Sitatfusk, manipulering og avkolonisering

«For SAIH handler avkolonisering om å si ja til nyansert kunnskap, ja til et mangfold av perspektiver og å bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia lokalt og globalt.»

Slik oppsummerte Beathe Øgård, leder i Studentenes og Akademikernes Hjelpefond (SAIH), mandag igjen hva de legger i begrepet «avkolonisering». Men til liten nytte. Den UiO-ansatte filosofen Jens Saugstad driver nemlig en kampanje for å fjerne SAIH-tierne fra semesteravgiften, da dette «innebærer en legitimering av SAIH». Og biolog Kristian Gundersen påstår i mediene at studentene i hjelpefondet har «ekstreme» holdninger.

Hvorfor? Jo, på grunn av en forvrengt gjengivelse av SAIH-resolusjonen fra april, «Avkolonisering av høyere utdanning».

Dette vedtaket omtaler blant annet SAIHs samarbeidspartnere som jobber for å få anerkjent urfolksuniversitetet UAINN i Colombia. Et slikt universitet ville bli noe av det samme som vi har i Norge med Samisk høgskole i Kautokeino. Som det der står i strategiplanen: «Virksomheten til Samisk høgskole, der samisk språk, tradisjonell kunnskap og innovasjon står i sentrum, har et allsamisk og urfolksbasert utgangspunkt». I Norge undervises det altså allerede i «Tradisjonell kunnskap; teori, metode og tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser.»

Det burde være ukontroversielt at man følger FN-vedtak og underviser på universitetsnivå om urfolks tradisjoner og kunnskap. I et par måneder nå har likevel de usaklige angrepene, basert på en Kjetil Rolness-lignende metode, pågått: først mot PRIO, nå mot SAIH. Saugstad og Gundersen blander sammen resolusjonsteksten som omhandler arbeidet i Latin-Amerika med påstander om at selve Fornuften på Blindern angripes. Slik gir de inntrykk av at arbeidet for mer balanse i akademiske fremstillinger i Norge er det samme som å ønske hekseri på Matnat.

UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo hadde mulighet til å ta avstand fra slike absurde anklager, avsporinger og angrep. Isteden valgt rektoratet i Aftenposten 7. september å gå god for Saugstads fremstilling, som ble likestilt med SAIHs egen. Rektoratet påpekte at tierne er frivillig, «selv om koblingen til semesteravgiften selvfølgelig gjør at flere betaler den». Ved å unnlate å ta avstand fra de ansattes trusler om i praksis å nedlegge SAIH, bidrar Stølen og Mo til å mate flere nettroll fremover.

Den akademiske friheten i Norge blir også angrepet når Stølen og Mo både fraråder å bruke det internasjonale fagbegrepet «avkolonisering», for så å bedrive sitatfusk for å fremme en agenda som ligner Saugstads. Rektoratet påstår nemlig:

«Cindy Horst ved PRIO… medgir nå at begrepet har hatt en uproduktiv triggereffekt. Vi støtter hennes forslag om å la være å bruke det i den videre diskusjonen om mangfold i akademia.»

Men dette er en usann og manipulerende gjengivelse. Horst har ikke hatt et slikt forslag. Hun ble i Morgenbladet snarere kun sitert på at ordet avkolonisering «trigger også noen debatter som ikke er så produktive». Og det kan man jo se har skjedd gjennom de siste ukers uredelige gjengivelser av PRIO-forskere og SAIH-idealister.

Horst uttalte bare at «vi må tenke på hva vi mener, helt spesifikt» når man bruker begrepet avkolonisering. Men økt faglig presisjon er noe helt annet enn å la være å bruke et fagbegrep, som er blitt brukt i mange år internasjonalt. Horst sitter da også i panelet når SAIH i dag arrangerer Verdensseminaret «Decolonizing higher education».

Stort bedre gikk det ikke da rektor Dag Rune Olense (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NBMU) og Gunnar Bovim (NTNU) fire dager senere kom med sitt innlegg i debatten. Det er positivt at rektorene der støtter SAIHs arbeid med å «åpne for kunnskap utviklet i andre deler av verden». Men det er dypt problematisk at rektorenes premiss for støtten er at man må bekjenne seg til en tro på at vitenskapen kun er europeisk og «vestlig».

