Budsjettkutt for NOKUT kan ramme landets flyktninger

Da NOKUT-direktør Terje Mørland kom på jobb på nyåret ventet en ubehagelig overraskelse. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) hadde fått kuttet budsjettet sitt med 10 millioner kroner, sammenlignet med det de var forespeilet både i første budsjettforslag fra regjeringen og etter budsjettforliket mellom regjeringen og Krf/Venstre i begynnelsen av desember.

10 millioner forsvant på tampen

— Slik vi har skjønt det, ble vårt budsjett kuttet med 10 millioner helt på tampen av budsjettbehandlingen i Stortinget. Departementet har forklart oss at begrunnelsen er at flyktningestrømmen til landet er kraftig redusert, sier direktør i NOKUT, Terje Mørland, til Khrono, og han legger til:

— For oss er 10 millioner ganske mye penger og vi har vært nødt til å legge opp budsjettet vårt helt på nytt. 

Marianne Aasen, som sitter i stortingsgruppa til Arbeiderpartiet, reagerer sterkt på kuttet som hun mener blant annet vil ramme flyktninger som venter på å få godkjent utdanningen sin i Norge. 

— Dette kuttet er svært uheldig på alle mulige måter og får praktiske politiske konsekvenser. Statens viktigste bidrag inn i den akademiske dugnaden som universiteter og høgskoler har dratt i gang, er godkjenning av utdanning, sier Aasen. 

Økte bevilgninger

Regjering og Storting har vært opptatt av å få fortgang i behandling og godkjenning av utdanningen til nyankomne flyktninger, slik at de raskest mulig kan komme i gang med studier på det nivået de hører hjemme.

En nøkkel til å få til dette er NOKUT og deres avdeling for godkjenning av utenlandsk utdanning.

— Selv om det kommer færre flyktninger til Norge nå, har ikke henvendelsene til oss gått ned. Det første flyktningene tenker på er ikke å kontakte oss, det tar typisk litt tid, forklarer NOKUT-direktør Terje Mørland til Khrono.

I et brev til Kunnskapsdepartementet sendt fra NOKUT 5. januar er det ganske så klar tale om konsekvensene av kuttet, og Mørland, som har signert brevet, legger heller ikke skjul på at han er overrasket over at ambisjonene i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ikke er tilpasset det justerte budsjettet. Mørland mener at departementets ambisjoner på vegne av NOKUTs aktivitet i 2017 er urealistiske. 

«Forventninger og aktivitetskrav må reduseres, evt. må det stilles øremerket tilleggsfinansiering til rådighet for NOKUT for enkelte prosjekter», skriver han i brevet.

Les også: Hele NOKUTs brev til Kunnskapsdepartementet 

Begrense skadevirkninger

Mørland poengterer at de gjør sitt for å begrense skadevirkningene av at engangsbevilgningen på 10 millioner kroner forsvant i budsjettforliket, men kuttet får konsekvenser. Overfor Khrono trekker han fram tre viktige punkter.

• Saksbehandlingstiden for behandling av søknad om få godkjent utenlandsk utdanning blir lengre.
• Vi må utsette systemet vårt med ny kvalfikasjonsordning for flyktninger til lengre utpå våren.
• Vi kutter i budsjettet for ikt-investeringer.

Økt ventetid og flere ubehandlede saker

NOKUT har nylig innført digital søknads- og saksbehandling (e-Sam) for NOKUTs generelle godkjenning av høyere utdanning. På grunn av innkjøringsperiode med de nye systemene har saksbehandlingstiden økt fra 1,6 måneder til 2,1 måneder mot slutten av året, kommer det fram i brevet. I tillegg har antall ubehandlede søknader ifølge NOKUT økt fra et par hundre saker til 1065 saker ved utgangen av 2016.

«Denne utviklingen forsterkes ved at kompleksiteten i søknadene har økt fordi andelen søkere fra flyktningeland som Syria, Eritrea og Irak har steget gradvis gjennom 2016», heter det i brevet. 

Aasen: Hastebehandling har skylda

Marianne Aasen, som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen for Arbeiderpartiet, kritiserte allerede i desember behandlingen av årets statsbudsjett. Regjeringspartiene og samarbeidspartiene ble ikke enige om et budsjettforlik før lørdag kveld den 3. desember. Mandag 5. desember var det stortingsbehandling:

— De har hatt to måneder på seg og nå kaster de inn et tillegg i stortingssalen mandag morgen - uten at noen på Stortinget har kunne forberede seg, sa Aasen den gang.

