I rektor Petter Aasens ledergruppe ved Høgskolen i Sørøst-Norge (<span class="caps">HSN</span>) er det 9 menn og 2 kvinner. Nå får <span class="caps">HSN</span> beskjed av Kunnskapsdepartementet om å skjerpe seg når det gjelder likestilling. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
I rektor Petter Aasens ledergruppe ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er det 9 menn og 2 kvinner. Nå får HSN beskjed av Kunnskapsdepartementet om å skjerpe seg når det gjelder likestilling. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Isaksen ber Sørøst om å skjerpe seg på arbeidet med likestilling

Høgskolen i Sørøst-Norge, med sin mannstunge ledelse, får påpakning fra Kunnskapsdepartementet for manglende likestilling.

Publisert   Sist oppdatert

Manglende likestilling er et av punktene Kunnskapsdepartementet slår ned på etter den såkalte etatsstyringsdialogen med Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Det viktige nå er å få fram gode faglige ledere, og så skal vi applaudere fram kvinner.
Rune Nilsen
Styreleder, Høgskolen i Sørøst-Norge

Dette er møte som de statlige universitetene og høgskolene har med sin eier, Kunnskapsdepartementet, vanligvis annethvert år. Da blir de kalt inn for å redegjøre for hvordan de ligger an i forhold til oppsatte mål.

Går feil vei

Så langt har det gått feil vei med kjønnsbalansen etter at Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud/Vestfold fusjonerte 1. januar i år og ble til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Over natta gikk andelen kvinnelige professorer og dosenter ned fra 33 prosent til 28 prosent. I mai ble sju menn og to kvinner ansatt i toppledelsen (bildet under), som i tillegg besto av ytterligere to menn, rektor Petter Aasen og dekan Hans Anton Stubberud ved Handelshøyskolen.

Både styreleder og hele rektoratet ved HSN er menn.

Les også: Mannstung ledelse i Sørøst

Får streng beskjed

Mange menn i toppen på Sørøst-Norge.
Mange menn i toppen på Sørøst-Norge.

Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge fikk resultatene fra årets etatsstyring på bordet under møtet som foregikk på campusen i Rauland i Telemark fredag 30.september. I tilbakemeldingen får HSN streng beskjed om å sørge for bedre likestilling i organisasjonen.

Departementet viser spesielt til at HSN har fått seks millioner kroner i Balanse-midler fra Forskningsrådet for å øke andelen kvinner i faglige toppstillinger og ledelse.

Les også: 6 mill til kvinnesatsing i sørøst

«Vi forventer at dette vil bidra til økt likestilling i organisasjonen. Likevel viser årsrapporten i liten grad hvordan høyskolen jobber med likestilling og mangfold, og det fremgår ikke noe sted hvorvidt høyskolen har en egen handlingsplan for likestilling og mangfold eller om ledelsen setter av egne midler til å jobbe med dette».

Videre: «Vi forventer en rapportering på likestilling i tråd med likestillingsloven».

Les også: Minimal økning av kvinnelige professorer i akademia

— Samme som vi selv har sagt

Styreleder Rune Nilsen ved HSN tar tilbakemeldingen fra departementet med stor ro.

Rune Nilsen. Foto:Skjalg Bøhmer Vold
Rune Nilsen. Foto:Skjalg Bøhmer Vold

— Vi har en god styringsdialog med Kunnskapsdepartementet, og dette er det samme som vi selv har sagt. Det viktige nå er å få fram gode faglige ledere, og så skal vi applaudere fram kvinner, sier Nilsen.

Han viser til at over 70 prosent av ansettelsene som ble gjort på instituttleder- og visedekannivå på styremøtet sist fredag gjelder kvinner.

— Likestilling er ikke noe «quick fix», men et møysommelig arbeid. Med ansettelsene vi har gjort har vi et godt grunnlag, og så må vi bare sørge for at det ikke er noe glasstak som hindrer kvinnene å komme videre, sier han.

Protokolltilførsel

Protokollen fra styremøtet ved Høgskolen i Sørøst-Norge fra mai, der man ansatte et stort flertall menn i ledelsen, er det lagt inn en protokolltilførsel på samtlige av ansettelsessakene:

«Styret ønsket følgende protokolltilførsel til sakene 38/16, 39/16 og 40/16: Balansen mellom kvinner og menn i toppledergruppen ved HSN er svært lite tilfredsstillende. Rektor bes sørge for at det gjennomføres en målrettet satsing på intern rekruttering av kvinner til kommende topplederstillinger ved HSN».

Det kommer ikke fram hvem i styret som foreslo protokolltilførselen. I samme møte sa styret ja til å kalle fire personer til professor ll-stillinger ved høgskolen. Også alle disse fire var menn.

