Marianne Aasen, stortingrepresentant og medlem av Kirke-, utdannings - og forskningskomiteen, fremmet i dag en interpelasjon til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Marianne Aasen, stortingrepresentant og medlem av Kirke-, utdannings - og forskningskomiteen, fremmet i dag en interpelasjon til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Isaksen ble avkrevd nye svar om NOKUT-kutt i Stortinget

Marianne Aasen (Ap) inviterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til interpellasjon i Stortinget tirsdag.

Publisert   Sist oppdatert

Stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) fremmet tirsdag 14. februar en interpellasjon til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om budsjettkuttet på 10 millioner kroner for NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

NOKUT fikk først 10 millioner kroner ekstra på 2017-budsjettet for å håndtere de økte henvendelsene fra flyktninger om godkjenning av utdanning. Både med tanke på jobb, men også for at de skal kunne starte på riktig nivå for å gjøre ferdig eventuell utdanning.

Men i budsjettforliket helt på tampen i desember ble denne bevilgningen trukket tilbake. NOKUT-direktør Terje Mørland oppdaget det faktisk ikke før han var tilbake på jobb 2. januar etter jul.

Les også: Budsjettkutt for NOKUT kan ramme landets flyktninger

Ikke fornøyd med Isaksen-svar

NOKUT-kuttet er en kostbar innsparing. Investering i kompetanse lønner seg.

Marianne Aasen
Ap-politiker

Vi skal ikke ta fra flyktninger muligheten til å søke om å få utdanning 
godkjent, men det er ikke obligatorisk.

Torbjørn Røe Isaksen (H)
Kunnskapsminister

Aasen har tidligere stilt spørsmål til Isaksen om saken i Stortingets spørretime, men hun er ikke fornøyd med svarene hun har fått fra kunnskapsministeren.

Både stortingspolitikere, rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo og Nina Waaler, prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier budsjettkuttet kommer til å koste dyrt på mange måter.

Selv har NOKUT sagt at kuttet kommet til å gå ut over flyktningene som søker om å få utdanningen sin godkjent.

— Vanskelig system

Marianne Aasen innledet interpellasjonen i Stortinget med å snakke om kunnskapen flyktningene har med seg til Norge, og sa at det er svært gunstig for samfunnet å få flyktningene raskt i arbeid. 

— Men de møter et system som er vanskelig - for vanskelig. En enkel utregning Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort med utgangspunkt i en svensk beregning, viser at dersom 175 personer kom i jobb en måned tidligere, hadde det spart det norske samfunnet for om lag 10 millioner kroner. Dermed er NOKUT-kuttet en kostbar innsparing. Investering i kompetanse lønner seg, og det viser også Brochmann II-rapporten, sa Aasen fra talerstolen på Stortinget tirsdag.

Torbjørn Røe Isaksen svarte Aasen med å understreke at man må skille mellom generell godkjenning av utenlandsk utdanning, og godkjenning til lovregulerte yrker som krever autorisasjon. NOKUT har ansvar for førstnevnte.

Opprettet nye ordninger

— I min tid som statsråd har jeg opprettet to nye godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning. I 2016 fikk NOKUT ansvar for godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring på videregående skolenivå. De har også fått ansvaret for en ordning med godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning, sa Røe Isaksen i Stortingssalen, og la til: 

— Generell godkjenning på nasjonalt nivå for fagskoler og fag i yrkesopplæring har ikke eksistert før. Dette er i seg selv en betydelig forenkling for søkere som med dette har et nasjonalt organ å henvende seg til. Det var på høy tid at vi fikk et heldekkende godkjenningssystem på alle utdanningsnivåer i Norge. Dermed har vi samlet all generell godkjenning i ett kompetansemiljø, sier Isaksen.

Les også: Flere flyktninger søker om å få godkjent utdanningene sine

— Må ikke ha godkjent utdanning

Marianne Aasen, som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet, sier til Khrono også etter dagens Stortingsdebatt at hun synes kunnskapsministeren svarer for dårlig på spørsmålet om NOKUT-kuttet.

— Det kommer flere flyktninger, og da må vi ta mer på alvor at vi har et gammeldags system når det kommer til godkjenninger. Det går utover flyktningene. Jeg synes statsråden kommer med en «hul» forklaring om kuttet, sier Marianne Aasen til Khrono, og legger til at hun synes regjeringen burde være ærlige på at dette kuttet kom for at budsjettet skal gå opp, og at det verken er gjennomtenkt eller lurt. 

At Røe Isaksens forklaring var «hul», var også noe hun sa i Stortinget i dag.

Godkjennelse ikke obligatorisk

Kunnskapsministeren understreket i Stortingssalen at alle flyktninger ikke må få godkjent utdanningen for at de skal kunne jobbe.

— Det er ikke obligatorisk å måtte søke om få utdanningen sin godkjent. Det er bare i forbindelse med lovregulerte yrker at man må søke. Vi skal ikke ta fra flyktninger muligheten til å søke om å få utdanning godkjent, men det er ikke obligatorisk. Det vil føre til en kraftig byråkratisering hvis det blir oppfattet som obligatorisk, sa Torbjørn Røe Isaksen, og fortsatte:

NOKUT har en turbo-ordning der de kan utarbeide en kort vurdering til en arbeidsgiver i løpet av fire til fem virkedager, om hva salgs utdanning en person har. Da kan de for eksempel se hvilken grad som tilsvarer det norske systemet, sa han.

— Styrket bevilgning

I sitt skriftlige svar til Aasen fra januar skriver kunnskapsministeren at han mener departementet har bygd opp finansieringen i NOKUT i 2016 slik at de vil klare å holde kapasiteten for godkjenning av utenlandske utdanninger oppe. 

I Stortinget i dag sa Røe Isaksen at kuttet på 10 millioner kroner forsvant under budsjettforhandlingene, men at NOKUT likevel etter hans syn har fått styrket sin bevilgning.

Han trekker fram at NOKUT har fått permanent økning på 25 millioner kroner for å følge opp utenlandsk fagopplæring, og 25 millioner ekstra til digital saksbehandling.

Akademikerne med tommelen ned

Akademikernes leder, Kari Sollien (bildet under), mener Røe Isaksen hadde lite nytt å komme med på Stortinget i dag.

— Det går altfor sakte med godkjenning av høyere utdanning. Da holder det ikke med småflikking på systemene og interdepartementale koordineringsgrupper, sier Sollien til Khrono, og legger til: 

— Et uoversiktlig system, lange og tunge prosesser og lite forutsigbarhet gjør det vanskelig å få brukt kompetansen sin. Altfor mange ender opp i jobber som de er overkvalifiserte for. Det har ikke Norge som samfunn råd til, sier Kari Sollien.

Lederen av Akademikerne sier de krever mer effektive godkjenningsløp, koordinert innsats og bedre informasjon til den enkelte søker.

— Dessuten må det tilbys kompletterende utdanning for flere utdanninger og ved flere norske institusjoner. Først da blir det vei i vellinga, sier Kari Sollien.