Etterlyser mer autonomi for faglærere

Førsteamanuensis Trond Andresen på NTNU var lei av studenter som ba om begrunnelse og klaget på karakter fordi de gamblet på å rykke opp en bokstavkarakter.

Fra våren 2017 startet han med noe nytt. Alle hans studenter fikk tilsendt fasit, og resultatet var en halvering av antall klager.

• Les også: Studentene hans har fått fasiten som begrunnelse

Til Khrono har Andresen beskrevet en økende trend der flere og flere studenter ber om begrunnelse på eksamen, og at flere enn før velger å levere påfølgende klage.

Høstet ros fra departementet

Da Khrono presenterte Andresens praksis overfor daværende statssekretær Bjørn Haugstad i 2017 sa han at han umiddelbart tenkte at dette må være helt i tråd med det regjeringen har ønsket seg og fått tilslutning på fra Stortinget gjennom Kvalitetsmeldingen.

• Les også: Roser løsningen med fasit som karakterbegrunnelse

Haugstad sa den gangen blant annet:

— Når studentene får løsningsforslaget kan de jo selv sammenligne sin egen besvarelse og dermed også få det læringsuytbyttet som NSO argumenterer med når de sier at alle studenter burde få begrunnelse for sin karakter.

— Dersom dette fører til at færre studenter klager på eksamenskarakteren, så er det veldig bra. Vi ser at mange faglærere rundt omkring finner gode løsninger på de utfordringer vi beskriver, og det skal vi støtte opp om.

— Slik Andresens «løsning» er framstilt gjennom Khrono kan jeg ikke skjønne annet en at han legger opp til noe her som er omtrent i den retning vi ønsker oss, sa Haugstad.

Likevel ikke bra nok

Men nå har Andresen fått beskjed fra fakultetet på NTNU om at hans og kollegenes løsning for automatisk begrunnelse til alle gjennom å sende løsningsforslaget til studentene etter sensuren, likevel ikke er bra nok.

Han får lov til å sende løsningsforslaget til alle, men han kan ikke henvise til dette hvis studentene hans ber om begrunnelse. Da må han lage en ny begrunnelse i tillegg, og det er det faktum at fakultet hans underkjenner Andresens løsning for automatiske begrunnelse, som han reagerer på.

— Her har kollegene og jeg altså lagt opp til en løsning som av politisk ledelse i departementet er vurdert til å være helt i tråd med ikke bare det regjeringen ønsker seg, men også det Stortinget har lagt opp til i kvalitetsmeldingen. Så får vi beskjed fra eget fakultet om at dette ikke er godt nok, og det reagerer vi sterkt på, sier Andresen.

Andresen mener at hans måte å løse kravene rundt begrunnelse på, både er effektiv og avbyråkratiserende, men når han får en annen beskjed fra sin egen administrasjon, stiller han også spørsmål rundt faglærers rettigheter.P

— Hva med faglærers rettigheter?

— Når vi er av den klare oppfatning at vi befinner oss godt innenfor gjeldende lovverk i vår måte å løse dette på, og løsningen er tatt greit imot av studenter, da har jeg vanskeligheter med å se at en administrasjon kan kjøre over oss som faglærere. Eller kan den det, spør Andresen.

Han legger også til:

— Hva om jeg velger å ikke høre på denne type lokale direktiv, men velger å forholde meg til politiske signaler på et langt høyere hold. Hva slags sanksjoner kan jeg vente meg, spør han,

og fortsetter:

— Eller et større spørsmål: Hva slags universiteter og høgskoler er vi egentlig i ferd med å utvikle, når administrasjonen detaljregulerer faglærers arbeid på denne måten. Er universitetet en militær organisasjon?

Ikke for alle fag

Andresen presiserer at løsningen med fasit selvsagt ikke kan gjelde på alle fagområder.

— Men mitt fag er kybernetikk. Som i mange andre matematisk-teknologiske fag finnes det en fasit. Studentene får løsningsforslag og kan enkelt se på sin egen besvarelse opp mot dette, og se hvor de har gjort rett og galt. Dette tilfredsstiller lovens krav til at begrunnelsen skal være individuell. Dette reduserer arbeidet etter sensuren bare til klagesakene, som er langt færre. sier Andresen. Det avlaster vi også adminstrativt ansatte som i dag bruker mye tid på å holde styr på begrunnelsessaker, mener han.

