Tar exit fra Brexit med toppstipend
Forskerflukt. Forskere forlater Storbritannia på grunn av den usikre situasjonen rundt Brexit. Adriana Bunea tok med seg 15 millioner kroner i prestisjestipend fra EU og dro til Bergen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dersom EU og Storbritannia ikke kommer til enighet innen 12. april, kan det bli en hard Brexit. Konsekvensene av et slikt utfall er i beste fall usikre og uoversiktlige, og har skapt stor uro på britiske universiteter.
Flere forskere med stipend fra det europeiseke forskningsrådet (ERC) har valgt å forlate Storbritannia, og etablerer seg i Norge med prestisjestipendene fra EU: Både UiT - Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen har rekruttert ERC-forskere.
Mange andre enn meg har dratt, selv om det ikke finnes statistikk på det ennå.
Skandinavia attraktivt
— Vi ble litt urolige etter folkeavstemningen i 2016, forteller Adriana Bunea.
Hun og ektemannen Raimondas Ibenskas hadde faste jobber ved University of Southampton. Begge de to er statsvitere, hun fra Romania og han fra Litauen.
De tenkte gjennom situasjonen, og vurderte mulighetene de hadde i Southampton, kontra det å flytte til et annet land.
— Vi så på Skandinavia som det mest attraktive området å dra til. Og så besluttet vi at vi ville forlate Storbritannia, og dra til et universitet der vi kunne fortsette arbeidet vårt, forteller hun.
Opprinnelig var planen å jobbe som akademikere i Storbritannia, men da Brexit ble utfallet av folkeavstemningen i 2016 ble utsiktene mørkere.
— På universitetet vårt begynte man å kutte i budsjettene. Man måtte ta høyde for at det kunne komme færre europeiske studenter til Storbritannia etter Brexit, forklarer hun.
Økende skepsis til utlendinger
Og mens alle var pro-EU i det svært internasjonale miljøet på universitetet, var stemningen en annen ellers i samfunnet.
— Når du gikk til frisøren fikk du stadig høre at vanlige folk trodde at det ville gå bra for Storbritannia utenfor EU. Og jeg ble svært overrasket da innehaveren av den lokale skjønnhetssalongen fortalte at hun håpte at alle utlendingene bare dro sin vei, forteller Bunea.
Selv har hun bodd i sju forskjellige land i løpet av de siste årene. Men i Storbritannia merket de en økende skepsis til mennesker fra andre europeiske land.
— Det begynte å bli litt ukomfortabelt å bo i England, forklarer hun, på grunn av holdningen til innvandrere.
Lite kunnskap om EU
Som ung, østeuropeisk kvinne så hun også inkonsekvensen i at pilates-læreren ønsket utlendinger bort, mens de aller fleste på kurset hennes var ikke-briter. Også universitetsstudenter hadde sterke meninger om alt som var galt med EU, selv om de hadde lite kunnskap om fakta.
Paradoksalt nok steg interessen for EU blant studentene kraftig etter folkeavstemningen, og det tidligere åpne EU-kurset måtte lukkes på grunn av for mange søkere.
Begge fikk jobb i Bergen
Faglig ble det også mindre interessant å jobbe videre, med dårligere muligheter for finansiering og samarbeid.
— Vi ønsket heller ikke å bruke de neste 20 årene av livene våre til å forske på Brexit, sier statsviteren.
Først fikk Raimondas jobb som førsteamanuensis på Institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen. Og etterpå fikk Adriana også jobb i Norge, utrolig nok ved det samme instituttet.
— Vi hadde vært forberedt på at vi måtte bo i forskjellige byer, og på å pendle, forteller hun.
Vi ønsket heller ikke å bruke de neste 20 årene av livene våre til å forske på Brexit.
Men fordi Bunea i fjor fikk tilslag på et av de virkelig store, europeiske forskningsstipendene, ERC Starting Grant, var Universitetet i Bergen også svært interessert i henne. Dermed tar hun med seg prosjektet sitt til Bergen, og bygger opp en forskergruppe med tre postdoktorer der.
Hun forsker på konsekvensene av partssammensatte utvalg i utformingen av politikk, og om denne fremgangsmåten fungerer som en demokratisering av teknokratier.
— Alle kollegene våre har gratulert oss, og kanskje særlig over at vi hadde intuisjonen til å dra tidlig, forteller hun.
Stemningen på britiske universitet er ikke den beste for tiden. Det er viktig å fremstå som attraktiv for studentene, som betaler rundt 100 000 norske kroner i avgift, dersom de kommer fra Storbritannia eller EU.
— Stemningen er ikke så optimistisk på britiske universitet.
