Lønnsforhandlinger

Avviser statens krav i lønnsforhandlingene: — Det kommer ikke vi til å godta

Lønnsforhandlingene i staten startet torsdag. Unio og Akademikerne vil at høyt utdannende prioriteres, og sier nei til statens krav om en sentral avsetning.

Statens personaldirektør Gisle Norheim tar selfie sammen med leder Kari Tønnesen Nordli i Akademikerne stat, leder Egil André Aas i LO stat, leder Guro E. Lind i Unio og leder Jens Jahren i YS Stat møter pressen før lønnsoppgjøret i staten starter torsdag.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

De fire hovedsammenslutningene har overlevert sine lønnskrav til Kommunal- og distriktsdepartementet, som igjen kom med sitt tilbud.

Det er to hovedtariffavtaler i staten. Den største er mellom hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne og staten. Her inngår blant annet fagforeninger som Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund, Utdanningsforbundet, Tekna og Samfunnsviterne. Den andre er mellom YS og LO og staten.

Og det er én tydelig motsetning som dukker opp allerede første forhandlingsdag. Unio og Akademikerne ønsker at alle tillegg skal fordeles lokalt, for eksempler på det enkelte universitet. Særlig Akademikerne er opptatt av det. Men i statens krav/tilbud står det:

«Staten krever en sentral avsetning i alle hovedtariffavtalene».

— Det er ikke mulig for oss å møte dem på, kommer det kontant fra Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne Stat.

— Det kommer ikke vi til å godta i våre avtale. Så der er vi avhengige av at staten beveger seg.

Kari Tønnessen Nordli

Hun tror det er dette som blir vanskeligst i forhandlingene.

Guro Elisabeth Lind, leder av Unio Stat, utdyper hvorfor de sier nei til dette kravet:

— Statens krav er at man skal ha en sentral avsetning med utjevning. Og med utjevning har de presisert at det betyr å løfte i bunn og presse i topp. En sånn modell vil føre til den samme trenden vi har sett gjennom mange år. At utdanningsgruppene får dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, sier Lind, som også er leder av Forskerforbundet.

Statens personaldirektør Gisle Norheim forklarer hvorfor de vi ha en sentral avsetning.

— Vi er opptatt av å også ha sentral lønnsdannelse i staten. Det gir mulighet til å gi en lønnsutvikling for alle. Vi ønsker også å bruke en sentral avsetning til å utjevne og gi likelønn.

Fristen for å bli enige er 30. april ved midnatt, altså natt til førstkommende mandag.

Krever at etterslep tas igjen

Unio, som blant annet Forskerforbundet er en del av, skriver at de krever:

• At utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.
• En klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning.
• At etterslepet fra lønnsoppgjørene i 2020—2022 kompenseres.

Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten til å bli på 4,9 prosent i 2023. Unio krever altså høyere lønnsvekst enn dette. I det såkalte frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO, som legger føringer for resten av oppgjørene, endte ramma på 5,2 prosent.

Og staten tilbyr dem 5,2 prosent. I tilbudet står det at staten «vil følge frontfagsrammen for oppgjøret i staten».

— Bakgrunnen for årets oppgjør er flere år med svak lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten. De har tapt på flere fronter. Både mot grupper i staten med kortere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Faren er at staten ikke klarer å rekruttere og beholde viktig kompetanse, sier Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind.

Hun sier at det med statens krav, har blitt «en utfordrende start».

— Det kommer til å bli krevende å komme i mål.

Guro Elisabeth Lind.

Akademikerne: – Problemer med å rekruttere og beholde

Akademikerne forhandler for 42.500 ansatte, og dermed den største hovedsammenslutningen i sektoren.

De har også en klar forventning om reallønnsvekst i årets oppgjør.

– Staten har de siste årene fått økte problemer med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Dette går utover kvaliteten på tjenestene, forskning, beredskapen og rettssikkerheten vår. For at staten ikke skal tape konkurransen om høyt utdannede, må de ansatte sikres en god lønnsutvikling, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

En vesentlig forskjell mellom Unio/Akademikerne og LO/YS er at førstnevnte vil at all lønnsvekst skal fordeles lokalt, mens sistnevnte vil ha sentrale tillegg.

LO krever likt kronetillegg for alle

LO Stat krever at lønnsoppgjøret i staten fører til reallønnsvekst for alle gjennom et sentralt avtalt og likt kronetillegg til alle deres medlemmer.

— Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) er det største LO-forbundet i akademia.

— I år er det kanskje viktigere enn noen gang at vi løfter hele laget. Energiprisene har økt kraftig, vi ser historiske prishopp på matvarer og rentene stiger. Når alt dette skjer på en gang, kniper det hardt i lommeboka til folk. Da er det vår jobb å sørge for at alle medlemmene får god uttelling. Vi tåler ikke et nytt år med reallønnsnedgang, sier Aas.

Her er kravene fra LO:

    • LO Stat krever en ramme som gir rom for reallønnsøkning.
    • LO Stat krever at hele den disponible rammen fordeles som generelle tillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2023.
    • De generelle tilleggene må fordeles som et likt kronetillegg.

YS krever minimum 5,2 prosent

YS Stat forhandler på vegne av blant annet Parat og Befalets Fellesorganisasjon. De vil kreve en ramme minimum på linje med det som ble oppnådd i NHO-forhandlingene, skriver de i en pressemelding. Altså minimum 5,2 prosent.

YS Stat har i flere tidligere oppgjør sagt at rammen fra frontfaget ikke nødvendigvis er en fasit, og at det kan være aktuelt å kreve mer.

YS Stat-leder Jens Jahren minner om at de flere ganger tidligere har sagt at frontfaget ikke nødvendigvis er en fasit, og at det kan være aktuelt å kreve mer.

– Dette er enda mer aktuelt i år, hvor vi ser at våre grupper i staten er under press. Vi ser også at kompetanse og kompetanseutvikling blir stadig viktigere for våre medlemmer i staten, hvis disse gruppene skal henge med i utviklingen, sier Jahren.

Jahren understreker også at YS Stat vil fremme krav om både et generelt tillegg og avsetning til en pott for lokale forhandlinger.

Khrono gjør for ordens skyld oppmerksom på at artikkelforfatteren er medlem av Forskerforbundet.

lo guro elisabeth lind unio nyheter lønnsforhandlinger
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS