— På NTNU har vi dessuten et publiseringsfond du kan få støtte fra dersom du vil publisere i rene åpne tidsskrifter, ikke hybridtidsskrifter.
Spår større press med Plan S
En ting er 2020. Ved nyttår trer som sagt Plan S i kraft, Norges Forskningsråd, EU-kommisjonen og de andre aktørene i Coalition S, som står bak Plan S, krever at absolutt all forskning de finansierer skal publiseres med åpen tilgang.
Allerede i dag er det mye åpen publisering, men det blir nok et større press. Så da må man finne midler på annet vis.
Rune Brandshaug, biblioteksjef ved NTNU
— Problemet kan vel potensielt bli større om kvotene brukes opp i midten av september neste år?
— Forskjellen fra 2020 til 2021 er jo at det er et krav om åpen publisering, så det blir sannsynligvis enda flere som vil publisere åpent. Allerede i dag er det mye åpen publisering, men det blir nok et større press. Så da må man finne midler på annet vis, sier Brandhaug.
Han legger til at grunnen til at det tok tid med å få på plass Plan S er at en skulle sørge for tid til at forskningsprosjekter hadde kostnadsdekning for åpen publisering.
Brandshaug understreker samtidig at det er en opptrapping i avtalene med forlagsgigantene.
— Kvotene blir gradvis større, neste år vil avtalene dekke mer enn inneværende år, sier han.
