Debatt ● Sondre Christoffer Karlsen Lie
Annus horribilis for jusstudentene
Tre av fire jusstudenter har slitt med stress under koronaåret. En av fire har vurdert å hoppe av eller utsette studiene. Juristforbundet frykter for konsekvensene om ikke studentene snart kommer tilbake til den normale hverdagen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Juristforbundet - Student gjennomførte nylig en undersøkelse om studiesituasjonen under koronakrisen. Rapporten viser svært tydelig at det siste året har vært krevende for landets jusstudenter og det er grunn til å tro at mye av det samme også gjelder andre studenter.
Vi studenter er en sårbar gruppe i den situasjonen vi nå står i. Mye fordi vi styrer hverdagen vår selv og fordi mange bor på trange hybler, som medfører at hjemmekontor er mer krevende enn for mange i arbeidslivet.
I undersøkelsen vår svarer hele 76 prosent at de opplever stor grad av stress i studiehverdagen og halvparten sier dette har økt under koronakrisen, særlig blant de som bor alene. Ikke uventet oppgir flertallet at undervisningen er vesentlig endret som følge av pandemien. Dessverre svarer over halvparten at de får et dårligere læringsutbytte enn tidligere.
I undersøkelsen vår svarer hele 76 prosent at de opplever stor grad av stress i studiehverdagen og halvparten sier dette har økt under koronakrisen, særlig blant de som bor alene.
Sondre Christoffer Karlsen Lie, leder av Juristforbundet - Student
Når over 60 prosent i tillegg sliter med motivasjon og konsentrasjon, sier det seg selv at dette er en trend som må snus før flere kaster inn håndkleet.
Tallene viser nemlig at flere har vært inne på tanken. Hver fjerde jusstudent har vurdert å slutte eller utsette studiene. Dette gjelder særlig første- og andreårsstudenter. Blant disse er det også flere som opplever økt stress, ensomhet og nedstemthet, noe som åpenbart har en sammenheng med koronakrisen.
Denne gruppen har gått glipp av fadderuker, tilstelninger og andre sosiale sammenkomster som gjør at man kommer inn i et miljø og får venner. Venner som er der gjennom hele studieløpet, og som mange har livet ut. I stedet har helt ferske studenter, nye i byen, studert alene på trange hybler over det ganske land.
Tilbudet for disse studentene må bedres. Det må på plass ordninger for undervisning i mindre puljer eller annet som bedrer situasjonen for disse særlige sårbare gruppene. Studiemiljøet er avgjørende for å trives og for å komme seg gjennom et krevende studium.
Videre viser undersøkelsen at fire av ti studenter har følt seg så bekymret eller nedstemt at de har hatt behov for å snakke med noen om det. Av disse har 27 prosent valgt å snakke med psykolog, mens de fleste andre velger å snakke med familie og venner.
Dessverre opplever bare 16 prosent at studiestedet har et godt nok tilbud. Det er for dårlig og kan få store ringvirkninger etter at koronakrisen er over. Økt satsing på samtalehjelp og mer informasjon om tilbudet som finnes må studiestedene ta tak i med det samme, enten fysisk eller digitalt. Videre må universitetene og myndighetene ta ansvar for at et bedre psykisk helsetilbud for studentene prioriteres.
Juristforbundet kommer selv til å gjøre det vi kan for å bedre situasjonen gjennom å arrangere etterspurte kurs, både i stressmestring og studieteknikk, men det er begrenset hva vi klarer alene. Vi forventer derfor at dette er noe studiestedene og regjeringen tar tak i og satser på, i mye større grad enn tidligere.
