En redusering i antallet medisinstudenter i utlandet vil komme som en naturlig følge av at man øker antallet studieplasser i Norge, skriver Hanna Flood, leder Ansa, og viser til utredningen som er gjort for Grimstadutvalget. Foto: Siri Øverland Eriksen
En redusering i antallet medisinstudenter i utlandet vil komme som en naturlig følge av at man øker antallet studieplasser i Norge, skriver Hanna Flood, leder Ansa, og viser til utredningen som er gjort for Grimstadutvalget. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hvordan skal vi unngå legemangel i Norge?

Utenlands. Et kutt i studiestøtten til utenlandsstudenter er ikke løsningen, skriver president Hanna Flood i Ansa.

Grimstadutvalget har lagt frem sin rapport om fremtidens behov for medisinutdanning og leger i Norge. I anbefalingen ligger 440 flere studieplasser innen medisin i Norge, samtidig som studiestøtten til nordmenn som studerer medisin i utlandet bør kuttes. Siste del burde legges død så snart som mulig.

Vi kan ikke ha en situasjon hvor man politisk skal plukke ut enkelte universiteter som norske studenter ikke får støtte til.
Hanna Flood
President, Ansa

Først og fremst er vi veldig glade for at utvalget foreslår en opprydding i rutinene rundt hospitering på norske sykehus for medisinstudenter i utlandet. Det er en viktig erfaring for Norges fremtidige leger, og dessverre opplever mange i dag at bekjentskap og nettverk er den viktigste nøkkelen til en vei inn.

Et annet viktig moment som løftes i rapporten er hvor norske medisinstudenter skal utdannes i fremtiden. De aller fleste vil være enige om at antallet studieplasser i Norge er for lavt, og vi har gjennom WHO-koden forpliktet oss til å utdanne en større andel av våre egne leger. Utvalget anbefaler at vi skal utdanne 80 prosent i Norge, og at om lag 5-10 prosent skal utdannes i utlandet. Dette er ganske lite kontroversielt. Der utvalget derimot beveger seg inn i mer ulendt terreng er når de legger til grunn at det er et kutt i studiestøtten til utenlandsstudenter som må til.

Dette er Ansa svært kritiske til.

En redusering i antallet medisinstudenter i utlandet vil komme som en naturlig følge av at man øker antallet studieplasser i Norge. Dette er også hva Oslo Economics har lagt til grunn i sine utregninger på vegne av utvalget, noe utvalget har valgt å se bort ifra. Det er synd, av flere grunner. Alle norske praktiserende leger har tatt godkjente utdanninger som har ledet til autorisasjon. Forslaget til Grimstadutvalget vil trolig være et skudd i baugen for leger i Norge med utdanning fra universitetene som utvalget mener kommer til kort.

Vi kan ikke ha en situasjon hvor man politisk skal plukke ut enkelte universiteter som norske studenter ikke får støtte til. Skal vi kun sende filosofistudenter til Tyskland, og økonomistudenter til Kina, mens lærerutdanning kun kan tas i Norge og Sverige? Det må være en grense for myndighetskontroll, men denne grensen foreslår utvalget at vi tråkker over.

Mer enn 30 prosent av norske leger har medisinsk embetseksamen fra et utenlandsk universitet, og dette viser hvor viktig utenlandsstudentene er, og har vært, for det norske helsevesen. Det vil de fortsette å være, selv om vi når målene om at 80 prosent skal være utdannet i Norge.

Videre trekker Grimstadutvalget frem at kun en tredjedel av nyutdannede leger får LIS1 (i praksis erstatning for den gamle turnusordningen, ifølge Legeforeningen). Dette er den virkelige flaskehalsen i dagens system, som kanskje hadde fortjent at utvalget hadde utforsket mer radikale løsninger. LIS1 en forutsetning for å starte karrieren som lege, og dagens situasjon hvor så mange blir stående uten tellende legearbeid for videre spesialisering er uholdbar.

Våren 2019 var det 825 flere søkere til LIS1 enn det var plasser, og tallet vil trolig øke om det ikke settes inn tiltak snarest. Hvis vi skal unngå legemangel i Norge krever det både at Iselin Nybø sørger for flere studieplasser i Norge, samtidig som Bent Høie sørger for at flere får LIS1. Et kutt i studiestøtten til utenlandsstudenter er ikke løsningen.