Olsen: Uheldig rekkefølge på debatten om styringspolitikk

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, varslet i går en gjennomgang av styringspolitikken for universiteter og høgskoler.

— Det vil være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre, sa statsråden mandag.

Samme dag var det også åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité om «desentralisert høyere utdanning».

• Se opptak av høringen her.

Sosialistisk Venstreparti (SV) ønsker at Stortinget skal pålegge Nord universitet å reversere beslutningen om nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen, og har levert forslag til Stortinget om dette.

En av dem som reagerer på den inngripen SV sitt forslag vil kunne medføre er rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder i Universitets- og høgskolerådet, Dag Rune Olsen.

— Det uheldige her er at Stortinget nå diskuterer én konkret campus, uten å ha tatt den prinsipielle diskusjonen i forkant, sier han til Khrono.

— Nå får en enkeltsak store prinsipielle konsekvenser. Det er en uheldig rekkefølge, fortsetter han.

Greit å få avklaring

— Så du er enig med Nybø i at det er behov for en utredning om styringspolitikken for sektoren?

Les også:

Nybø vil se på styringen av universiteter og høgskoler

— Jeg tror det kan være nyttig. Vi ser jo av mandagens høring på Stortinget at man ønsker å overstyre Nord-styrets beslutning om nedlegging av deler av campus, mens samtidig vi som ledere i sektoren oppfatter at styrene er gitt nettopp denne fullmakten, sier Dag Rune Olsen.

— Det kan tenkes at det finnes et behov for andre politiske vurderinger. Det er alltid mulig å fatte beslutninger som er førende eller overstyrer et styre. Men for oss som er opptatt av institusjonenes autonomi, og så mye autonomi som overhodet mulig, er det greit å få en avklaring på hva som faller innenfor og utenfor institusjonenes myndighet, sier han.

En uheldig rekkefølge

Olsen beskriver at et skille mellom institusjonenes myndighet til å opprette og avvikle campus og studieprogrammer kunne gå ved det Kongen i Statsråd har vedtatt å opprette. Som for eksempel høyere utdanning i Nesna.

— Er det et skille du kunne ønske deg?

— Nei, men det kan være et eksempel på et entydig skille. Om det er godt eller ikke vet jeg ikke, svarer Olsen.

Ifølge Olsen må statsråd Iselin Nybøs utspill mandag forstås også utifra punktet i forrige regjeringserklæring, som endte i debatten om foretaksmodellen.

— Men målsetningen da var økt autonomi for institusjonene. Det er noe vi ønsker, og en debatt som er velkommen, sier han.

• Les også: Unviersitetenes og høgskolenes autonomi må styrkes

Dersom politikerne mener det er tvil om hvordan deres vedtak skal fortolkes så må de rydde opp i det,

Vigdis Moe Skarstein

Moe Skarstein forholder seg til det som gjelder

Vigdis Moe Skarstein, styreleder ved Nord universitet, har også sett initiativet fra Nybø og synes det er en naturlig konsekvens av debatten i Stortinget at styringspolitikken i sektoren utredes.

— Men er du enig i behovet for utredningen?

— Jeg leder et styre som har fattet vedtak i henhold til oppdraget vi har, og det mener vi var riktig. Men dersom politikerne mener det er tvil om hvordan deres vedtak skal fortolkes så må de rydde opp i det, sier hun, og legger til:

— Det er Stortinget som har vedtatt Universitets- og høyskoleloven, og det er regjeringen som forvalter den. Institusjonsstyrene forholder seg til det som enhver tid gjelder. Da er det et politisk ansvar å klargjøre hva de mener med det.

— Hva tenker du om presset styrenes rolle blir satt under nå som Stortinget diskuterer hvorvidt regjeringen bør gripe inn i Nord-sakene?

— Nord universitets styre har fattet et vedtak vi står for. At det har blitt en politisk diskusjon rundt det er politikernes sak, sier Nord-styrelederen.

Ser nå konsekvensen av politikken man har vedtatt

Svein Stølen, ved Universitetet i Oslo mener han har klare rammer for sitt arbeid som rektor og styreleder.

— Om Nybø føler det ikke er tydelig nok må det vurderes. Men jeg synes vi har en klar ramme for hva vi gjør som universitet. Når regjeringen har lagt sine politiske føringer er det opp til styret å forvalte det mandatet og ressursene man har fått.