Ikke bærekraftig
Og mens ledelsen investerer i «glitter» som skal tiltrekke seg studenter, er lønnsforskjellene innad på universitetene store. De mest kjente foreleserne kan forhandle seg til store lønnsøkninger, fordi de trekker studenter til studiet.
— Du ender opp i et system der noen har mye, mens andre har svært lite. Det ble slik at kollegene mine måtte vurdere om de ville være hjemme for å ta seg av barna, fordi de ikke hadde råd til å betale for barnepass, forklarer Bunea.
Som for mange andre østeuropeere har Storbritannia, sammen med USA, stått frem som et drømmeland for Bunea.
— Men jeg har måttet revurdere mitt syn på Storbritannia. Jeg vet ikke hvor bærekraftig det britiske universitetssystemet er på sikt, på tross av den svært høye statusen til en del av universitetene.
At norske akademikere har langt bedre arbeidsforhold er hun ikke i tvil om:
— Ofte tenker jeg at Europa, og heller ikke Storbritannia, har en sjanse i konkurranse med Norge.
Og som forsker i sammenlignende politikk har Bunea samlet empiri som støtter hennes analyse:
— Her i det norske samfunnet er det mye som stemmer, både når det gjelder utdanningssystemet og samfunnsinstitusjoner. Dere gjør god bruk av ressursene her.
Cambridge, Oxford, Birmingham - og Bergen
Men Bunea er ikke alene om å ta med seg et ERC-stipend og forlate det britiske universitetssystemet.
Iain G. Johnston fikk ERC Starting Grant for 2018. Han tok mastergrad i Cambridge, doktorgrad i Oxford, før han dro til Imperial College London, og deretter University of Birmingham. Men nå har han valgt å ta med seg EU-stipendet på 15 millioner kroner til Universitetet i Bergen.
– Brexit er absolutt en faktor i avgjørelsen om å flytte til Bergen, forteller Johnston til Khrono.
– Den ene siden av det gjelder det profesjonelle: Vi vet ikke hvordan Brexit vil påvirke forskningen, men det kan gå utover muligheten til å trekke til seg flinke folk. Mitt inntrykk er at stemningen er litt mer positiv nå. Det virker sannsynlig at Storbritannia vil ha en eller annen form for tilknytning til EU, også etter utmeldingen. Men Storbritannia har blitt et litt mindre åpent sted å være.
— Har du inntrykk av at folk flykter?
Jeg vil ikke si at folk flykter, men situasjonen påvirker folk dersom de står overfor et valg.
— Jeg vil ikke si at folk flykter, men situasjonen påvirker folk dersom de står overfor et valg, sier Johnston.
Selv er han gift med en norsk kvinne, som har bodd i Storbritannia. Men fremtiden for utlendinger bosatt i Storbritannia har også blitt mer usikker, ektefellen har begynt å undervise noe i Norge. Det har også vært en viktig faktor som har ført til at Johnston tar med seg prosjektet sitt til Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Prosjektet EvoConBiO vil prøve å forstå hvordan celler har utviklet seg ved å se særlig på organellene, som er en del av de indre celledelene. Johnston og kollegene vil bruke matematiske modeller og statistiske verktøy samt laboratorieforsøk for å skaffe ny kunnskap om celleutviklingen.
Fikk godt tilbud fra UiT
Professor Anthony G. Brown har også bidratt til å få et ERC Consolidator Grant verd 25 millioner kroner til UiT- Norges arktiske universitet. Men selv om Brexit medvirker til at Brown flytter, har andre grunner vært viktigere.
— Jeg har sterke familiære og personlige bånd til Norge: Jeg er gift med en norsk kvinne. Og dessuten fikk jeg et langt bedre tilbud fra UiT enn hva jeg kunne fått i Storbritannia, sier Brown til Khrono.
Ved å flytte til Norge får han 30 prosent mer å forske for, som et insentiv fra den norske staten.
— Brexit og en manglende tillit til at Storbritannia vil fortsette i ERC har vært en medvirkende faktor, sier Brown.
På universitetet vårt begynte man å kutte i budsjettene. Man måtte ta høyde for at det kunne komme færre europeiske studenter til Storbritannia etter Brexit.
— Hvordan preger Brexit-diskusjonen britiske universitet nå?
— De fleste akademikere håper bare at Brexit vil bli stanset etter en ny folkeavstemning. Eller så er de bare misfornøyde og motløse over situasjonen, sier Brown.
Interesseorganisasjonen for britiske universiteter, UK Universities, prøver å overbevise den britiske regjeringen til i det minste å fortsette som medlem av ERC.
— Men selv om vi fortsetter i ERC vil bortfallet av europeiske skolepenger og talenfulle forskere skade britisk forskning. Mange andre enn meg har dratt, selv om det ikke finnes statistikk på det ennå, sier Brown.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!