Rektorene innleder nemlig innlegget med å skrive:

«Vitenskapens rådende ideal har røtter i vestlig kultur og historie. Den vestlige vitenskapstradisjonen ble også stadfestet i europeiske lands kolonier i andre deler av verden. Utdanningssystemet i India er eksempelvis bygd opp etter mal av det britiske, og en rekke universiteter verden over er tuftet på klassiske europeiske universitetsideer. Å fornekte dette ville være å skrive om historien.»

Dette er en klassisk kolonialistisk fremstilling, men den blir ikke noe sannere av den grunn. Ifølge Guinness World of Records er verdens eldste universitet i kontinuerlig drift Al-Karaouine-universitet i Fez, Marokko. Universitetet ble opprettet i 859, over to hundre år før Bologna og Oxford, og det var dit jødiske Maimonides dro for å studere på 1160-tallet. Mens Al-Azhar-universitetet i Kairo ble opprettet allerede i 972: Det ble fra tidlig av undervist i både matematikk, logikk, medisin, filosofi og geologi – også for kvinner.

Nettopp påvirkningen fra de arabiske læringsstedene var avgjørende for opprettelsen av universitetene i Europa på 1100-tallet, kommer det frem i Nuria Sanz og Sjur Bergans (red.) The Heritage of European Universities (2002), utgitt av Europarådet. Norske Bergan er i dag leder av Europarådets avdeling for høyere utdanning og forskning.

De norske rektorene anbefales også å lese, og gi studentene i pensum, Roy Lowe og Yoshihito Yasuharas nye fagbok The Origins of Higher Learning (Routledge, 2017). Boken viser bakgrunnen for dagens universitetssystem – fra Taxila-universitetet i dagens Pakistan via Nalanda-universitet i India til Kina, araberne og Europa.

Hva så med selve undervisningsinnholdet på Europas eldste universiteter? Konklusjonen lyder slik i History of Universities (Oxford University Press, 2013):

«I praksis kan ingenting av det som ble studert eller undervist ved de første europeiske universiteter på noen som helst måte anses å være noe spesielt europeisk. Snarere var deres arbeid – på hvert eneste felt – utledet fra kunnskap og praksis som tidligere var utviklet i de greske, persiske, indiske og arabiske regioner.»

Europeiske universiteters kunnskap om gresk tenkning kom fra nye oversettelser gjort av araberne fra 800-tallet. Det nye tallsystemet ble importert og overført fra den indiske matematikeren Brahmahupta (600-t.). Europas viktigste pensumbok i medisin ble skrevet av persiske Ibn Sina (Avicenna). Den vitenskapelige og eksperimentelle metode ble formulert av Al-Haitham (Alhazen) Og den som forente Aristoteles med den monoteistiske lære, var Ibn Rushd (Averroes).

Kort sagt: Med sitt innlegg sprer rektorene myter, skriver om vitenskapshistorien og bryter med det fremste av nyere forskning. Myten om at Europa skal ha oppfunnet universitetene ut av det blå, er del av en ideologisk kulturkamp. Men det blir fordummende å argumentere for at universitetene er enten arabiske, europeiske eller indiske. Mer naturlig er det å se våre globale læresteder, og verden, som del av en større oppskrift: Hvert bidrag blir som ingrediensene i et godt brød, der det blir vanskelig å skille ut mel, salt og gjær etter at brødet først er stekt.

De fire rektorenes innlegg er preget av en kolonialistisk ideologi, der de fremmer troen på «det europeiske» som noe unikt og rasjonelt. Slik gir de norske rektorene et godt bevis på at det trengs mer enn bare mer mangfold i akademia: Det trengs avkolonisering. Hvis da ikke rektorene eventuelt fremover selv begynner å følge en vitenskapelig og fornuftsbasert fremstilling av vitenskapens og universitetenes historie?

Flere artikler om avkolonisert kunnskap ligger på nettsidene til det uavhengige Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).