DEBATT ● andreas trohjell
At studentene ønsker seg god rettssikkerhet er en selvfølge
Departementets vurdering for innføring av to sensorer er at dette kan bidra til en bedre karakterfastsettelse, og at dette er særlig viktig i de tilfellene der eksamen ikke lar seg etterprøve, skriver NSO-leder Trohjell.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et innlegg i Khrono publisert onsdag 7. april skriver Tor Egil Førland at «studentene applauderer» og «jubler» for at studentene ikke lengre skal få veiledning i sitt arbeid. Dette er en tolkning av våre reaksjoner som er svært forvrengt.
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Norsk studentorganisasjon (NSO) jobber kontinuerlig for at vi skal få bedre studentvelferd og for å øke kvaliteten i høyere utdanning. Dette er mål vi håper og tror blir delt av alle i akademia. Hva som skal til for å oppnå høy kvalitet på utdanningen vil det nok være delte meninger om, men for NSO handler det i stor grad om å prioritere midler til å både ha undervisning av høy kvalitet og vurdering av høy kvalitet.
Aune-utvalget foreslo i sin utredning at det bør gjeninnføres et krav om to sensorer. Departementet har tatt med seg store deler av forslaget til Aune-utvalget og har nå foreslått en innføring av to sensorer ved alle eksamener hvor vurderingsuttrykket er gradert med skalaen A til F i lovproposisjonen, noe vi er svært glade for. Førland maler i sitt innlegg et bilde av at departementet har ignorert 20 universiteter og høgskoler til fordel for kun studentene. I tillegg til studentene er det flere som har grunn til å applaudere. 21 andre instanser, hvorav 7 utdanningsinstitusjoner, har også vært positive til forslaget.
Departementets vurdering for innføring av to sensorer er at dette kan bidra til en bedre karakterfastsettelse, og at dette er særlig viktig i de tilfellene der eksamen ikke lar seg etterprøve. Videre begrunner departementet med at to sensorer kan gi en mer nøytral og uavhengig vurdering av studentenes prestasjoner. Dette vil gi økt rettssikkerhet, og kan videre bidra til at studentene blir tryggere på at karakteren er riktig. Dette er vurderinger vi som studenter stiller oss fullt og holdent bak.
Vi ønsker heller ikke at studentenes rettssikkerhet skal vike for ressursbesparelser
Andreas Trohjell, NSO
Krav om to sensorer var en bestemmelse i Universitetsloven av 1995. Kravet ble opphevet i 2002 med en intensjon om å bidra til mindre ressurskrevende vurderingsformer. Vi ønsker heller ikke at studentenes rettssikkerhet skal vike for ressursbesparelser. Vi mener derfor at kampen bør stå om at en gjeninnføring av to sensorer følger med penger, heller enn at dette forslaget skal skrotes. Selvsagt koster det penger å sensurere forsvarlig og gi studentene kvalitet i tilbakemeldingene.
Vi vil understreke at vi absolutt deler bekymringene rundt ressursmangel og konsekvensene forslaget det medfører. Krav om to sensorer krever naturligvis flere ressurser. Utdanningsinstitusjonenes kjerneoppgaver rammes av Avbyråkratiserings- og effektivisering (ABE)-kuttene. Dersom statsråd Henrik Asheim ønsker videre applaus fra studentene, krever vi at ABE-kuttene stanses og at basisbevilgningen økes, slik at institusjonene kan allokere midler der skoen trykker. Undervisere trenger nok ressurser til å kunne ivareta høy kvalitet på både undervisningen og vurderingen.