Studenter på utenlandske helseutdanninger får trøbbel

Lege- og tannlegestudenter i Polen, psykologstudenter i Ungarn og sykepleierstudenter i Australia. Norske studenter som har valgt å følge den sterke oppfordringen fra myndighetene om å ta hele grader i utlandet, havner plutselig i trøbbel når de kommer hjem og skal få sin godkjenning.

I vår ble det varslet trøbbel for lege- og tannlegestudenter i Polen. En sak som har funnet sin løsning i disse dager. For et par år siden var det sykepleierstudenter i Australia som slet. Og siste nytt er altså psykologstudenter fra Ungarn som plutselig ikke lenger får godkjent sin utdanning.

Felles er det for dem alle at de må godkjennes av Helsedirektoratet (tidligere Statens autorisasjonskontor - SAK) for å kunne få utøve profesjonen sin i Norge.

— Må godkjennes i etterkant

Helseminister Bent Høie sier til NRK at han ikke har til hensikt å «rydde opp» i psykologsaken. 

— Utdanningene må godkjennes i etterkant og de må være jevngode med den norske. Er den ikke det, får man heller ikke lisens eller autorisasjon, sier Høie til NRK mandag ettermiddag, om utenlandske helseutdanninger og utfordringer norske studenter som velger hel helsegrad i utlandet kan møte. 

Han erkjenner at informasjonen til studentene om hvordan systemet fungerer ikke alltid har vært god nok.

Plutselig avslag

Mandag kunne NRK melde at norske psykologistudenter i Budapest har fått avslag på søknaden om å få lov til å ha praksisplass og jobbe som psykologer  i Norge. 

Inger-Lise Bråthen er en av 50-60 norske studenter som har fått avslag på lisenssøknaden. 

— Det er utrolig frustrerende. Jeg ble litt tatt på senga, sier Bråthen, til Khrono.

I tidligere år har psykologistudenter fra Eötvös Loránd University (ELTE) fått innvilget lisens, men plutselig ble det stopp. 

Visste om risikoen

Bråthen tok en bachelorgrad ved Høgskolen i Lillehammer og valgte å ta mastergraden sin ved ELTE. 

Hun sier at hun gjorde mye forarbeid før hun søkte på Budapest-universitetet.

— Jeg hoppet ikke akkurat i blinde da jeg vurderte å ta mastergraden i Budapest. Vi, og flere andre fra Lillehammer-kullet, snakket med psykologer som hadde studert der, tidligere studenter og sjekket om det var mulig å få lisens etter å ha vært der, og samtlige hadde fått det, sier Bråthen.

Hun forteller at hun likevel visste at det var en liten sjanse for at hun kunne stå der uten praksisplass etter endt utdanning.

— Vi visste at det ikke fantes noen garantier. Ingen av oss som fikk avslag påstår at vi ikke var klar over at det var en slags risiko. Men når du har identisk utdanning som resten som har fått lisens, starter man på studiene i god tro, spesielt når det har vært praktisert i så mange år, sier Inger-Lise Bråthen. 

Ifølge Bråthen har om lag 30 fått avslag, mens resten fortsatt venter på svar fra Helsedirektoratet. 

Ønsker en løsning

Bråthen har betalt rundt 160.000 kroner, 40.000 kroner i semesteret, for de fire semestrene hun har studert i hovedstaden i Ungarn. I tillegg har hun fått lån og stipend til livsopphold. Noe som vil si at de fleste av studentene sitter igjen med en gjeld på rundt 500.000.

Nå har hun flyttet tilbake til Norge og jobber som fagkonsulent, i likhet med mange andre av hennes tidligere medstudenter. 

Inger-Lise Bråthen forteller at hun skal skrive en klage til Helsedirektoratet, og krysser fingrene for at svaret hun får om åtte uker er mer positivt.

— Jeg håper at Helsedirektoratet møter oss på en konstruktiv måte og at det går an å komme fram til en løsning. Jeg håper også at det blir etablert en overgangsordning for de som er i full gang med studiene sine i Budapest, sier Bråthen. 

— Utdanningen må være jevngod med den norske

Til NRK mandag ettermiddag uttaler helseminister Bernt Høie at årsaken til at den ungarske psykologutdanningen ikke gir autorisasjon er at den ikke er jevngod med den norske.

Han trekker både fram at utdanningen ikke gir autorisasjon i Ungarn, og at de norske studentene som har tatt denne utdanningen kan få mange andre jobber. dette siste påpeker han er på lik linje med studenter som har tar flere masterbaserte psykologiutdanninger i Norge som heller ikke gir autorisasjon.