Nå mener hun at reduksjonen til NOKUT er et eksempel på hastebehandlingen av statsbudsjettet, og en konsekvens mange ikke har vært klar over. 

Aasen mener at regjeringen har hovedansvaret for dette, men sier også at støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti må ta sitt ansvar for kuttet som rammer flyktningene som allerede har kommet til landet. 

— At flyktningestrømmen til Norge minket i 2016 har ikke nødvendigvis noen konsekvens for NOKUTs behov for å godkjenne utenlandske utdanninger i 2017, sier hun.

Ta fra turbostipendet

Hun viser også til støttepartienes innspill i siste liten under budsjettforhandlingene om innføring av et «turbostipend» for de som tar femårig master.  

Avtalen i budsjettforliket innebærer at lånebelastningen for en femårig lærermaster blir den samme som for et fireårig utdanningsløp. Tiltaket har, ifølge budsjettforliket, en beregnet kostnad på 134 millioner kroner i året, fra og med 2018.

— Dette stipendet er jo bare et påfunn som nesten ingen ønsker seg og som man heller ikke vet om vil fungere. Man kan ta 10 millioner fra de 134 millioner kronene som dette skal koste, for å avhjelpe situasjonen slik at flyktninger kommer inn i utdanning og i arbeid. I mottak kan det sitte mange uvirksomme flyktninger med utdanninger og kompetanse som Norge kan ha bruk for, sier Aasen til Khrono.

Uansvarlig styring

— Dette går ut over kvalitetsutviklingen i norsk utdanning. Kunnskapsdepartementet har mange ambisjoner på kvalitet, blant annet skal man benchmarkes mot andre høyere utdanninger, og kvalitetsmeldingen som kommer om noen dager er sikkert ikke mindre ambisiøs, sier Aasen og legger til:

— Med så uansvarlig styring som de fire regjeringspartiene viste i budsjettprosessen ved ikke å følge frister blir konsekvensene at Stortinget gjør ting som de ikke burde gjøre, mener hun.

— Kan noe gjøres for å «rette opp»?

—  Man kan jo rette opp i revidert budsjett, med da er jo halve året gått. NOKUT må jo forholde seg til dette nå, sier Marianne Aasen.

Isaksen mener NOKUT har kapasitet

Aasen har også stilt skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet over) om hva slags konsekvenser NOKUT-kuttet vil få, og statsråd Isaksen har svart. I svaret sitt mener han at departementet har bygd opp finansieringen i NOKUT i 2016 slik at de vil klare å holde kapasiteten på godkjenning av utenlandske utdanninger oppe. 

«Jeg er klar over at det tar noe tid før flyktninger som allerede er kommet til Norge, søker NOKUT om godkjenning av sin utdanning fra hjemlandet. NOKUT rapporterer om at søkere med bakgrunn fra spesielt Syria, men også Eritrea har økt betydelig og at det forventes en gradvis økning i tiden fremover. Imidlertid viser samme rapportering at NOKUT har kapasitet til forsvarlig å behandle innkommende søknader», skriver han. 

Videre heter det i svaret fra Isaksen: «Jeg vil imidlertid følge situasjonen nøye dersom NOKUTs kapasitet til å godkjenne utenlandsk utdanning skulle bli urimelig belastet».

Isaksen viser også til brevet fra NOKUT om konsekvensene av at Stortinget ikke bevilget de 10 millionene ekstra som regjeringen hadde lagt opp til for 2017, og viser til de andre konsekvensene utover godkjenning av utenlandsk utdanning:

«Jeg vil følge opp dette i dialog med NOKUT, men jeg legger til grunn at dette ikke skal gå ut over NOKUT kvalitets- og tilsynsarbeid overfor norske universitet og høyskoler», skriver statsråden.

Les også: Hele svaret fra statsråd Isaksen

Mye ny aktivitet med litt mindre penger

Direktør Terje Mørland bekrefter overfor Khrono at møtet med departementet om budsjettkonsekvensene for NOKUT i 2017 er avholdt. 

— Vi fikk ingen signaler om tilleggsfinansiering, og forventningene i tildelingsbrevet vil ikke bli justert. Det forventes således mye ny aktivitet på et budsjett som samlet sett er på samme nivå, faktisk litt mindre, enn i fjor. Departementet er informert om at vi gjør det vi kan for å begrense skadevirkninger for våre søkere, men at vi ikke kommer utenom konsekvensene jeg har nevnt, sier Mørland til Khrono. 

Khrono har ikke lykkes i å få noen kommentarer til saken fra representantene i Krf og Venstre.