Debatt per nyborg
Arbeidsslivsrelevans i studiene
Det må åpnes for yrkesfaglig utdanning på høgskolenivå, både for å styrke den videreutdanningen av fagarbeidere som fagskolene er mest kjent for i dag, men også for å gi yrkesrettede tilbud til søkere med studiekompetanse.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Tross høylydte protester fra universitetsrektorer og andre akademikere vedtok Stortinget før sommerferien å be regjeringen legge fram forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler.
Faktorer i forslaget skal være
– Relevant arbeid etter endt studium og arbeidslivsrelevans i studiet.
– Ulike opplegg for etter- og videreutdanning.
– Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør, og som kan tas i kombinasjon med jobb.
Samtidig ba Stortinget regjeringen opprette inntil 1000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020 (i tillegg til de 1 000 som regjeringen allerede hadde varslet) og at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år. Stortingskomiteen har tidligere etterlyst en bedre balanse mellom yrkesfaglig og akademisk kompetanse. LO vil ha 100 000 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning. Forsommerens vedtak i Stortinget kan være en begynnelse.
Alle faktorene som universitetsrektorene protesterte mot er høyst relevante for høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanningen). Men her er det et annet finansieringssystem uten slike faktorer. Det er kanskje på tide å se UH- utdanning og fagskoleutdanning som deler av ett nasjonalt utdanningssystem?
Det var diskusjonen om regjeringens kompetansereform som ga ny politisk oppmerksomhet til fagskolene. Neste runde kommer når regjeringen neste år skal legge fram en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Denne strategien bør ta utgangspunkt i målsettingen fra Stortingets diskusjon om fagskoleloven i 2018:
Fagskolene må bli synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning.
Strategien bør også bygge på den utredningen som departementet nylig har bestilt om endret innplassering av fagskoleutdanning i vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Dette forutsetter parallelle beskrivelser av forskningsbaserte og erfaringsbaserte utdanninger. Hittil har de øverste nivåene i NKR vært forbeholdt UH-utdanning.
Høyere yrkesfaglig utdanning skal gi kompetanse som etterspørres av arbeidslivet. Den bør også legge til rette for studentenes personlige utvikling og deres medvirkning i samfunnet, slik som høyere utdanning gjør. Det må åpnes for yrkesfaglig utdanning på høgskolenivå, både for å styrke den videreutdanningen av fagarbeidere som fagskolene er mest kjent for i dag, men også for å gi yrkesrettede tilbud til søkere med studiekompetanse. Yrkesrettede utdanningstilbud på høyere nivåer enn NKR-nivå 5 vil ikke lenger være forbeholdt universitet eller høgskole.
Den internasjonale utviklingen på fagskoleområdet (higher vocational education) er at mange land nå har åpnet for yrkesfaglig utdanning på høyskolenivå. Flere land har også inkludert yrkesfaglig utdanning i sitt system for høyere utdanning. Vår nye lov om høyere yrkesfaglig utdanning vil være et godt utgangspunkt for å gjøre det samme i Norge.
Mindre endringer i denne loven vil legge til rette for et system for høyere utdanning som kan omfatte både akademisk og yrkesfaglig utdanning. Den akademiske sektor styres av staten gjennom Lov om universiteter og høgskoler. Den yrkesfaglige sektoren styres av fylkeskommunen gjennom Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Slik kan vi på nytt få et to-løps (dualt) system for høyere utdanning i Norge og en bedre balanse mellom yrkesfaglig og akademisk kompetanse i samfunnet.
