Nå kommer anonym publisering for kontroversielle akademikere

«The Journal of Controversial Ideas» skal ifølge BBC lanseres tidlig på nyåret. Det nye tidsskriftet vil ha fagfellevurderte vitenskapelige artikler hvor forfatterne og forskerne kan være anonyme.

Jeff McMahan, professor i moralfilosofi ved Universitetet i Oxford, er en av flere initiativtakere. Forskerne som står bak initiativet mener at den frie intellektuelle debatten er hemmet av fryktkultur og selvsensur. Derfor vil de tillate at forskere som har ideer som vil gi dem trøbbel enten med høyresiden eller venstresiden, eller med sin egen universitetsadministrasjon, får muligheten til å publisere anonymt.

McMahan slapp nyheten om tidsskriftplanene i et radioprogram på BBC, «University Unchallenged», nylig.

Både jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) Anine Kierulf, førsteamanuensis Lars Gule ved OsloMet og førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU er i utgangspunktet sterkt skeptiske til anonym publisering, selv om de forstår begrunnelsen for inititativet.

Kierulf: Fallitterklæring

— Innen akademia - i alle fall i frie, ikke-autoritære regimer - er anonyme vitenskapelige artikler en fallitterklæring. Hele den vitenskapelige diskurs forutsetter mot til å fremsette også «upopulære» funn eller ideer. Uten dette, ingen reell vitenskapelig fremdrift, sier Kierulf til Khrono.

Hun viser likevel til at anonymitetsretten har vært grunnleggende for utviklingen av ytringsfriheten.

— Retten til å være anonym muliggjorde et større mangfold av ytringer, selv der opphavspersonen ikke ville stå frem, av frykt for reelle represalier, sier hun og viser til at en variant av dette er kildevernet, der kilder kan uttale seg om forhold anonymt, og der en ansvarlig redaktør kan holdes ansvarlig for det hen publiserer basert på disse kildene.

— Selv om jeg synes dette er en dårlig idé, er det ikke så vanskelig å forstå bakgrunnen for et slikt intitiativ. Kombinasjonen av incentiverperverterende målstyring i akademia og trangere offentlig rom for «avvikende» eller «krenkende» synspunkter kan ha svært uheldige konsekvenser for fri og åpen meningsbrytning, også for forskere, sier Kierulf.

Eikrem: Radikalt tiltak

Førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, Øyvind Eikrem, fikk reaksjoner fra flere hold etter at han lot seg intervjue av det høyreradikale nettstedet resett.no, rett etter drapene på mindreårige asylsøkere i Trondheim i høst.

— Anonym vitenskapelig publisering er jo egentlig et sykdomstegn, i en ideell verden burde det ikke være behov for dette, sier Eikrem, som synes at publisering under pseudonym virker radikalt.

— Men mange legger bånd på seg selv, og det kan faktisk være sterke grunner til det, sånn som verden og debattklimaet har blitt, sier Eikrem.

— Men i den demokratiske verden med akademisk frihet og ytringsfrihet, er det behov, eller marked for slike tidsskrifter?

— Det burde ikke være det. Men når det gjelder ytringsfrihet så er det noe alle er for hvis de blir spurt, men spørsmålet er om man klarer å leve opp til det, sier Eikrem, som legger til at han kjenner til en av initiativtakerne, Jeff McMahan, som en seriøs og innflytelsesrik filosof.

Gule: Utelukker ikke noe

Førsteamanuensis ved OsloMet, Lars Gule, blir ofte utsatt for nettroll i kommentarfeltene, men heller ikke han synes noe om ideen om anonym vitenskapelig publisering.

— Dette synes jeg høres særdeles uheldig ut, men jeg skal selvfølgelig ikke utelukke noe som helst, sier han.

Men Gule tror likevel at anonym publisering vil vil kunne føre til mer fake news og en enda tøffere tone i debatter, selv om det planlagte tidsskriftet legger opp til fagfellevurderte artikler av høy kvalitet.

— Når det gjelder kunnskapsproduksjon er tillit veldig viktig, og det må bety publisering under fullt navn, sier Gule.

— Vi er definitivt ikke snille med hverandre vi akademikere, heller. Men jeg tror ikke det blir noen mindre tøff tone med anonym publisering, sier Gule og mener at jo mer kontroversiell forskning, desto viktigere å bruke fullt navn.

— Men hva med forskere fra ikke-demokratiske land, kan det være en grunn til å bruke pseudonym?

— Det er klart at dersom det er en forsker fra Syria eller en Koran-forsker hvor det handler om at en blir utsatt for reelle trusler fra ekstreme muslimer, for eksempel, så kan jeg være enig i at anonym publisering kan være en måte, sier Gule, men han har likevel ikke tro på at anonymitet bør være regelen i et tidsskrift.

— Det bør heller være mulig å ta en prat med en redaktør i et åpent og anerkjent tidsskrift som helt unntaksvis kan publisere en anonym og viktig artikkel, sier Gule.

Ifølge BBC jobber nå inititativtakerne, som i tillegg til McMahan består av den australske filosofen Peter Singer og Francesca Minerva fra Universitetet i Gent, i Belgia, med å opprette et intellektuelt mangfoldig redaksjonelt styre for tidsskriftet. Redaksjonen vil ha med internasjonale representanter fra både høyre- og venstresiden, såvel som religiøse og sekulære tenkere, for å hindre at tidsskriftet blir assosiert med bestemte meninger, opplyser initiativtakerne.