Skal forske på automatiske tilbakemeldinger

Førsteamanuensis Omid Mirmotahari ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO) har innført automatisk og individuell faglig begrunnelse på eksamenene til sine studenter.

— Systemet lager en tre-siders individuell automatisk generert faglig begrunnelse og tilbakemelding - uten å bruke mer tid enn det sensorene bruker i dag, fortalte han til Khrono våren 2017.

Les også: Fremtidens sensur er her

Mirmotahari mener at han kan ha funnet fram til det optimale systemet for en individuell, automatisk begrunnelse ved eksamen.

Men på veien mot automatiske tilbakemeldinger og begrunnelser i Canvas, skal førsteamanuensis Omid Mirmotahari først finne ut om studenter faktisk bruker tilbakemeldingene pedagoger mener er så bra.

Støtte fra flere hold

Rett før jul fikk Mirmotahari som prosjektleder tilslag hos Norgesuniversitetet, som fremmer utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksibel utdanning gjennom å finansiere utviklingsprosjekter ved universiteter og høgskoler.

— Vi har søkt om 1,8 millioner, men vet ikke formelt hvor mye vi får enda, sier han, og legger til at prosjektet er i samarbeid med pedagoger på Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

I tillegg er Mirmotahari involvert i et arbeid ved CCSE, et senter for fremragende utdanning ved UiO, som er innvilget 6 millioner kroner over tre år fra Forskningsrådets FINNUT-program. Prosjektet er å lage oppgaver som faktisk måler læring.

Automatiske tilbakemeldinger inn i Canvas

Førsteamanuensisen ramser opp at man gjennom prosjektet ønsker å måle ulike ting: Hvordan oppgaver fører til læring, hvor adaptive de er, og ikke minst videreutvikle det automatiske tilbakemeldingssystemet og få det inn i læringsplattformen Canvas, slik at alle læresteder kan ta det i bruk.

— Og så vil vi måle effekten av tilbakemeldinger, i hvor stor grad studentene bruker dem, og forsøke å tallfeste det. Alle vil ha tilbakemeldinger, og alle vil bruke dem, men hvor mange bruker dem egentlig, spør han.

Les også: HiOA vil teste system for automatisk begrunnelse

6 millioner fra Forskningsrådet

— Det er ikke er sikkert at automatiske tilbakemeldinger er bra, men det skal vi finne ut. Pedagoger sier at tilbakemeldinger er veldig bra, men vi vet ikke i hvilken grad det fungerer eller om studentene bruker dem, sier han og legger til:

— Nå vil vi utvikle en metode for å måle dette, og vi håper å finne forskjell mellom ulike typer tilbakemeldinger, sier han, og eksemplifiserer med flervalgsoppgaver der studentene umiddelbart får tilbakemelding, og obligatoriske innleveringer der studentene først får tilbakemelding etter flere dager.

I oktober fikk blant andre Mirmotahari gjennom CCSE, et senter for fremragende utdanning ved UiO ledet av Anders Malthe-Sørenssen, innvilget 6 millioner kroner over tre år fra Forskningsrådets FINNUT-program (Forskning og Innovasjon i Utdanningssektoren), til å lage oppgaver som faktisk måler læring.

— Og hvordan måle læring på best mulig måte. Det er et stort prosjekt som vi aldri hadde fått uten senteret, sier han, og forteller at det blant annet skal innebære fire stipendiater.

Optimalt system for individuell automatisk begrunnelse

— Først og fremst er det veldig viktig å understreke forskjellen mellom automatisk begrunnelse og dette systemet, forklarte Omid Mirmotahari, til Khrono våren 2017 og han fortsatte:

— Det er ikke noe problem å legge opp systemer som automatiserer store deler av sensurprosessen, og som automatisk sender ut begrunnelse til studentene. Men mitt system lager en tre-siders individuell automatisk generert faglig begrunnelse og tilbakemelding - uten å bruke mer tid enn det sensorene bruker i dag.

Mirmotahari underviser hvert semester, forsker og sitter i en gruppe som arbeider med studiemiljøet. Bakgrunnen hans er innen nanoelektronikk.