Det kan på sikt bli vanskeligere å rekruttere eksterne sensorer dersom det viser seg at arbeidet med begrunnelser øker vesentlig i omfang og ikke kompenseres i rimelig grad, skriver innleggsforftterne. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Det kan på sikt bli vanskeligere å rekruttere eksterne sensorer dersom det viser seg at arbeidet med begrunnelser øker vesentlig i omfang og ikke kompenseres i rimelig grad, skriver innleggsforftterne. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Automatisk begrunnelse på eksamen gir ikke automatisk økt læring

Karakterer. Man bør være skeptisk til å innføre krav om automatisk begrunnelse på eksamen. Studentenes læring vil kunne reduseres av å innføre et slikt krav, skriver Eirik Abrahamsen og Jon Selvik ved Universitetet i Stavanger.

Enhver student har krav på å få en begrunnelse på eksamen. Det er fastsatt i Universitets- og høgskoleloven. I den senere tid så har det blitt gjort grep for å gjøre det enda enklere for studenter å be om begrunnelse. Dette har bidratt til en markant økning i antall begrunnelser. Det er nå også fremmet et ønske fra flere studenter om å innføre et krav om automatisk begrunnelse. Hovedargumentet som trekkes fram er læring. Men bør et slikt krav ønskes velkommen? Og vil et slikt krav bidra til økt læring blant studentene?

Studentenes læring trekkes ofte fram som hovedargument for hvorfor det er ønskelig å innføre krav om automatisk begrunnelse på eksamen. Med et slikt utgangspunkt, så er det rimelig å stille spørsmål om hvor mange studenter som faktisk har læring i fokus når de ber om en begrunnelse.

Foreløpig er det noe uklart hva som er hovedmotivasjonen for å be om begrunnelse. Noen ønsker nok begrunnelse fordi de reelt ønsker å bli bedre, noen ber om begrunnelse for å vurdere en klage, og noen som ønsker det rett og slett som vedlegg til en toppkarakter. CCSE, som er et senter for fremragende utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), er for tiden involvert i et spennende prosjekt som skal studere kobling mellom læring og tilbakemeldinger. Ifølge Omid Mirmotahari ved UiO er det uklart hvordan studentene bruker tilbakemeldingene, og etterlyser bedre forståelse av hvordan ulike typer tilbakemelding gir læringsutbytte for studentene.

Det er rimelig å konkludere med at behovet for læring nok ikke er motivasjonen for at de fleste studenter når de etterspør en begrunnelse på eksamen.
Eirik Abrahamsen og Jon Selvik
Professor og førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Det som imidlertid er klart, er at ved det Teknisk- naturligvitenskapelig fakultet på Universitetet i Stavanger, og trolig også en rekke andre steder, har det vært en markant økning i antall begrunnelse etter at det ble gjort enklere for studentene å sende inn en søknad om begrunnelse på eksamen.

Inntil nylig måtte studentene levere inn en søknad til administrasjonen for å få begrunnelse på eksamen. En slik søknad tok anslagsvis et par minutter, da det eneste studentene trengte å gjøre var å oppgi kontaktinformasjon, kandidatnummer og hvilket fag de ønsket begrunnelse for. Fra i fjor høst så ble det gjort en endring i Studentweb, ved at det ble innført en såkalt begrunnelses-knapp ved siden av mottatt karakter. Søknad om begrunnelse på eksamen tar kun et par sekunder etter at dette grepet ble innført. Et resultat av denne endringen er at antall søknader har blitt i størrelsesorden tre til fire ganger høyere enn hva tilfellet var tidligere.

Den markante økningen i antall begrunnelser tilsier at de fleste som nå sender inn en søknad ikke ville gjort det samme hvis det hadde tatt dem et par minutter. Med dette grunnlaget så er det rimelig å konkludere med at behovet for læring nok ikke er motivasjonen for at de fleste studenter når de etterspør en begrunnelse på eksamen. Flere faglige ansatte reagerer på dette, og stiller naturlig nok spørsmål ved ressursbruken. Spesielt når krav om begrunnelser kommer fra studenter som får toppkarakterer, som burde ha minimalt behov for tilbakemelding utover sin A-karakter og tilgjengelig fasit.

For gjennomføring av et universitetskurs får foreleser i sin arbeidsplan tildelt et bestemt antall timer som bestemmes utfra omfanget på kurset, antall studenter etc. Tiden som tildeles skal da dekke gjennomføringen av hele kurset, noe som inkluderer forberedelse, undervisning, veiledning, utarbeidelse av eksamensoppgaver, sensur og begrunnelse.

Innføring av et krav om automatisk begrunnelse på eksamen bidrar til at den enkelte foreleser må bruke mer tid på å gi begrunnelser. Mer tid på begrunnelser betyr at det er mindre tid tilgjengelig til de andre arbeidsoppgavene som kreves for å få gjennomført det aktuelle kurset. Så selv om automatisk begrunnelse på eksamen kan være et ledd i å bedre læringen til studentene, så er det ikke sikkert at et slikt tiltak til syvende og sist virker positivt for studentenes læring. Man kan oppnå motsatt effekt, som også Arve Hjelseth ved NTNU har påpekt tidligere , ved at økt automatisk begrunnelse kan bidra til mindre effektiv ressursbruk og dermed redusert læring totalt sett.

Det sterke ønsket fra flere studenter om automatisk begrunnelse på eksamen sier mye om deres manglende evne til å se mulige negative ringvirkninger av å innføre et slikt krav. Noen mulige negative ringvirkninger er nevnt under.

Ved å innføre et krav om automatisk begrunnelse så vil man kunne ende opp i en situasjon der begrunnelsene som gis er av dårligere kvalitet enn hva tilfellet hadde vært hvis begrunnelser skulle gis til kun noen få. Man kan altså kunne ende opp i en situasjon der de studentene som virkelig ønsker en begrunnelse på eksamen må lide som en følge av at man innfører et krav om at begrunnelse skal gis til alle som har avlagt eksamen.

Man kan heller ikke se bort fra at tiden som legges ned i forbindelse med forberedelser, undervisning og veiledning må reduseres for at man skal kunne imøtekomme kravet om automatisk begrunnelse på eksamen. Studentenes læring underveis i semesteret kan dermed reduseres som en følge av at man ønsker å lære av eksamen.

En annen følge av å innføre krav om automatisk begrunnelse på eksamen er at eksamensformen eller type eksamensoppgaver i mange kurs vil tilpasses dette. En økning i antall eksamener med multiple-choice er trolig, da denne eksamensformen bidrar til at man i praksis ikke trenger å bruke tid på å gi begrunnelser. Flere faglærere vil kunne velge eksamensform mer med tanke på kravet om begrunnelse enn hva som er mest hensiktsmessig for det aktuelle faget, noe som naturligvis i seg selv ikke er gunstig.

Det kan på sikt bli vanskeligere å rekruttere eksterne sensorer dersom det viser seg at arbeidet med begrunnelser øker vesentlig i omfang og ikke kompenseres i rimelig grad.

Hovedpoenget er at man bør være skeptisk til å innføre krav om automatisk begrunnelse på eksamen. Studentenes læring vil kunne reduseres av å innføre et slikt krav, stikk i strid med mange studenters argumentasjon. Problemet er at studentene ser bort fra potensielle ringvirkninger av å innføre et slikt krav. Ringvirkninger som i stor grad vil kunne påvirke studentene og studentenes læring i negativ retning.