— Når man velger å ta en helseutdanning i utlandet vil denne først bli godkjent i etterkant, fordi den utdanningen studentene tar kan endre seg underveis. Det er først når studentene er ferdig med utdanningen vi kan få vurdert om den er jevngod med den norske tilsvarende utdanning at de får den godkjent, forklarer Høie til NRK.

Høie erkjenner at informasjonen til studentene rundt disse forholdene ikke alltid har vært god nok.

Gjelder rundt 200 studenter

NRK skriver at det totalt går rundt 200 norske studenter på psykologiutdanningen på ELTE. Siden 2003 har studenter fått godkjent denne utdanningen i Norge. Det har vært vanlig å få avslag på autorisasjon, men innvilget lisens. Da har man jobbet ett til to år på lisens for deretter å søke om autorisasjon og få det innvilget.

Til NRK sier avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet at hun forstår at studentene er skuffet, men at de har funnet det de kaller betydelige avvik mellom den ungarske og norske utdanningen, og det er bakgrunnen for avslagene som nå kommer.

Farseth forteller til NRK at Helsedirektoratet nylig fikk beskjed fra ungarske myndigheter om at utdanningen fra ELTE ikke gir rett til autorisasjon, noe direktoratet hadde trodd tidligere da de hadde godkjent utdanningen.

— I dette tilfellet har vi vurdert på et feil grunnlag, og vi er nødt til å innrette vår praksis etter det gjeldende regelverket. Derav denne praksisendringen som dessverre slår negativt ut for disse studentene, sier Farseth til NRK.

(Khrono har stilt egne spørsmål til Helsedirektoratet, men har ikke fått svar på disse enda. red. anm)

Løsning i Polen

I vår spredte det seg uro blant norske studenter om at den polske lege- og tannlegeutdanningen ikke ville kvalifisere til å få autorisasjon i Norge. Ettersom det er et krav at man må ha autorisasjon for å begynne i turnustjeneste i Norge, sto norske studenter i fare for å ikke kunne begynne på norsk turnus. Lovforslaget kunne ramme norske studenter uteksaminert etter 2018.

— Jeg er glad for at saken nå er løst gjennom god dialog med polske myndigheter. Norske lege- og tannlegestudenter i Polen vil få godkjent utdanningen sin i Norge, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie, ifølge På Høyden.

1300 norske personer studerer medisin i Polen, ifølge Yngre legers forening. Nå kan de puste ut, i trygghet om utdannelsen de tar vil føre til at de kan praktisere som leger i Norge.

Kan søke om turnus etter utdanning

I juni kontaktet helse- og omsorgsminister Bent Høie polske myndigheter for å avklare situasjonen for de norske medisinstudentene i Polen.

— Jeg er glad for at saken nå er løst gjennom god dialog med polske myndigheter. Norske lege- og tannlegestudenter i Polen vil få godkjent utdanningen sin i Norge, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Løsningen innebærer at norske leger og tannleger som er utdannet i Polen, vil få autorisasjon i Norge etter fullført utdanning, uten veiledet praksis etter eksamen. De som søker om autorisasjon, må legge fram et sertifikat fra polske myndigheter som bekrefter at utdanningen er i samsvar med EU-reglene. Også Polen-utdannede leger som er igang med, eller som søker turnustjeneste, kan søke om sertifikat fra Polen og få norsk autorisasjon.

Helse- og omsorgsministeren har hele tiden trodd på en løsning.

— Det har tatt tid, men før vi kunne si at saken var løst, måtte vi, sammen med polske myndigheter, få en felles forståelse av situasjonen, problemet og konsekvensene av løsningen, sier Høie i en pressemelding.

Trøbbel for sykepleiestudenter i Australia

I 2014 skrev tidsskriftet Sykepleien om flere sykepleiestudenter som studerte i Australia, men ikke fikk godkjent sine studier i Norge.

De fortalte om Ingvild Hilling Elsbak som i 2011 dro til Australia for å studere for å bli sykepleier.

Elsbak forklarte overfor Sykepleien at hun både hadde snakket med SAK, NOKUT, ANSA og Lånekassen før hun valgte å dra til Australia for å ta utdanningen der. Hun trakk fram at ingen kom med advarsler.

— SAK sa riktignok at de ikke kunne gi noen forhåndsgodkjenning, men jeg ble på ingen måte advart om at det kunne by på store problemer å få norsk godkjenning, sa hun til Sykepleien.

Men da hun kom hjem ble hun ikke godkjent.

Elsbak trakk også fram overfor Sykepleien at hun synes det er rart at norske sykepleierstudenter kan utveksle til australske universiteter uten at det er et problem med å få dette semesteret godkjent i Norge.

Elsbak er bare en av flere eksempler på sykepleierstudenter norske medier har skrevet om som valgte å ta sin utdanning «down under».