Stølen sier det er legitimt for politikere å ha meninger om rammene som blir gitt, men understreker at dette må tydeliggjøres gjennom tildelingsbrev og etatstyring.

— Når det er gjort må styret få levere, sier han.

— Hva synes du om presset styrenes rolle blir satt under nå som Stortinget diskuterer hvorvidt regjeringen bør gripe inn i Nord-sakene?

Stortinget har vedtatt strukturreformen og nå ser man konsekvensen av politikken man har vedtatt

Svein Stølen

— Jeg setter ikke pris på det i det hele tatt. Det kan gjøres politisk, men da skal det skje gjennom etatstyringen. Dette er overraskende, og ikke måten jeg ønsker at slikt tas opp. Stortinget har vedtatt strukturreformen og nå ser man konsekvensen av politikken man har vedtatt, avslutter Stølen.

Curt Rice synes ikke om Stortingsbehandlingen

— Er du enig med Nybø i at det trengs en utredning om styringspolitikken for sektoren?

— Jeg er ikke umiddelbart uenig i det. Diskusjonen om Nord viser at det er noen uklarheter rundt hvem som har myndighet til hva. Når man tar det i betraktning forstår jeg det, og synes det er bra.

— Hva synes du om presset styrenes rolle blir satt under nå som Stortinget diskuterer hvorvidt regjeringen bør gripe inn i Nord-sakene?

— Det synes jeg ikke noe om. Min forståelse av styrets rolle er at vi har den myndigheten som Nord har utøvd, og jeg synes det er vanskelig å lese Universitets- og høyskoleloven på noen annen måte. Men jeg kan forstå at en statsråd har lyst il å få fastslått friheten vi trenger for å være gode offentlige institusjoner.

• Les også: Nybø sier nei til utprøving av foretaksmodell

For eksempel hvor neste medisinutdanning skal opprettes

— Dette handler også om avtaler og krav og mål som er gjeldende for sektoren ellers, ikke bare Nord-saken. Ser du andre behov for å rydde opp?

Diskusjonen om Nord viser at det er noen uklarheter rundt hvem som har myndighet til hva.

Curt Rice

— Min primære erfaring er Stortingets fastsetting av krav for å få akkreditering som universitet. Det er et ansvar som ligger hos Stortinget, og det er naturlig. Vi rapporterer imidlertid ikke til Stortinget, men heller til regjeringen, og jeg opplever ikke noen uklarhet rundt det heller. Så jeg har ikke selv kjent på et behov for dette, sier han, og legger til at han ikke har noe imot en ytterligere klargjøring av ansvarsområdene:

— Som for eksempel hvor neste medisinutdanning skal opprettes. Det var Stortinget som vedtok å opprette medisinutdanning i Tromsø, da er det naturlig at Stortinget også vedtar hvor den neste skal være. Om statsråden tenker annerledes er det viktig å få det avklart.

Stavanger ønsker utredningen velkommen

— Er du enig med Nybø i at det trengs en utredning om styringspolitikken for sektoren?

— Jeg ønsker dette velkommen, siden det er så mange år siden man har diskutert dette med ny innsikt, i lys av verden slik den ser ut i dag og ikke minst erfaringene man har hatt siden kvalitetsreformen for 20 år siden, sier rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

— Hva synes du om presset styrenes rolle blir satt under nå som Stortinget diskuterer hvorvidt regjeringen bør gripe inn i Nord-sakene?

— Man må ta hensyn til to ting: Institusjonenes autonomi og uavhengighet på den ene siden, og på den andre siden at vi er forvaltere av skattepenger. Det må være god forvaltning og man må finne systemer som kan balansere dette på en god måte, sier Mohn.

— Men er det bra at det nå diskuteres en enkeltsak i Stortinget?

— Slik jeg tolker bildet har Nybø vært inne på denne problemstillingen tidligere, uavhengig av saken på Nord universitet. Jeg ser det som utfallet av en bredere prosess enn det som har skjedd på Nord. Kan hende studiestedsstrukturen ved Nord har akselerert det, men jeg ser det ikke som den utløsende årsaken, sier han.

• Les også: Kampen mot New Public Management