Bech burde heller reflektere litt selv

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som en student som mange ganger har bedt om begrunnelse på eksamenskarakter ble jeg mildt sagt forundret da jeg leste Kristin Bechs kritikk av begrunnelsessystemet og adgangen til å klage på eksamenskarakterer.

Bech deler ut skarp kritikk til studenter, og ber om at de heller skal stille seg selv flere refleksjonsspørsmål rundt arbeidet de selv har lagt inn i faget, i stedet for å kontakte sensor for begrunnelse.

Det virker ironisk nok som om Bech ikke selv har reflektert over hvorfor studenter faktisk ber om begrunnelse på karakter, og anvender klageadgangen sin. Den sentrale årsaken til at Bech bommer i sin kritikk er at hun ikke tar høyde for en av de viktigste årsakene til at studenter ber om begrunnelse: for å kunne lære.

I enhver undervisningssituasjon bør undervisnings- og vurderingsformene spille på lag med hverandre. Du skal vite hva du vurderes i, og hvordan ferdighetene dine måles.

Du skal også kunne lære av vurderingsformen din. Dersom Bech brenner for å spare ressurser i UH-sektoren bør hun være glad for at eksamen ikke kun anvendes for å sette en karakter, som så glemmes for alltid. Skal man få mest mulig ut av en vurderingsform, må man også kunne vite hvordan man har prestert i den aktuelle vurderingssituasjonen, og hvorfor man har fått karakteren man har fått. Det er derfor man skal kunne be om begrunnelse.

Dersom man aktivt går inn for å begrense studentenes adgang til å be om begrunnele fra sensor, vil man kanskje spare inn arbeidstimer, men studentene vil miste verdifullt læringsutbytte fordi de ikke kan få sensors egen begrunnelse for karakteren man har fått. Da har akademia mislyktes i en av sine hovedoppgaver, som er å legge til rette for læring.

Når Bech sier at en begrunnelse er “forgjeves” om studenten velger å klage, har hun i beste fall ikke reflektert over, og i verste fall sett bort fra læringsutbyttet studenten har fått ut av begrunnelse fra sensor, klage eller ei.

Heller ikke Bechs kritikk av klagesystemet treffer. Det er nærliggende å tolke frustrasjonen over antall studenter som klager som en oppfordring til å la være. Da ønsker jeg å minne Bech om at klageadgangen er en viktig rettssikkerhetsgaranti i møte med forvaltningen. Det gjelder for alle individer som mottar enkeltvedtak fra forvaltningen, også studenter. Skal man fjerne klageadgangen, må man fjerne hele vurderingssystemet. Gjør man det ene uten å gjøre det andre, settes studentens rettssikkerhet i fare.

Den tradisjonelle vurderingsformen i høyere utdanning, skoleeksamen, er ikke god. Når vi en gang har denne vurderingsformen, er muligheten til å høste læringsutbytte fra begrunnelsen et lyspunkt. En oppfordring til studenter om å avstå fra å be om begrunnelse er å be dem om å avstå fra læringsutbytte. Det bør enhver professor holde seg for god for.