— Vi må jo se hva som skjer med brexit, alt flyter, ikke sant

Brussel (Khrono): — Det kommer til å bli en stor og viktig pengesekk.

Ordene tilhører Nina Sandberg. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Pengesekken hun snakker om er Horisont Europa, EUs neste rammeprogram for forskning og utdanning, som i 2021 skal ta over for dagens program, Horisont 2020.

Dragkampen er for lengst i gang om hvor stor pengesekken skal bli og hva som skal prioriteres når det skal deles ut milliarder til ulike forskningsprosjekter. Norge har vært med i tidligere rammeprogram, og denne uka har topper fra politikk, forskning, forvaltning og næringsliv vært i Brussel for å diskutere norske posisjoner når prioriteringene for rammeprogrammet skal strekes opp.

Sandberg er ett av tre medlemmer av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget som har fulgt debattene på konferansen «EU Strategy Event», i regi av NTNU og Sintef. Konferansen skal munne ut i et felles dokument med posisjoner inn mot utformingen av rammeprogrammet, som skal sendes til EU-kommisjonen.

De to andre representantene fra komiteen er Marianne Synnes Emblemsvåg fra Høyre og Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet. Etter å ha fulgt debattene gjennom to dager sitter de nå rundt et bord i lobbyen på hotellet Hilton i sentrum av den belgiske hovedstaden.

De representerer forskjellige posisjoner og partier. Den ene kommer fra et regjeringsparti, de to andre er i opposisjon. De er uenige om mye, deriblant både EU og EØS.

Så hva mener de om Horisont Europa, og Norges posisjon inn i det? Hvorfor skal vi være med? Og hva skal prioriteres?

Mikrofonen ligger på bordet. Ordet er fritt.

— Kommersialiseringen er den store bøygen

— Den viktigste jobben vår hjemme i Norge er å skape gehør for at vi må være med i Horisont Europa og jeg håper vi kan være med på nivå med det vi har vært i horisont 2020. Fordi det blir jo antagelig mye høyere deltakeravgift i Horisont Europa. Utdanning og forskning er et satsingsområde for EU, og budsjettet er foreslått økt. I likhet med andre budsjettspørsmål blir det krevende å skulle forsvare at vi må satse på forskning og utdanning her hjemme, sier Emblemsvåg (H).

Hun legger til at beskjeden fra næringslivet er tydelig.

— De er opptatt av at vi må være en del av et europeisk marked og bryne oss på de beste. De er jo ikke opptatt av returen, at vi skal ha igjen det vi har spyttet inn.

Næringslivet er en ting, men dette er altså et forskningsprogram, og Norges posisjon skal ikke bare å være det næringslivet har interesse av, fastholder hun.

— Fokus for Horisont Europa blir på forskning. Men utfordringen kommer i kommersialiseringsdelen, fordi det ser ut til å bli lagt i andre program, utenom eller parallelt med rammeprogrammet, i hvert fall noen av det.

Her har Norge og EU-landene mye til felles, mener Strand (Sp).

— Kommersialiseringen, det å ta i bruk forskningen, er den store bøygen for at vi skal gjøre store hopp. Vi har mye god forskning og mye god grunnforskning, selv om vi selvsagt kunne hatt mer, terskelen vi må overvinne er å ta det i bruk.

— Jeg har fulgt EU i noen år, bryter Sandberg (Ap) inn.

— Det er inspirerende å se at det er så stort fokus på at det skal være grønt, trygt og rettferdig. Det er et skifte på gang. De virkemidlene de ser for å få det til, eller det de prioriterer, er utdanning og forskning.

Les også:

Forskningsrådet vil ha minst 5 milliarder kroner mer fra EU

Å være med i EUs rammeprogram handler om at både utfordringene og kunnskapen er global, sier hun.

— Så får vi lage strategier for at vi skal få igjen for det vi investerer, legger hun til.

— Penger blir et kjempestridstema

Norge har per i dag en returandel fra EUs rammeprogram på 2,2 prosent, det er så mye av totalen som kommer til norske forskere. Samtidig brukes det store ressurser på å påvirke innholdet i hele programmet. Hva med å la pengene gå rett til forskning i Norge?

— Jeg tror vi er nødt til å samarbeide om klimaforskning og å finne de grønne løsningene, det kan vi ikke sitte i lille Norge og finne opp helt for oss selv. Vi trenger å jobbe sammen i Europa og globalt for å finne de gode løsningene, sier Emblemsvåg.

— Det må bli en debatt når vi diskuterer kontingenten, penger blir et kjempestridstema. Vi er selvsagt positive til at det blir en økt innsats, og mer aktivitet, men så blir det en diskusjon om hvor mye vi kan ta oss råd til å gå inn med, sier Strand.

— Det er andre perspektiver i dette, det er ikke bare samfunnsnytte du får ut av det, sier Sandberg og fortsetter:

— Du får også integrasjon, samhandling og konsensus i en tid som er veldig urolig og polarisert. Derfor er det også veldig inspirerende å høre at man nå for eksempel legger vekt å på å øke midlene til Erasmus+, slik at flere elever, lærlinger og ansatte får samhandle, det er også med på bygge felles forståelse.

Potten i Horisont Europa, dagens rammeprogram, er på 80 milliarder euro, eller rundt 800 milliarder norske kroner. Det norske bidraget, for de sju årene programmet dekker, ble anslått til mellom 17 og 18 milliarder. Summen regnes ut fra en fordelingsnøkkel som er definert i EØS-avtalen.