Andresen sier at han er den første til å forstå at denne løsningen ikke vil fungere på en eksamen i filosofi, eller en eksamen der studentene skal greie ut om Ibsens kvinnesyn.

— I disse fagene må det gjøres helt andre og mer subjektive vurderinger av sensor, så her trengs det jo fortsatt individuelt tilpassede begrunnelser, understreker Andresen.

NITO-studentene støtter forenkling av begrunnelse

Sist uke ble det arrangert innspillsmøte for studenter til det arbeidet som pågår med å revidere universitets- og høgskoleloven. Blant deltakerne var leder av NITO-studentene, Tobias Fredik Lynghaug.

I diskusjonen rundt hva som skal lovfestes eller ikke rundt eksamen, begrunnelse og klage, trakk Lynghaug fram at det er litt forskjell på fagene.

— På våre fagområder, som er mer tekniske fag, kan vi se at en del løsninger for automatiske begrunnelser, der studentene eksempelvis får løsningsforslag og fasit automatisk tilsendt etter eksamen, kan fungere bra, sa Lynghaug, og han legger til overfor Khrono:

— Slike løsninger vil samtidig frigjøre ressurser til å gi faglig oppfølging og individuell forklaring og veiledning til de studentene som virkelig trenger det.

Lynghaug presiserer at han ikke kjenner til den løsningen Andresen har valgt ved NTNU, men at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Ba om juridisk vurdering av loven

Geir Egil Dahle Øien er dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) på NTNU. Fakultetet til Trond Andresens institutt, Institutt for teknisk kybernetikk.

I en epost til Khrono skriver han at når det gjelder begrunnelse for karaktersetting ved hans fakultet, gjør han oppmerksom på presiseringen i fakultetets egne retningslinjer om at «Ved IE-fakultetet skal begrunnelser gjøre rede for kandidatens eller gruppens individuelle prestasjon. I hvilken form og hvor omfattende overlates til sensors skjønn i hvert enkelt tilfelle.»

Sensorveiledning er ikke tilstrekkelig

Dekan Øien sier videre at fakultetet har oversendt retningslinjene til en rådgiver med juridisk kompetanse og bedt om en uttalelse, spesielt knyttet til spørsmålet om hvorvidt sensorveiledning med mønsterløsning vil kunne være en tilstrekkelig begrunnelse, det vil si at alle studenter som ber om begrunnelse får samme tilbakemelding, f. eks. i form av et løsningsforslag/en fasit.

Ifølge dekanen ga juristen følgende svar:

«En sensorveiledning eller et løsningsforslag vil ikke i seg selv være tilstrekkelig som en begrunnelse etter UH-loven § 5-3,2. Med andre ord: Man kan ikke avvise et krav om begrunnelse fra en student fordi om man har en fyldig sensorveiledning, men det kan være at færre studenter ber om begrunnelse. En begrunnelse må si noe om den aktuelle kandidatens (ev. gruppens) prestasjon.»

Øyen viser videre til at tilbakemeldingen fra juridisk hold har gjort at de har konkludert med at IE-fakultetets retningslinjer er i tråd med universitets- og høgskolelovens intensjon.

— Retningslinjene er selvfølgelig ikke til hinder for at en fasit kan deles ut til alle studenter etter eksamen, som et tiltak for potensielt å redusere antallet studenter som ber om en videre begrunnelse, skriver Øien.

Dekan: Forholder oss ikke til uttalelser i media

Når det gjelder tidligere statssekretær Bjørn Haugstads positive uttalelser i Khrono om Andresens metode skriver dekanen:

— Vi forholder oss ikke til uttalelser via media når vi tolker lovverket. Vi forholder oss til selve lovteksten, eller til direkte pålegg/instruks/beskjed til NTNU fra departementet. Og når vi tolker lovteksten, så vil tolkningen til våre utdannede jurister med spesialkompetanse innenfor det aktuelle lovverket veie tyngre enn hva som er gjengitt i et intervju i media, skriver Øien, men han presiserer:

— Jeg vil forøvrig igjen understreke at det er ingenting i våre retningslinjer som hindrer faglærere i å distribuere løsningsforslag. Men de studentene som i tillegg ønsker en individuell begrunnelse av sin egen prestasjon har altså krav på det.