Erkjenner utfordringer

I styrepapirene til møtet som ble holdt fredag erkjenner rektor Petter Aasen at HSN har utfordringer både når det gjelder likestilling og de andre punktene departementet peker på «på et aggregert nivå».

I tillegg til andelen kvinner i toppstillinger dreier dette seg om for lav produksjon av studiepoeng, kandidatmåltall som ikke blir oppfylt, for svak ekstern finansiering av forskning og for dårlig gjennomstrømming på doktorgradsprogrammene.

Når det gjelder kvinneandelen, sier Aasen at HSN jobber med saken og at plan- og organisasjonsdirektøren holder på med et plandokument som skal legges fram for styret i løpet av høsten. Ifølge Aasen skal sentrale elementer fra prosjektet som har fått Balanse-midler fra Forskningsrådet videreføres i en planlagt satsing som har fått arbeidstittelen «HSN kultur- og lederutvikling».

Interne variasjoner

Aasen understreker at det er store interne variasjoner både når det gjelder likestilling og de andre utfordringene departementet peker på, både mellom fakultetene og mellom fagområdene innenfor det enkelte fakultet.

«Høgskolen arbeider derfor med å utvikle en kunnskapsbase som kan gi mer detaljert styringsinformasjon på fagområdenivå og studieprogramnivå», skriver han.

HSN fikk seks millioner kroner i Balanse-midler fra Forskningsrådet på nyåret 2015 for å jobbe for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved høgskolen. Internt kalles dette KLOK-prosjektet, der forkortelsen står for Kvinnelige forskere, Læring, Organisasjon og Kjønnsbalanse. Det er en videreføring av et forprosjekt som startet ved Høgskolen i Vestfold og fortsatte etter fusjonen med Høgskolen i Buskerud i 2014.

Mener det burde skje mer

Førsteamanuensis Jorun Ulvestad leder KLOK-prosjektet. Hun har merket seg tilbakemeldingen fra Kunnskapsdepartementet om manglende innsats for likestilling ved HSN.

— Jeg synes det er betryggende at departementet gir denne tilbakemeldingen. Det signaliserer felles interesser og ikke minst forståelse av at det må settes trykk på slikt arbeid. Likestilling og kjønnsbalanse er krevende arbeid, fordi det bl.a. handler om kulturendringer, som innebærer lange og til tider tunge prosesser, sier hun.

Førsteamanuensis Jorun Ulvestad leder KLOK-prosjektet. Foto: HSN
Førsteamanuensis Jorun Ulvestad leder KLOK-prosjektet. Foto: HSN

Ulvestad legger til at det er et stort arbeidspress på HSN på grunn av fusjonen.

— Men vi kan ikke tillate oss hvileskjær når det gjelder arbeidet med likestilling og kjønnsbalanse, selv ikke i disse fusjonstider. Det vil alltid være noe annet som haster mer. Det har lett for å bli sånn at likestilling og kjønnsbalanse er fint, men det passer ikke for oss akkurat nå, sier hun.

Vil gjøre som Bovim

På et tidligere styremøte, 21. juni, orienterte hun styret om KLOK-prosjektet.

— Mitt råd til styret var å ta et liknende grep som rektor Gunnar Bovim ved NTNU har tatt til orde for, nemlig å kreve kompetanse på likestilling og kjønnsbalanse av alle som ansettes i lederstillinger, både kvinnelige og mannlige søkere. Dette kan vektlegges både gjennom stillingsutlysninger og ved intervjuer. Et slikt fokus ville kunne bidra til å understreke betydningen av at ledere både har kunnskaper om og engasjement når det kommer til likestilling og kjønnsbalanse, sier Ulvestad.

Les også: NTNU krever at ledere skal ha kompetanse i likestilling

Handler om kultur

Hun opplyser at 63 kvinner så langt har deltatt i KLOK-prosjektet, og av disse har tre fått opprykk til professor. Som en del av prosjektet er det flere samlinger i løpet av året, og den neste arrangeres 21. oktober og handler om forskningsledelse.

— De som er i et løp for opprykk til prosessor og dosent kommer etterhvert til å bli utfordret på forskningsledelse. Det gjelder både kvinner og menn, og derfor har vi også invitert menn som er i det samme løpet, i tillegg til alle instituttledere,sier hun.

Ulvestad understreker at KLOK ikke bare et prosjekt som retter seg inn mot individnivået, det vil si de kvinnelige forskerne, men at det også handler om organisasjonsutvikling. Hun sier at prosjektet skal utvikle kollektiv kunnskap i organisasjonen om hva som skal til for å oppnå professor- og dosentkompetanse, i tillegg til å arbeide med nødvendige kulturendringer

— Dermed tar vi sikte på at KLOK-prosjektet nettopp vil kunne være et bidrag til høgskolens arbeid med likestilling og kjønnsbalanse, slik departementet peker på, sier hun.