Sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon, Vegard Fosso Smievoll, skriver sammen med kollega Anne Helene Bakke at den statlige finansieringen av petroleumsforskning bør opphøre. Foto: Tor Farstad
Sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon, Vegard Fosso Smievoll, skriver sammen med kollega Anne Helene Bakke at den statlige finansieringen av petroleumsforskning bør opphøre. Foto: Tor Farstad

Den statlige finansieringen av petroleumsforskning bør opphøre

Bærekraft. Mener vi alvor med med at forskning og utdanning er nøkkelen til det grønne skiftet, må vi gjøre noe med hvordan vi innretter forskningsfinansieringen i Norge, skriver Vegard Fosso Smievoll og Anne Helene Bakke.

Publisert

Skal verden nå sine klimamål må alle sektorer i samfunnet gjennom en omstilling verden aldri før har sett. Norges forskningsråd kan ikke være unntaket.

Den statlige finansieringen av petroleumsforskning gjennom Forskningsrådet og SkatteFUNN bør opphøre.
Vegard Fosso Smievoll og Anne Helene Bakke
Sentralstyremedlemmer i NSO

I dag kom Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019. Rapporten, som kartlegger hvordan næringslivet investerer i forskning, er nedslående lesning for alle som er opptatt av klodens fremtid. Det finnes få spor etter det grønne skiftet. Næringslivet bruker tre til fire ganger så mye på petroleumsforskning som forskning på fornybar energi, nær seks milliarder på petroleumsforskning mot to milliarder fornybart.

Verden har allerede funnet fire ganger så mye olje som vi kan pumpe opp dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet. Fortsatt satsing på lete- og utvinningsforskning er i direkte strid med våre internasjonale klimaforpliktelser.

Realiteten er enkel: Vi kan ikke redde klimaet og samtidig fortsette å pumpe opp olje i samme tempo som i dag.

For en olje- og gassektor i Norge som høylytt argumenterer for at fortsatt oljeutvinning er nødvendig for å finansiere det grønne skiftet, er dagens tall en fallitterklæring. Bransjen uttaler selv at de skal være en pådriver for energiomstilling og at verden skal nå 1,5 gradersmålet. Likevel satses de store pengene på at omstillingen til et fornybarsamfunn vil skje for sent. Olje- og gassbransjen bør be om unnskyldning til de klimastreikende unge, som de selv har uttrykt sin støtte til.

Tilstandsrapporten er også et varsko til universitets- og høgskolesektoren som helhet. Det hjelper lite å kutte egne utslipp dersom vi ikke får verden med på en omstilling bort fra fossil energi. Mener vi alvor med med at forskning og utdanning er nøkkelen til det grønne skiftet, må vi gjøre noe med hvordan vi innretter forskningsfinansieringen i Norge.

I 2018 tildelte Norges forskningsråd 593 millioner kroner til petroleumsforskning. I tillegg subsidierte staten petroleumsforskning med mer mer enn 600 millioner kroner gjennom SkatteFUNN-ordningen, en ordning der selskaper kan avskrive investeringer i forskning på skatten.

Både offentlige og private midler er dermed rettet inn mot petroleumsforskning som tar oss lengre vekk fra verdens klimamål. Bør staten bruke sine knappe forskningsressurser på å finansiere petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser? Vi skylder fremtidige generasjoner et nei på det spørsmålet. Tvert imot – den statlige finansieringen av petroleumsforskning gjennom Forskningsrådet og SkatteFUNN bør opphøre og omprioriteres til fornybar forskning. Det er åpenbart at det trengs.

Til sist tjener rapporten også som en advarsel til alle teknologioptimister som tror at forskning og utdanning alene er svaret på klimakrisen. Olje- og gassbransjen tror ikke engang på det selv. Ikke nok til å investere i det i alle fall.

Vi har tjent oss rike på olje- og gassindustrien. Nå skylder vi verden at vi gjør alt vi kan for å bekjempe klimaendringene. Det innebærer at Forskningsrådet må være med på omstillingen og at penger legges i sekken. Tar dere utfordringen, Iselin Nybø og John-Arne Røttingen?

Siste fra Khronos forside:
Skarp debatt om etikk og habilitet rundt boken om "Norges største forskningsskandale":