Alvorlig økonomisk situasjon for lærerutdanningene ved Nord

Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) ved Nord universitet bruker betydelig mer penger enn det har i inntekter og ligger an til et underskudd på 37,2 millioner kroner i 2019. Det tilsvarer et overforbruk på drøyt 14 prosent.

Fram mot 2022 viser prognosene at fakultetet vil mangle mellom 24 millioner og 43 millioner hvert år for å gå i balanse.

«Det er naturlig nok usikkerhet knyttet til disse tallene, men avvik mellom inntekter og kostnader er så store at det ikke er vanskelig å slå fast at dette er en alvorlig økonomisk utfordring både for FLU og Nord universitet samlet», står det i saksframlegget til styremøtet ved Nord universitet i Steinkjer 6. mars.

Mener det er mulig å snu utviklingen

Konstituert rektor Hanne Solheim Hansen sier at situasjonen ved fakultetet er alvorlig, men at hun har stor tro på at det skal la seg gjøre å få driften i balanse igjen.

— I 2018 er det kun et lite underskudd, og vi har resten av 2019 til å jobbe med å komme i bedre balanse dette året, sier hun.

Hun sier likevel at det vil ta litt tid å snu skuta.

— Men det går an å snu utviklingen i et fakultet. Det tar litt tid, men at det er mulig er bevist mange ganger, sier hun.

— Det meste er lønnskostnader. Vi har satset mye på forskning og ansatt mange, men det tar tid å få forskningsproduksjonen opp. Nord må øke forskningsaktiviteten og også å øke de ansattes kompetanse. Dette henger nøye sammen, sier hun.

• Les også: Styreleder og kst.rektor: Nord universitet er på rett vei

Flere årsaker til minustall

I sakspapirene til styret pekes det spesielt på kostnader ved innføring av master i grunnskolelærerutdanningen og at kravet til kompetanse blant de ansatte har økt fra minst 20 prosent førstestillingskompetanse til minst 50 prosent, hvorav minst 10 prosent skal være professor eller dosent innen hvert av de 10 skolefagene.

Videre har fakultetet hatt en relativt stor nedgang i studiepoengproduksjonen de siste 2-3 årene. Fra 2016 til 2017 hadde fakultetet en nedgang på 283 heltidsekvivalenter og mye av dette (125 heltidsekvivalenter) skyldes at de såkalte «badestudiene» på Nesna ble lagt ned i 2016.

• Les også: Nesna blir ribbet for studier og ordfører er bekymret for framtida

En tredje årsak er at den interne inntektsfordelingsmodellen til Nord universitet prioriterer forskningsresultater på bekostning av undervisningsresultater.

Fakultetet har hatt en relativt sett svakere utvikling i forskningsresultater enn de andre fakultetene og har dermed fått lavere ramme på grunn av denne prioriteringen, heter det.

Ber om nødhjelp

Hanne Solheim Hansen ber nå styret ta 15 millioner fra universitetets felles avsetninger eller virksomhetskapital for å hjelpe fakultetet over kneika i 2019. Resten av underskuddet må dekkes av fakultetets egne avsetninger.

Videre ber hun styret vedta at fakultetet må rapporteres om sin økonomiske utvikling hvert tertial framover, og hun mener også at det må settes inn en rekke kostnadsbesparende tiltak på fakultetet, som for eksempel stillingsstopp, fryse kompetanseløftet som er i gang blant ansatte, kutte ned på forskningstid og vurdere nullopptak på studier.

— Vi foreslår noen kortsiktige tiltak for 2019, men det viktigste er de langsiktige tiltakene, som skal snu utviklingen, sier hun.

Vil ikke finansiere underskudd på sikt

I styrepapirene gjør Solheim Hansen gjør det klart at det ikke er aktuelt å finansiere underskuddene på fakultetet over flere år.

«Vi ser at FLU har betydelige utfordringer og det forventes at fakultet tilpasser driften til ordinære budsjettrammer på sikt. Det er ikke midler på virksomhetsnivå til å finansiere slike avvik over flere år», står det i styrepapirene.

Ifølge styrepapirene er det en risiko for at også noen av de andre fakultetene, på lengre sikt, kan komme i en lignende situasjon som Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU). FLU har særskilt store utfordringer på grunn av master for grunnskolelærere og fall i studiepoengproduksjon, men kostnadsøkningen på grunn av kompetanseløftet og satsing på forskning gjelder alle fakulteter, står det.

— Hvor stor er denne risikoen?

— Vi har ikke økt i stillinger med samme intensitet på de andre fakultetene og har derfor ikke hatt den samme kostnadsøkningen. På Fakultet for sykepleie og helsefag er kompetanse en nasjonal mangelvare, og vi har derfor ikke kunnet ansette så mange med førstekompetanse som vi har ønsket, sier hun.

Økonomi vs antall studiesteder

I styrepapirene foreslår Solheim Hansen at hun kan komme tilbake i styremøtet i mai med en utdyping og prioritering av forslag til langsiktige tiltak som kan sikre økonomisk balanse hos fakultetet FLU spesielt.

Hun viser også til at det trengs en fullstendig analyse av hele Nord universitets økonomi, inkludert alle fakulteter, fellesadministrasjon og infrastruktur, og at dette er tema i styresaken om studiestedsstruktur, som også skal behandles i styremøtet 6. mars.

• Les også: Styret kritiserte utredning om ny studiestedsstruktur ved Nord

I forslag til vedtak i denne saken står det at ber styret ber om at det må ta hensyn til de økonomiske forutsetningene og sammensetningen av studieporteføljen, når man skal bestemme hvor i regionen Nord skal være. I dag er universitetet på ni steder i Nordland og Trøndelag.

Konstituert rektor vil framskynde disse beslutningene og legger opp til at styret får sak til endelig behandling om studiestedsstrukturen senest i juli 2019.

• Les også: Framskynder beslutningen om hvilke studiesteder som skal bort ved Nord