NOKUT-kutt kan bli dyrt

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er vi bekymret for konsekvensene av redusert bevilgning til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) for flyktninger som skal søke opptak til høyere utdanning.

Det gjelder de som skal søke opptak til studier gjennom Samordna opptak, men/og spesielt de som skal søke våre kompletterende utdanninger spesielt tilrettelagt for personer med fluktbakgrunn.  

NOKUTs godkjenning er porten inn til videre høyere utdanning. Begrunnelsen for å kutte i budsjettene, er en forventet nedgang i antall asylankomster i 2017. Samtidig vet vi at det tar tid før flyktningene kommer så langt i sin nye hverdag at de er klare for jobbsøk eller høyere utdanning. Blant de mange asylsøkere som kom til Norge i 2015 er det trolig mange som i tiden fremover vil søke om godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT, både gjennom de ordinære prosedyrene og kvalifikasjonsvurderingen for flyktninger.

Vi risikerer at folk får livet sitt «satt på vent» unødvendig lenge fordi de ikke får utdanningen fra hjemlandet vurdert. Faren er at studieplasser på ordningen med kompletterende utdanning blir stående tomme. Dermed tar det lengre tid før tiltaket får den tiltenkte effekten.

Så langt har vi ikke lykkes med å finne samfunnsøkonomiske beregninger av effekten av å få flyktninger raskt inn i utdanning og arbeid i Norge. Riksrevisionen i Sverige sa i en rapport fra 2011 at om 700 akademikere med utenlandsk utdanning etablerte seg på arbeidsmarkedet én måned tidligere, ville det gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca. 40 millioner kroner.

Dersom vi gjør et tankeeksperiment, og overfører de svenske beregningene til norske forhold, vil det si at hvis 175 personer med fluktbakgrunn etablerer seg på arbeidsmarkedet én måned tidligere, vil den samfunnsmessige besparelsen være på rundt 10 millioner kroner. Dette tilsvarer kuttet i NOKUTs budsjetter for 2017.

NOKUT-kuttet kan bli en kostbar innsparing.