Horisont Europa blir større. Det snakkes om hundre milliarder euro, tunge aktører krever nå at det skal legges 120 milliarder i potten. I tillegg kommer brexit, det kan bli en enda større sum å fordele på resten om Storbritannia ikke fortsetter i rammeprogrammet. I flere land diskuteres det summer. Som statssekretær Rebekka Borsch (V) sa til Khrono tidligere denne uka har for eksempel Tyskland satt et tak.

Så hva med Norge?

— Vi må jo se hva som skjer med brexit, alt flyter, ikke sant. Men tak? Vi må forhandle. Det ligger i EØS-avtalen hvor stor andel vi skal bidra med, hva vår kontingent skal ligge på, men om Storbritannia går ut er jo forutsetningene endret, da må man ta det opp til diskusjon igjen, sier Emblemsvåg.

Det handler også om hva slags forskningssamarbeid og utveksling vi kan få med Storbritannia, mener Strand.

— Det er et av de viktigste landene for norske studenter og fagmiljø i dag. Hva slags avtale og samarbeid Norge får der, uavhengig av EU-samarbeidet, er også relevant for den diskusjonen.

• Les også rektor Olsen om brexit: May be, May be not, May Day?

— Må se hva som skjer med brexit

Så hvordan mener de Norge skal forholde seg til brexit når det gjelder forskningssamarbeid?

— Vi må gå aktivt inn og få på plass et samarbeid mellom Norge og Storbritannia, sier Strand.

— Det driver vel regjeringen og jobber med, gjør de ikke det Marianne? De har i hvert fall sagt det, sier Sandberg henvendt til regjeringspartienes ene representant rundt bordet.

— Jo da, det er klart det, vi har jo avtaler på mange felt. men hundre prosent forberedt på brexit kan vi aldri være, svarer Emblemsvåg.

— Fra vår side vil vi i hvert fall stå hundre prosent på EØS-avtalen og sikre tilgangen vi har til de forskningsmidlene, sier Sandberg.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vakte oppsikt da hun gikk ut og advarte norske studenter mot å reise på studieopphold i Storbritannia av varighet på mindre enn ett år. Men er det noen grunn til at Norge ikke skal få gode avtaler med Storbritannia som gjør at norske studenter kan reise dit på samme vis som i dag og at vi skal ha et tett forskningssamarbeid? Vil det egentlig bli noe problem for Norge?

— Nei, egentlig ikke, men det kan bli krevende hvis Storbritannia ikke går inn i Erasmus+, for det blir et svært viktig program, som også er tenkt utvidet, sier Emblemsvåg og fortsetter.

— Jeg tror vi kan få til gode avtaler med Storbritannia, det blir krevende i starten, men det vil gå seg til.

— Jeg tror ikke folk var forberedt på den advarselen fra Nybø, sier Strand og legger til at det må gis trygghet for de som reiser.

— Vi må anerkjenne at det er sterke gjensidige interesser fra både Storbritannia og Norges side for å få på plass dette.

— Burde hun ha droppet den advarselen?

— Nå har i hvert fall vi i opposisjonen vært ganske tydelige på at statsråden må gå aktivt inn og få på plass avtaler, det opplever jeg også at hun har gjort etter den advarselen. Sånn sett kan det jo hende at det var et push for henne selv og embetsverket til å prate sammen og få på plass noe. Jeg tror også det ryste deler av de britiske interessene, som mener det er verdier i dette samarbeidet, så det var sikkert forløsende. Men vi skulle helst ha sett at hun heller jobbet aktivt for det uten å skape uro, sier Strand.

• Les også: Tar exit fra brexit med toppstipend

— Uroen er noe som kommer uansett, sier Sandberg.

— På forskningssida er det jo reelt for en del som jobber i prosjekter som er EU-finansiert. Jeg stilte spørsmål til statsråden om hva de gjør for å unngå uheldige konsekvenser for norske forskere, det svarte hun relativt godt på. Vi får stole på at de jobber for å demme opp for det, legger hun til.

— Det hadde vært mye verre om man ikke sa noe, og det var mange som ble rammet, bryter Emblemsvåg inn.

Norske posisjoner

En ting er penger, en annen er hva midlene skal brukes til og de norske posisjonene, som har vært sentrum for de debatten de tre stortingsrepresentantene har fulgt.

Emblemsvåg peker på sjømat og akvakultur.

— Det har vært diskutert her å få det inn i den store landbruksbolken som er i Horisont 2020. Med vår lange kystlinje er det viktig at fiskeri og havbruk må sterkere inn.

Strand peker på digitalisering og cybersikkerhet som et annet område.

— Det er to sider av samme mynt, som både EU-kommisjonen og NTNU Gjøvik har vært tydelige på, sier Strand og fortsetter:

— Alle er enige om at digitalisering er viktig, og det kommer, men så må vi hekte på cybersikkerheten, så det er forsvarlig, at innbyggerne er trygge og at det ikke går på bekostning av beredskap eller politiske og nasjonale hensyn.

— I forlengelsen av digitalisering blir det også viktig å koble sammen helseregister, fortsetter Emblemsvåg.

— Vi må utnytte helseregisterdata og få på plass forskningsdata som kan utnyttes i helsevesenet. Det bør vi jobber over grensa med. Selvsagt mens GDPR er ivaretatt, sier hun.

— Den store utfordringen er å få til en rettferdig omstilling, det må sikres lik tilgang til og lik nytte av digitalisering, sier Sandberg.

• Les også fra 2017: Rektorer ber EU satse på kvalitet og humaniora

Meisler ut norske posisjoner for EUs forskningsprogram

Nybø advarer studenter mot å velge Storbritannia