Meisler ut norske posisjoner for EUs forskningsprogram

Brussel (Khrono): — At vi i dag ligger på 2,2 prosent er på en måte ganske intetsigende. Men det øker, sier Kristin Danielsen.

Vi står inne på hotellet Hilton Grand Place. Et par hundre meter med brostein og asfalt fra Grand-Place, hjertet av Brussel, den ene veien, og noen hundre meter fra EU-kvarteret den andre. Danielsen er områdedirektør for internasjonalisering ved Norges forskningsråd, med mer enn en finger i arbeidet for at mest mulig av midlene fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, skal havne i Norge.

Denne uka er hun på plass i den belgiske hovedstaden for å delta under «EU strategy Event», en konferanse i regi av NTNU og Sintef, to institusjoner som henter hjem en stor andel av de midlene fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som ender i Norge.

I sentrum for oppmerksomheten på Hilton står Horisont Europa, EUs neste rammeprogram, som i 2021 skal overta etter Horisont 2020.

I to dager samler de folk fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringsliv, politikk og forvaltning for å diskutere hva Norge vil ha ut av rammeprogrammet. De to dagene skal munne ut i et felles dokument som skal sendes over til EU-kommisjonen i et forsøk på å påvirke innretningen,

Milliarder i potten

Vi snakker altså milliarder. Hvor mange er ikke klart, det er foreslått å legge et sted rundt 100 milliarder euro i potten, mot 80 milliarder i dagens rammeprogram. Flere har lagt press på EU for at det skal bli enda mer, summen ulike aktører spiller inn er 120 milliarder euro. Senest forrige uke meldte det norske Universitets- og høgskolerådet at de har sluttet seg til kravet.

Fra norsk politisk hold heter det også at budsjettet må opp fra i dag.

— Forskning og innovasjon er ekstremt viktig for verdiskapningen framover, men også for den omstillingen som alle land i Europa må gjennom, også Norge. Det er derfor en post som fortjener mer enn en har gitt tidligere, sier statssekretær Rebekka Borsch (V), som også er på plass i Brussel, til Khrono.

Hun vil ikke sette noe tall på hvor det bør ligge. Det er mange usikkerhetsmomenter sier hun, med Brexit som det største.

— Det vil utløse prosesser innen EU, for å stokke om og kanskje gjøre endringer i de tingene som er foreslått. Husk at EU skal diskutere seg fram til et helt nytt budsjett hvorav rammeprogrammet er én post, så det er tidlig å si hva det kommer til å koste og hvilket nivå EU vil legge seg på. Noen land har allerede sagt at hvis Storbritannia går ut er de villige til å betale så og så mye mer, men ikke mer enn det, Tyskland har for eksempel satt et tak. Men det er mye som skjer i forhandlinger, for vår del betyr det at det er usikkert når vi vet at dette er klart og hvilken sum vi skal forholde oss til, sier hun.

Returandelen

Så hva med de 2,2 prosentene til Kristin Danielsen? Dette er den andelen av midlene i dagens rammeprogram som ender i Norge, den såkalte returandelen. Den utgjør mindre enn det Norge betaler inn. Som Khrono har skrevet om tidligere vil Forskningsrådet øke målet for returandelen, de vil «hente hjem» minst fem milliarder kroner mer.

Selv om vi får færre millioner tilbake enn vi betaler inn, mener Danielsen at det går riktig vei. Andelen har økt, og tallknusere i Forskningsrådet har regnet seg fram til at Norge har økt sin andel mer enn de fleste, sammenlignet med det forrige rammeprogrammet FP7. Bare Spania og Belgia har økt andelen mer, ifølge disse tallene. Det gjør at Norge har klatret opp til trettende plass over hvor mye av budsjettet som går til de ulike landene.

— Jeg er ikke politiker og må forsvare at vi investerer så mye i Brussel, men i Norge blir det så tydelig, fordi vi betaler en regning hvert år, sier hun. Da er det noe med å vise at du i hvert fall får igjen de pengene du betaler inn, legger hun til. Danielsen viser til at returandelen for den siste perioden som ble målt lå på 3,7 prosent.

Havnasjonens interesser

Antallet milliarder som ender i Norge er likevel bare en del av bildet. De vil også påvirke hva EU bruker disse pengene på, hvilke områder som prioriteres for forskningen.

— Det er jo det folk skal jobbe med her, og som vi jobber med hele tida. Vi spiller inn hva vi synes er viktig for eksempel på klimasida, og prøver å få det til å passe til norsk industri, sier Danielsen.

— Fornybar energi er også en sterk sektor i Norge som er viktig forskningspolitisk for å skape grunnlag for beslutninger. Vi prøver å få inn synspunkter på alle nivåer for å påvirke de utlysningene som kommer, legger hun.

Andre områder Danielsen peker ut er karbonfangst- og lagring (CCS), polarforskning og havforskning.

Det siste peker også statssekretær Borsch på.

— Norge er veldig opptatt av dimensjonen hav, det er ikke alle EU-landene, for alle har ikke en sånn kyst som oss, de er ikke sånne havnasjoner. Men det finnes andre EU-land som er det, og da er det enormt viktig å samkjøre seg med dem om hvordan en løfter hav inn i det nye forskningsprogrammet på en måte som gjør at vi blir lyttet til.

Dette er også et av de spørsmålene som diskuteres på konferansen i regi av NTNU og Sintef.

Norsk tilslutning

Formelt har ikke Norge sluttet seg til Horisont Europa, regjeringen har gitt en intensjonstilslutning til programmet, men det skal til slutt på Stortingets bord.

— Det blir selvsagt spørsmål om budsjett og finansiering, men dette er det viktigste samarbeidet vi har på forskning, og jeg klarer virkelig ikke å se for meg at Norge skulle si nei, sier Borsch.

Vi har vært med siden åttitallet, sier hun.

— Siden vi ble EØS-land har vi vært fullverdig deltakere, med økende deltakelse og økende suksess, vi henter tilbake mer og mer penger.

• Les også: Ingen lovnader fra Erna om satsing på havvind