Har fått svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren

Asheim: — Institusjonenes ansvar å informere om utdanningstilbud

Studentene har også et ansvar når det gjelder å holde seg informert om studiemuligheter og frister, understreker forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Kristine Emblem (fra venstre), Henriette Prestårhus Magnussen, Silje Mørland Matre og Malin Engen Haugland er fortvilet over situasjonen de har havnet i. Innfelt forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (Høyre), som nå har uttalt seg i form av et svarbrev til stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV). Foto: Joar Hystad / Siri Øverland Eriksen
Kristine Emblem (fra venstre), Henriette Prestårhus Magnussen, Silje Mørland Matre og Malin Engen Haugland er fortvilet over situasjonen de har havnet i. Innfelt forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (Høyre), som nå har uttalt seg i form av et svarbrev til stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV). Foto: Joar Hystad / Siri Øverland Eriksen
Publisert Oppdatert

I etterkant av at saken om de fire lærerstudentene i Bergen ble kjent for snaut to uker side, sendte stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mona Fagerås (SV), et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

«Hva vil ministeren gjøre for at alle studentene som i dag går siste kullet under den gamle lærerutdanningen, der studieløpet er fire år, skal få muligheten til å ta mastergrad på lik linje med andre nyutdannede, og hvem sitt ansvar mener ministeren det er at også disse studentene får denne muligheten?» spurte Fagerås.

Asheim: — Deler oppfatningen

Når har hun fått svar fra Henrik Asheim.

— Jeg deler oppfatningen til representanten Fagerås om at studenter i de fireårige grunnskolelærerutdanningene skal sikres gode overgangsordninger til masterutdanning, skriver ministeren i svarbrevet sitt, som man kan lese i sin helhet her.

Videre står det blant annet:

— Ved innføringen av de fireårige grunnskolelærerutdanningene i 2010 ble det lagt til rette for en struktur som sikrer mulighet for overgang til master etter det tredje studieåret. Ved overgang til masterutdanning etter det tredje studieåret vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde studieåret.

Fagerås: — Skuffende for studentene

Asheim forteller videre at ansvaret for forskrift om rammeplan ligger hos departementet, og at strukturen i forskriften åpner for at studentene kan starte på masterutdanning etter det tredje året.

— Det er likevel institusjonenes ansvar å legge til rette for og informere om slike utdanningstilbud. Studentene har også et ansvar for å holde seg informert om studiemuligheter og frister, understreker ministeren.

Til Khrono forteller Mona Fagerås at hun tolker svaret fra Asheim i den retning at han egentlig er enig med henne i det hun skriver i spørsmålsbrevet.

— Samtidig forstår jeg det slik at det ikke er mye han vil gjøre i akkurat denne sakens anledning. Det må være skuffende for lærerstudentene ved Høgskulen på Vestlandet, som Khrono skrev om i forrige uke, sier Fagerås.

Studentene: — Hadde blitt meget tynt

Khrono har vært i kontakt med de fire lærerststudentene ved HVL, Silje Mørland Matre, Malin Engen Haugland, Kristine Emblem og Henriette Prestårhus Magnussen for å få en kommentar til svaret fra Asheim.

At vi fikk muligheten til å ta en master etter det tredje året hadde dermed blitt meget tynt for noen, med tanke på at vi kun har to skolefag i vårt utdanningsløp.

Silje Mørland Matre, lærerstudent ved Høgskulen på Vestlandet

Førstnevnte forklarer at situasjonene de står i er mer komplisert enn det som fremkommer i svaret fra ministeren.

— Asheim nevner at vi etter det tredje studieåret kan velge å gå over til master. Problemet er at studenter før oss har fått muligheten til å gå fire år pluss master. De studentene vil da ha 180 studiepoeng i skolefag, 60 studiepoeng i pedagogikk og deretter 120 studiepoeng i masteren sin, forklarer Mørland Matre, og legger til:

— Samtidig får de som nå går den integrerte masteren tre fag fordi de har muligheten til å ta et 60-poengsfag og to 30-poengsfag. Med andre ord vil de få 120 poeng i skolefag, 60 i pedagogikk og 120 i master.

Hun fortsetter:

— At vi fikk muligheten til å ta en master etter det tredje året hadde dermed blitt meget tynt for noen, med tanke på at vi kun har to skolefag i vårt utdanningsløp.

Henriette Prestårhus Magnussen har følgende innspill:

— På Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett blir det i Bergen kun tilbudt to mastergradutdanninger, mens det på hele HVL totalt blir tilbud seks. Det er jo også et poeng. I tillegg ble mastergradene som tidligere var et tilbud, fjernet fra høyskolen sin side bare noen uker før søknadsfristen for mastergrader gikk ut 1. mars.