Debatt i Arendal: Praksis for alle et fjernt mål
Praksis. En tredjedel av landets studenter har praksis som en obligatorisk del av studiet. Urealistisk å få alle ut i praksis, ifølge debattanter på Arendalsuka.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Arendal (Khrono): En tredjedel av studentene i Norge rapporterer at de går på studier med obligatorisk praksis og 30 prosent har frivillig praksis, går det fram av Nokuts analyse av tall fra Studiebarometeret fra mai i år.
37 prosent av studentene rapporterer at de ikke har praksis i studiet.
Les også: For dårlige til å innpasse praksis i studiene
Ved Universitetet i Oslo har 50 av 187 studieprogrammer praksis.
— Vi utvider hele tiden, også innen humanistiske fag, men det finnes mange andre måter å koble studier og arbeidsliv enn praksis. Vi har for eksempel 400 professor II, som kommer fra arbeidslivet, sa rektor Svein Stølen i en debatt som Tekna Student arrangerte onsdag, der spørsmålet var om alle studenter bør ha praksis som en del av utdanningen.
Praksisdiskusjonen vil løse seg opp og integreres i en større diskusjon om de ulike virkemidlene for å bringe arbeidsliv og utdanning nærmere hverandre.
Morten Irgens
— Det vil være krevende, og dyrt å få alle i praksis, men vi må tenke bredere på dette, og jobbe fram et repertoar av mulige måter å skaffe studentene erfaring med arbeidslivet på. Vekselvirkningen med abeidslivet er ekstremt viktig, både for studentene, universitetet og for næringslivet, la han til.
Ikke noe for alle
Et problem er mangelen på praksisplasser, noe rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet påpekte.
— Det er ikke noe mål i første omgang at nå skal alle ut i praksis, men vi må øke andelen, sa Rokne.
Hun stilte spørsmål ved nytten av praksis for alle.
— Nytten av praksis for alle kan diskuteres, men det viktige er at det er kvalitet i praksisen og at den er godt planlagt, blir bearbeidet godt i etterkant og er en integrert del av studieløpet. Det er dessuten store variasjoner mellom fagene. I noen fag, slik som odontologi for eksempel, så er det opplagt at studentene må ha praksis for å lære seg håndverket, sa hun.
Praksis er ett av verktøyene
Dekan og utviklingsdirektør ved Høyskolen Kristiania Morten Irgens, sa at det kommende arbeidslivsuniversitetet arbeider for bruke praksis i alle studieprogrammer.
— Men praksis er bare en del av et større økosystem, der arbeidslivet bringes inn i utdanningene på mange ulike måter, for eksempel for å bidra til å utforme innholdet i studieprogrammene. Praksisdiskusjonen vil løse seg opp og integreres i en større diskusjon om de ulike virkemidlene for å bringe arbeidsliv og utdanning nærmere hverandre. Praksis er bare et verktøy blant mange, sa han.
Ansetter mange
Cecilia Flatum, partner i konsulentselskapet Deloitte og leder av Consulting, sa at de ansetter 90 prosent av studentene som er i praksis hos dem.
— Det er veldig ressurskrevende, men også veldig nyttig å ha studenter i praksis.. For oss er det som en 7 ukers intervjuprosess når vi har studenter i praksis, sa hun, men la til at praksis virker litt tilfeldig organisert ved universiteter og hølgskoler og trenger mer struktur og systemer.
NSO: Økonomien må oppå plass
Leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øie, pekte på at praksis kan være en økonomisk utfordring for studenter, siden de i mange tilfeller må betale for transport og får boutgifter to steder.
— De økonomiske rammevilkårene for studentene må på plass hvis vi skal få flere ut i praksis, sa hun.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!