Helsedirektoratet tar fortsatt betalt for automatisert saksbehandling

Hvert år utdannes flere tusen nye sykepleiere, leger og annet helsepersonell i Norge. For at disse skal få jobbe i den profesjonen de har brukt de siste årene på å utdanne seg som, trenger de en autorisasjon. Autorisasjonen det er snakk om, har de siste årene kostet alle 29 yrkesgruppene som trenger det, 1665 kroner per ferdig utdannede.

Dette beløpet ble tidligere brukt til å dekke kostnader relatert til saksbehandling.

Siden 2016 har prosessen for å bli autorisert fra norske utdanningsinstitusjoner derimot vært helautomatisert. Da jeg nærmet meg ferdig på sykepleierutdanningen i juni, var jeg klar over dette beløpet, men flere av mine medstudenter kjente ikke til dette, eller at beløpet var så høyt som det var. Å få en ekstra regning på tampen av studiet for å få jobbe i et yrke samfunnet desperat trenger virket nærmest absurd for mange, noe jeg godt kan forstå.

Les også:

Studenter på utenlandske helseutdanninger får trøbbel

I min rolle som engasjert student ved VID i Bergen ble en medstudent og jeg også intervjuet om dette beløpet, etter at Ruth Grung hadde fremmet et spørsmål til helseministeren om grunnlaget for at autorisasjonsgebyret var så høyt som det var.

Helseminister Bent Høie trekker da frem at det vil være fornuftig å gjennomgå disse gebyrene på nytt, noe helsedirektoratet nå holder på med. Om det derimot blir økt eller redusert, har de ikke presisert. Det de derimot har sagt, er at gebyrene fra søkerne i sum ikke skal overstige hva det koster å behandle den enkelte søknad.

I 2015 innførte regjeringen avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, også kalt ABE-reformen. Det var etter denne at saksbehandlingen tilknyttet autorisasjon ble helautomatisert. ABE-reformens hensikt sier noe om at en virksomhet, hvor deler av drift finansieres av gebyrer, også skal inkluderes innunder reformen, og at gebyrsatsene som hovedregel tilpasses et lavere utgiftsnivå.

Vi kan ikke se at det finnes noe grunnlag for å kreve 1665 kroner per student for en prosess som i dag er heldigitalisert. I denne prosessen er det nemlig utdanningsinstitusjonene og hver enkelt student som gjør arbeidet.

Les også:

Vil ha bort avgiften nyutdanna må betale

Vi mener at det er uheldig at helsedirektoratet fortsetter å kreve denne summen under «saksbehandling» når det er helautomatisert, når det ikke er det midlene går til.

Det skal være gratis å utdanne seg i Norge. Når det foreligger et slikt gebyr på slutten av utdanningen, så bryter dette med gratisprinsippet, og det er nå på høy tid å redusere gebyret for studenter, både ved norske utdanningsinstitusjoner, og utenlandske.