Toppmøte: Slik skal studenters psykiske helse forbedres

For andre år på rad inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) landets studenttopper til Oslo. I år fikk hun også med seg helseminister Bent Høie (H), fordi studenters psykiske helse og en ny rapport om arbeidsmarked fra NIFU sto på dagsorden.

Som Khrono omtalte i fjor har det vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager for norske studenter de siste åtte årene.

I 2010 svarte 16 prosent av studentene at de hadde psykiske plager. Denne andelen har økt og var på 29 prosent i 2018-undersøkelsen. Økningen sees både blant kvinnelige og mannlige studenter, men var mer markant hos kvinnelige.

Formålet med møtet var å samle rundt 40 studenttopper og Kunnskapsdepartementet til gruppediskusjoner om studenters psykiske helse, med utgangspunkt i noen spørsmål fra departementet.

— Hvorfor ba du gruppene diskutere ansvarsfordelingen mellom studentsamskipnadene og kommunene?

— Studenter er folk som alle andre. De bruker den samme helsetjenesten som alle andre, enten det er kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Samtidig er de i en litt annerledes situasjon. Mange bor ikke der de er fra, og har en annen hverdag enn resten av befolkningen. Det er grunnen at vi har noen tilpassede tilbud på campus. Derfor må vi være bevisst på hva samskipnadene skal tilby og hva fastlegene skal tilby. Det kan være balansen er god, men det kan være at vi kan løse problemene på en annen måte, sier statsråd Nybø, og fortsetter:

— Studentsamskipnadene har generelt mer fleksibilitet enn helsetjenesten og kan gi et bredt tilbud. Det skaper muligheter. Derfor er det viktig å utveksle erfaringer. Kan vi bruke mer penger på noe, og mindre på noe annet? Klarer vi å tilpasse bruken av penger på best mulig måte, slik at vi får best mulig tilbud for flest mulig.

• Les også: Hva skjer, Nybø?

Helårsfadder og ansvarsfordeling

Etter en grundig diskusjon fikk én person på hvert bord ansvar for å fortelle i plenum hva de hadde diskutert.

Fra studentene var det noen tanker som gikk igjen. Flere snakket om bedre mentorordninger, tydelig ansvarsfordeling mellom det offentlige og studentsamskipnadene og bedre møteplasser for studenter.

En gruppe representert ved Cecilie Bjørnsdotter Raustein, leder for Studenttinget ved NTNU, tok til orde for helårsfaddere, som en slags mentorordning.

Internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Stian Skarheim Magelssen, uttalte seg på vegne av en annen gruppe, og mente man overså elefanten i rommet.

— Vi er nødt til å legge til rette for spennende undervisning, slik at flere kommer på skolen.

Nybø er ikke med på at god undervisning nødvendigvis er der skoen trykker aller mest hva angår studentenes psykisk helse. Men alt henger sammen med alt og statsråden er opptatt av å se på hva hun kan gjøre utover det helseminister Høie allerede har ansvaret for i sin rolle.

— Hva kan jeg og Kunnskapsdepartementet gjøre som en del av det forebyggende arbeidet? Og her mener jeg god undervisning er viktig for å skape motivasjon, mestring og skape interesse. Det er jo med på å skape trivsel i utdanningen, sier Nybø.

• Les også: Alle saker og innlegg i Khrono om studenters helse og trivsel

— Det gjelder å tenke helhetlig

Leder av NSO, Marte Øien, kunne feire en seier for studentbevegelsen da årets statsbudsjett ble lagt fram. Neste år er det ti år siden forrige levekårsundersøkelse for studenter kom. Nybø foreslår å bruke 10 millioner kroner i 2020 til dette formålet.

— Vi har SHoT-undersøkelsen (Studenters Helse og Trivsel. red.mrk.) som sier oss noe om hvordan studentene har det, men en levekårsundersøkelse vil i større grad kunne se sammenhengene. Vi er helt avhengig av å vite hvorfor studentene sliter, ikke bare hva studenter sliter med og hvor mange som sliter. Det er verken lønnsomt for studenter, regjeringen eller institusjonene å iverksette mange tiltak uten at man vet at det fungerer, sier Øien.

— Hva bør gjøres fram mot neste SHoT-undersøkelse for å se en reversering av andel studenter som opplyser å ha psykiske plager?

— Det gjelder å tenke helhetlig. For eksempel angst for eksamen. Hadde man hatt en annen eksamensform så hadde kanskje færre slitt med den formen for angst. Blir man prøvd mer jevnlig gjennom året reduserer det kanskje stressnivået. Mye kan også gjøres på læringsmiljøsiden fra institusjonene for å få ned tallet. Og så tror jeg samskipnadene og kommunehelsetjenesten må snakke mer sammen, for samskipnadene sitter på veldig mye spisskompetanse, sier Øien.